– Omsorg er ikke kult for ungdom

Det har vært et stort problem å få flere unge til å søke Helse- og oppvekstfagslinjen på videregående skole. I dag søker omtrent elleve prosent av elevene fra et 10. klasse-kull seg inn på denne linjen på vgs.

- Dette er tall vi gjerne skulle sett var enda høyere, men vi må se realistisk på det. Vi tror ikke det går an å rekruttere særlig mange flere fra et ungdomskull til å velge dette programmet, sier Tonje Thorbjørnsen i Helsedirektoratet.

Hun er prosjektleder for Kompetanseløftet 2015, som er regjeringens handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving til helse- og omsorgssektoren i Norge.

Lærer ved Helse- og oppvekstfagslinjen på Bjertnes videregående skole i Nittedal, Tove Kittelsrud, har jobbet mange år som sykepleier før hun gikk over til stillingen som lærer. Hun ser hvorfor det er så utfordrende å rekruttere ungdom til sektoren.

- Omsorg er ikke ”kult” for ungdom, men for voksne er det mye mer givende, sier hun.

Hun mener at når man har passert 20-årsalderen og blir mer voksne så ser man verdi i yrkene. Da har man også passert det stadiet i livet hvor man føler presset for hvilken yrkesvei man skal velge.

- I tillegg er det svært få 16-åringer som har forutsetninger for å bestemme seg for hva de skal jobbe med når de søker videregående skole.

Den store utfordringen med å rekruttere flere unge til å velge denne veien, gjør at Helsedirektoratet mener det må settes inn sterkere krefter på voksenrekruttering - og rekruttering av menn.

- Vi er nødt til å rekruttere på et bredere grunnlag. Nå rekruttere vi nesten utelukkende jenter til videregående skole, og det er vanskelig å få unge gutter til å velge denne retningen, sier hun.

- Det er mer realistisk å rette oppmerksomheten mot voksne menn.

Les også:

• Satser på “Menn i helse”

Ti år å få fagbrev

Voksenrekruttering er blitt en viktig sak for Helsedirektoratet, men Thorbjørnsen innrømmer at den fremdeles er på et kritisk lavt nivå.

- Vi har et mål om årlig bruttotilgang på 4500 helsefagarbeidere i Norge, hvor 3000 av disse skal komme fra voksenrekrutteringen. Primært ønsker vi å rekruttere personer som allerede arbeider i tjenestene, men som ikke har formell helsefaglig utdanning, sier hun.

Utfordringen ligger her i å utdanne de ufaglærte i sektoren.

- Systemet for utdanning av voksne er svært dårlig tilpasset. Det er tungvint for voksne å oppnå fagbrev som helsefagarbeider fordi regelverket og systemet rundt voksenopplæring ikke er tilpasset målgruppen, sier Thorbjørnsen.

Se hva elevene ved Helse- og oppvekstfag på Bjertnes videregående skole lærer og hør deres erfaringer fra utdanningen her:

Helsesektoren i dag er preget av mye deltidsarbeid og få 100 prosent stillinger. Med kravet om fem års praksis før man kan ta fagbrev som helsefagarbeider som praksiskandidat kan det derfor ta mye mer enn de fem årene før ufaglærte kan ta fagbrevet. Thorbjørnsen sier at få har anledning til å gå gjennom et ordinært utdanningsløp på fire år på grunn av økonomi og andre forpliktelser.

- Det kan jo ta hele ti år for en deltidsarbeider å få nok timer til å kunne ta fagbrev, sier Thorbjørnsen.

- Her må det komme en effektiv og læringintensiv utdanningsmodell på plass, som ikke nødvendigvis teller timer eller måneder du skal gå i arbeid. Vi må sette fokus på læring, i stedet for å telle timer.

Tove Kittelsrud tror veien for rekruttering er via de voksne.

- Det er mange ufaglærte der ute som sitter på masse kompetanse. Her bør det settes inn krefter for å hjelpe disse til å ta fagbrev.

Omdømmet er en utfordring

Til tross for at Thorbjørnsen og Helsedirektoratet ser på det som en tøff oppgave å rekruttere flere fra et ungdomskull til helse- og oppvekstfag på videregående har de definitivt ikke gitt opp.

Rekrutteringskampanjen ”Bli Helsefagarbeider” har pågått i fire år, hvor det har blitt gjort store undersøkelser på mange skoler. Dette har gitt Helsedirektoratet mye informasjon om hvor utfordringene ligger.

- Det vi tror og vet er at omdømmet til sektoren betyr mye. Helsesektoren er preget av et inntrykk av lav lønn, lav status, tungt arbeid og mye deltid. Det trekker naturligvis veldig ned. Det er også en del som tenker at man i denne sektoren må drive med mye kroppsvask og lignende, og det er det mange som tenker er ekkelt, sier Thorbjørnsen.

- I tillegg er det heller ikke positivt når det media forteller er at eldre og hjelpetrengende ikke får eget rom eller ikke har vært ute på tre uker, og at de ansatte i sektoren må løpe seg i hjel på jobb.

Utfordringene er mange, men informasjonen om disse utfordringene har vært til stor hjelp.

- Det som er viktig for oss er å knuse mytene om denne sektoren. Jeg sier ikke at det ikke er svakheter, men vi vil ikke at det skal tegnes et bilde som er dårligere enn det det faktisk er, sier Thorbjørnsen.

- Det er viktig for oss å nå ut til ungdommen med hvor meningsfullt dette arbeidet er: At man hjelper andre medmennesker.

Ingen av 10. klassingene Mathilde Bratlie (15), Ida Thomassen (15), Frida Norderhaug (16), Ayan Ibrahim (15) og Oda Makumbi (15) fra ungdomskolen Fyrstikkalléen 21 har søkt Helse- og oppvekstfag som sitt førstevalg. Dette begrunner de med at de ønsker å ha flere muligheter etter endt videregående utdanning.

- Jeg vurderte helse- og oppvekstfag fordi jeg liker å hjelpe mennesker, men for meg er det viktig å få generell studiekompetanse hvis jeg ønsker å studere noe annet når jeg er ferdig med videregående, sier Frida (16).

Mister mange til påbygg

Av elevene som går på Helse- og oppvekstfag på VGS er det omtrent 15 prosent som søker seg til lærlingplass etter VG2. Av de som velger Helsefagarbeider på Vg2 er det ca. 60 prosent som velger å gå ut i læretid.

- Vi skulle helst sett at hundre prosent søkte seg til læretid, men det er dessverre ikke realistisk, sier Thorbjørnsen. En av årsakene er at det er elever som ikke kvalifiserer til en læreplass, men det største problemet er at mange elever hopper av og går over til et studieforberedende påbyggsår på Vg3 for å få studiekompetanse.

- Dette er en bekymring for oss. Vi trenger at folk fullfører, sier Thorbjørnsen.

Elever F21Verken Mathilde Bratlie (15), Ida Thomassen (15), Frida Norderhaug (16), Ayan Ibrahim (15) og Oda Makumbi (15) har søkt seg til Helse- og oppvekstfag. Generell studiekompetanse er den viktigste årsaken. Foto: Christina Paulos Syversen
Hun legger til at det ofte er tøft for elevene som velger det studieforberedende påbyggsåret.

- Det er mange som kommer ut med dårlige resultater etter dette året fordi det er et tøft år. Jeg tror de hadde stått bedre dersom de hadde fullført læretiden og tatt fagbrev, for å deretter ta påbyggingsåret etter dette.

Allikevel forstår hun at mange velger denne veien, og for mange er det også det rette valget. Dette gjelder blant annet de som ønsker å utdanne seg som sykepleiere etter videregående, hvor man trenger generell studiekompetanse for å komme inn på studiet.

- Det er mange dette går bra for. Det er som oftest de som har en plan og deretter klarer å komme seg inn på sykepleierstudiet.

De fem 10. klassene ved F21 er helt klare på hva de hadde valgt dersom de hadde gått Helse- og oppvekstfag.

- Vi hadde valgt påbygg. Læretid hadde aldri vært et alternativ, fordi det er viktig å få studiekompetanse. Det gir mye større muligheter, sier de enstemmig.

Et fortrinn med helse- og oppvekstfag

I Tove Kittelsruds Vg2-klasse på Bjertnes går det seks elever. De har valgt ulike veier videre etter Vg2.

- Jeg har lyst til å videreutdanne meg og derfor har jeg søkt studieforberedende neste år, sier Victoria Bekkeli (17).

Hun ønsker å bli sykepleier og da trenger hun generell studiekompetanse for å komme inn på studiet. 17-åringen er sikker på at hun vil ha et fortrinn på sykepleierstudiet fordi hun har gått Helse- og oppvekstfaglinjen.

- Jeg har mange venninner som også vil bli sykepleiere, men de går på studiespesialisering. De må jo starte med helt blanke ark på dette studiet, mens jeg allerede har lært mye og hatt flere praksisperioder i løpet av videregående, sier hun.

Hennes klassevenninne Martine Bjella har søkt seg lærlingplass til høsten.

- Jeg kan tenke meg å ta en videreutdanning senere jeg også, men stresser jeg ikke med.

Jeg vil ut i læretid og jobbe noen år før jeg tenker på veiene videre, sier hun.