Retningslinjene som ikke følges

• LES OGSÅ: Ett måltid mindre om dagen førte til underernæring
• LES OGSÅ: Stoppeklokker og rapporter
• LES OGSÅ: – Alt for få kliniske ernæringsfysiologer i kommunene

I 2009 ga Helsedirektoratet ut nye nasjonale retningslinjer for hvordan underernæring skal forebygges og behandles. Retningslinjene slår fast at alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko når de blir innlagt på sykehjem eller innvilges hjemmetjenester. Pasientenes ernæringsstatus skal deretter vurderes månedlig.

I følge retningslinjene skal personer i ernæringsmessig risiko ha en individuell ernæringsplan, og dette skal føres i pasientens journal.

Journalen har gjennomgått 58 tilsynsrapporter fra 2010 til 2013, hvor Helsetilsynet og fylkesmenn har sett på kommunenes tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre som mottar hjemmetjenester. Gjennomgangen viser at 43 av kommunene har avvik, altså brudd på regelverket når det kommer til ernæringsarbeidet for eldre med hjemmetjenester, mens syv kommuner har fått en merknad.

Noen av avvikene som går igjen i flere kommuner, er at helsepersonell ikke har kjennskap til retningslinjene fra 2009, at pasienter ikke veies ved innvilgelse av hjemmetjenester og at det ikke finnes rutiner for å følge opp ernæringsstatus.

Se oversikt over tilsynsrapportene i det interaktive kartet:


 

Undersøkelse støtter Helsetilsynets funn

I 2011 ble det gjennomført en undersøkelse om mat og måltider i hjemmesykepleien ved Høgskolen i Østfold. I undersøkelsen kommer det fram at ernæringsarbeid har blitt en viktig del av hjemmesykepleiens hverdag, men at mye kan tyde på ernæring er et forsømt område.

Undersøkelsen viste at en av tre ledere og omtrent halvparten av helsepersonellet oppga at det sjelden eller aldri gis kostveiledning eller undervisning om kost til brukere i hjemmesykepleien.

Kun en av tre helsepersonell kjente til de nasjonale faglige retningslinjene for underernæring, mens to av tre ledere hadde kjennskap til retningslinjene. Over halvparten av lederne svarte at hjemmesykepleien ikke har rutiner for å vurdere brukernes ernæringstilstand.

– Et sårbart område

Helsetilsynet satte i gang tilsynet på underernæring hos eldre i 2010, i sammenheng med et større, landsomfattende tilsyn som så på tjenestene til eldre i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Wenche SkjærALVORLIGE FUNN: Wenche Skjær i Helsetilsynet mener at det er alvorlig at så mange kommuner har avvik og merknader når det kommer til ernæringsarbeid. Foto: Helsetilsynet– Ernæring var ett av temaene som ble valgt, fordi vi visste at dette var et sårbart område, sier Wenche Skjær, seniorrådgiver i Helsetilsynet.

I 2011 kom en samlerapport fra Helsetilsynet som oppsummerte tilsynene som var gjennomført i 2010. Den konkluderte med at det er en reel fare for at eldre med ernæringsproblemer ikke blir fanget opp av kommunens tjenesteapparat, og at de dermed ikke får nødvendig hjelp til å få dekket sitt grunnleggende behov for mat og drikke.

– Funnene fra tilsynene viser at kommunene har en jobb å gjøre dersom ernæring skal behandles på en forsvarlig måte, sier Skjær.

Kan gjelde flere kommuner

– Er det grunn til å tro at alle de andre kommunene som ikke har hatt tilsyn også kan ha avvik når det kommer til ernæringsarbeid?

– Gjennom tilsynet så vi at det var gjennomgående lite fokus på ernæring, så det er grunn til å tro at dette gjelder flere kommuner enn de som ble undersøkt. Men vi kan ikke generalisere, og jeg vet at noen kommuner har tatt tak og jobber godt med ernæring, sier Skjær.

– Det er fylkesmennene som bestemmer hvor tilsynet skal gjennomføres, og de velger ofte kommuner hvor de tror at ikke alt fungerer som det skal. Det derfor kan være i overkant mange negative funn, legger hun til.

Skjær mener at det er alvorlig at 43 av 58 kommuner har avvik og at ytterligere syv kommuner har merknader når det kommer til forebygging og behandling av underernæring.

– Dette er en stor andel. Men samtidig må man huske på at slike tilsyn er en systemrevisjon, så de ser på hvordan kommunenes ledelse styrer ernæringsarbeidet, ikke hvordan den enkelte pasienten behandles. Selv om det er avvik i 43 kommuner, betyr ikke det at alle eldre som mottar hjemmehjelp i disse kommunene er underernærte og ikke får mat, sier hun.

Mangelfull kompetanse

Smedshaug.jpgÅRSAK: Guro Berge Smedshaug i Helsedirektoratet tror at mangelfull kompetanse blant helsepersonell kan være en forklaring på at retningslinjene ikke følges. Foto: Marit GrøtteGuro Berge Smedshaug i Helsedirektoratet bidro til utviklingen av retningslinjene som kom i 2009. Hun mener ikke at retningslinjene er for kompliserte og lange til at helsepersonell kan ta de i bruk, men hun tror at mangelfull kompetanse blant helsepersonell kan være en forklaring på at retningslinjene ikke følges.

– I utdannelsen er det svært varierende hva sykepleiere lærer om ernæring. Man må ha grunnleggende kunnskap for å kunne omsette retningslinjene i praksis, sier Smedshaug.