- Tagging skal ikke være stuereint

– Der er «Blåstreken».

25 år gamle «Petter» peker på en blå strek tegnet over taggen «730», på en liten murflate under et butikkvindu i Bogstadveien på Majorstuen.

– Han bare maler en blå strek over andre sin tag, sier «writeren» lattermildt.

«Petter» tar oss med ut på gata. Han peker ut taggernes kjennemerker som dekker både vegger og tak over hele Majorstuen i Oslo. Store og små, navn med tusj, store «piecer» med sprayboks og rissede vinduer. Som en hauk ser han selv de minste signaturene i bybildet. Når han sitter på toget eller T-banen er han nesten umulig å få kontakt med, sier han. Hver eneste kvadratcentimeter med offentlig flate er et potensielt nedslagsfelt for taggerne.

I løpet av 13 år med sprayboks i hånda har graffitiinteressen blitt til en mer eller mindre lovlig hobby. I dag har han en god jobb og bor sammen med kjæresten. Ifølge han selv er «crewet» hans lite aktivt og han sprayer ulovlig kun et par ganger i måneden.

«Petter» ønsker å være anonym og han vil heller ikke å gjengi signaturen sin, fordi det er upopulært innad i miljøet. Informasjonen kan også knyttes opp mot det han har malt ulovlig.

Første natt på glattcelle

Som liten «sneip» i et landbrukstettsted i Akershus ble 25-åringen introdusert for alt det samfunnet mente han ikke skulle gjøre.

Bare 12 år gammel dro «Petter» sammen med to kompiser på nye eventyr til vanntårnet i bygda. Her fant de tre brukte spraybokser slengende på bakken, og de ivrige guttehendene snappet raskt opp boksene og sprayet noen krusseduller på vanntårnet.

«Petter» ble først ordentlig hekta på graffiti noen år senere da hip-hop kulturen gjorde inntog blant ungdomsmiljøet i bygda. «Alle» begynte med breakdance, rapping, skateboard og graffiti. Som 17-åring flyttet han til Oslo der graffitimiljøet var i full oppblomstring.

Kun én gang i løpet av 13 år har han blitt tatt for å tagge ulovlig. Full og med sprittusjen i hånda gikk han løs på toalettveggene på et utested i Oslo. Også murbygningene i Karl Johan fikk smake tusjen. Som ung tagger hadde han brutt en av miljøets uskrevne regler:

– Jeg var på fylla og man skal ikke tagge når man er full. Da blir du langt mindre forsiktig og sjansen for å bli tatt er større, sier han.

Graffiti_blåstrekenBLÅSTREKEN:730 er et av Oslos mer aktive taggecrews. På bildet har en annen tagger kalt Blåstreken lagt igjen sitt kjennemerke over gjengens tagg. Morgenen etter våkner han på glattcelle. Som taggere flest nekter han for å ha gjort noe som helst, men «Petter» vet godt at vekterne på utestedet tok han på vei ut av toalettet med maling på henda og et halvt gram amfetamin i lommeboka. Etter noen seige morgentimer på politihuset tilstår den unge taggeren ugjerningene og slipper unna med en bot.

25-åringen smiler over hendelsen den dag i dag.

– Det er jo den eneste gangen jeg er blitt tatt, og jeg er langt fra noen kjeltring, forteller han.

Han angrer ikke på at han begynte med graffiti, og han tror han kommer til å fortsette.

– Det er jo på en måte et opprør. Alt skal være ulovlig i detta brunostlandet. Ungdommen skal gå på ski, og spise brunost. Før var snowboard ulovlig i bakkene og skateboard på gata, slik er det med graffiti også. Men jeg skjønner godt at det er motstandere, det er jo ikke alt som er fint, sier han.

– Bruker alt av tid og penger

AnonymHan har egen sekk hvor han oppbevarer spraybokser og en jakke han bare bruker når han maler. Slik skiller han sitt helt vanlige liv i vanlig jobb og den hemmelige graffitivirksomhetet.Selv om situasjonen har roet seg siden 1990-tallets steile fronter mellom taggerne og politiet, mener «Petter» at miljøet fortsatt er høyst levende den dag i dag.

– Det er omtrent 50 «crews» som maler i Oslo i dag, og mange maler også alene. Flere har dette som en livsstil og de vier all sin tid til å tagge, sier han og fortsetter:

– De mest aktive malerne har ikke en vanlig jobb. De bruker alt av tid og penger på å få opp de største piecene på de drøyeste stedene, men her er det kun snakk om et titall taggere. De fleste av oss har mer dette som hobby eller interesse og er langt fra så aktive, sier «Petter».

Men selv om miljøet ikke har latt seg knekke i løpet av 30 års levetid, mener «writeren» at det finnes færre av de mest aktive og harde taggerne, og at miljøet har myknet opp.

For lite undergrunn

Graffiti_en tagger blant ossYNGER GARDE:Tagging er mest utbredt blant gutter i alderen 15 til 25 år, ifølge byrådet. “Petter” tok i sin første sprayboks som 12 åring.Selv er han irritert på hvordan taggermiljøet har utviklet seg. «Petter» mener miljøet har myknet for mye opp og det ikke er riktig at ting ikke lenger bare skjer på gata.

– Graffitien blir fjernet så fort, og mange legger ut alt de lager på sosiale medier. Et slagord er «in it for the game, not for the fame». Det er alt for mange som bryter med det og vil ha oppmerksomhet utenfor miljøet. Tagging skal ikke være stuereint, men undergrunn. Før turte ikke folk gå i nærheten av de lovlige veggene, nå tar de med seg ungene for å kikke, sier han.  

Men selv om «Petter» ikke liker hvordan miljøet har utviklet seg de siste årene, tror han ikke noe kan sette stopper for «undergrunnskunsten».

 – Den kommer bare til å utvikle seg. Det utvikler seg nye stiler og det blir stadig mer kreativt. Det er ikke mulig å stanse graffiti.