Hekta på livet

Brumunddal. Et lite rom med treningsapparater leder inn til et stort lyst rom på Treningskompaniet. På den ene langsiden av rommet står tredemøller plassert på rekke og rad. En svak eim av gummi hengende i luften. På den ene av tredemøllene løper en muskuløs mann med et usedvanlig bredt glis. Han veksler mellom rask gange i fire minutter, før han setter opp farten og løper intensivt ett minutt.

Etter seks pass stiger han av mølla. Ansiktet er rødt, men det brede smilet er fortsatt på plass. Han går bort til en papirdispenser som henger på en stolpe midt i rommet, og tørker den rennende svetten av ansiktet. Mannen er 43 år. I Tronds familie finnes det flere tilfeller av hjerteproblemer på farssiden. Lite vitner om at Trond selv for seks år siden fikk akutt hjertesvikt. Høyre hjerteklaff fungerte ikke, og han ble satt på venteliste til hjertedonor.

Intensiv intervalltrening

Siden den første hjertetransplantasjonen ble gjennomført i Norge, har tradisjonen vært at pasientene rådes til å trene relativt forsiktig. Dette er fordi det nytransplanterte hjertet mangler nerveforsyning, og pasientene har derfor høyere hvilepuls, langsommere stigning av pulsen under belastning, lavere maksimal puls og langsommere normalisering etter endt belastning. Intervalltrening innebærer raske skiftninger i hjertefrekvens og har derfor blitt ansett som uegnet for hjertetransplanterte.

Nyere forskning viser derimot at intensiv intervalltrening kan ha en positiv effekt. Denne form for trening har vist seg å gi overlegne resultater sammenlignet med mer moderat trening. Ingen av studiene har rapportert om uønskede hendelser i forbindelse med treningen. En ny dansk studie fastslår for eksempel at gjennom en undersøkelse på 16 stabile hjerte-transplanterte pasienter, endret helsetilstanden seg gjennom intensive intervall. Ved intervalltrening fikk pasientene bedre kondisjon, bedre hjertefunksjon og lavere blodtrykk.

Det er ukjent hvorvidt intervalltrening bidrar til lengre transplantert liv. Men studieresultatene har bidratt til at de kan anbefale slik trening til de som ønsker det. Ifølge Universitetssykehuset foretrekker likevel de fleste transplanterte andre treningsformer.

Nytt hjerte

Høsten 2013. Klokken er 21.35. Trond sitter og ser første omgang av en fotballkamp da telefonen ringer. Han kjenner med en gang igjen nummeret fra Rikshospitalet. Etter syv måneder på venteliste har Trond fått en hjertedonor, og operasjonen er satt til neste morgen klokka 05.30.

Trond får tak i en taxi, og kjører straks avgårde fra Brumunddal. Med seg i bilen har han søsteren sin. På denne tiden drev de på med sprengningsarbeid på E6. Dette stopper opp slik at Trond og taxien kommer igjennom alene. På turen sitter Trond og gleder seg. Han hadde nesten gitt opp å få den telefonen fra Rikshospitalet.. Nå ser han frem til å få livet tilbake. Han er gira. Endelig.

Det er ikke før han ankommer Oslo og ser Rikshospitalet at han reagerer på hva som venter han der inne.

— Jeg er jo ikke gæren i huet heller. Man tenker på at man skal sprettes opp og opereres.

Trond kommer inn på akutten. Han steriliseres og barberes på brystkassa. Så får han beskjed om at operasjonen er fremskyndet med en og en halv time. Herfra rekker han ikke grue seg mer før han blir lagt på en seng, og trillet inn på operasjonssalen. Han fleiper litt med anestesilegen, før han legges i narkose og operasjonen settes i gang. Åtte timer senere våkner han opp og kan puste for første gang på lenge.

Trond Sørensen 2.jpg

Først i Norden

Den første hjertetransplantasjonen i Norden ble gjennomført ved Rikshospitalet i 1983. Siden den gang har det blitt gjennomført 820 hjertetransplantasjoner. 400 av de transplanterte lever idag, deriblant den første hjertetransplanterte. Dette forteller Arne Kristian Andreassen, kardiologisk konsulent ved Universitetssykhuset, til oss per mail.

I Norge finnes det nær 30 donorsykehus i Norge. Disse melder inn potensielle organer fra pasienter som enten er erklært død eller hjernedød, men som holdes i live ved hjelp av respirator eller lignende apparater. Ventelisten benyttes for å vurdere to hovedkriterier; blodtype og størrelse på hjertet. Samme kjønn er også fordelaktig. Hvilken donor som passer den enkelte pasient avgjøres internt av en kardiolog.

Andreassen forteller at de kjekkeste er oppe og går andre dagen, men her er det store variasjoner avhengig av operasjonsresultat, donor og alder. Rikshospitalet friskmelder pasienter som har et arbeid å gå til etter tre-seks måneder.

I forkant av operasjonen hadde Trond innfunnet seg med at det kunne gå begge veier. Enten fikk han et nytt hjerte, eller så ville han bli for dårlig slik at muligheten ble utelukket.

— Man merker selv at det ikke er lenge igjen. Man blir innforstått med at det kan gå begge veier. Etter dette oppgjøret var jeg ikke redd lenger. Jeg følte jeg hadde hatt et godt liv, og angret ikke på noe.

«Får jeg tatovere meg?»

Trond våkner opp i et åpent rom. Han ligger han på barnerommet på sykehuset, og hører gråtende spedbarn rundt seg. Det lindrer smerten.

— Jeg tenkte på hva de har vært igjennom, og fikk heller sympati med dem. Da tenker du ikke på deg selv lenger, sier Trond.

Trond våkner opp med dren og polstra brystkasse. Fem streker nedover brystkassa vitner om hva han nettopp har vært igjennom. Det første Trond spør om er om han får lov til å tatovere seg.

— Kirurgene hadde aldri fått det spørsmålet før. «Nei, du må bruke sprittusj» svarte de, sier Trond og ler.

De første tre ukene var det vondt å gjespe og puste. Å reise seg opp er tabu. Etter snaut tre uker var han hjemme og gikk igjen. I forkant av operasjonen hadde Trond gått på medisiner som styrte pulsen hans. Å puste var tungt. Trond sammenligner det med å puste i en badstu. Etter operasjonen føltes pusten for første gang på lenge ikke som et hinder. I gleden gemte han nesten at han hadde fått nytt hjerte.

— Jeg kunne løpe uten å merke pulsen i det hele tatt, men to minutter senere kom den og jeg måtte sette meg ned.

Trond Sørensen.jpg 

Alltid vært aktiv

Treningskompaniet. Trond løfter opp to løsvekter. Musikken fra høyttalerne oppe i takhjørnene i lokalet strømmer lavt ut i rommet. Entusiastisk forteller han hvordan øvelsen skal utføres. Han kjører ti repetisjoner, så pause, før han gjentar hver øvelse tre ganger. Det virker som han tar dette som en lek. Latteren sitter løst.

Trond har holdt på med idrett siden tiårsalderen, og har utdannelse fra idrettshøgskolen. For øyeblikket jobber han deltid som personlig trener, og instruktør to halvtimer i uka. Han hjelper også til på fritiden. Han hater å sitte stille. Som trener har han en holdning om at alt kan trenes opp. Men på en smart måte, særlig med alderen.

Siden tidlig nittitallet har Trond konsentrert seg mer om styrketrening. Som de fleste andre, startet Trond treningen fordi han ville gjøre noe med kroppen sin. Han ville bli sterkere, og siden han ikke var så høy ville han ta igjen på andre punkter.

— Jeg husker jeg og noen kompiser startet sammen. Forskjellen var at jeg fortsatte mens de andre ga seg etter hvert. Siden har det vært livsstilen min, smiler Trond.

For ti år siden holdt Trond litt på med bodybuilding. I dag er han totalt ferdig med konkurranse. Før måtte han være best. Nå tenker han mer på seg selv, og hvilken treningsform som passer ham. Etter så mange år med trening har Trond lært at alle er forskjellige. Øvelsene må tilpasses personen.

Bli med Trond på intervalltrening i videoen under.

Få begrensniger

Etter styrkeøvelsene går Trond målrettet ut i naborommet for å kjøre intervaller på mølla. Tredemøllene står på rekke og rad bortover den ene halvdelen av rommet. Store vinduer langs hele langsiden av veggen slipper inn det beskjedne formiddagslyset som er utenfor. Trond forteller at det han har savnet mest under sykdomstiden er det å løpe.

Trond har ikke merket store begrensninger etter operasjonen ennå, men har det alltid i bakhodet at han ikke skal gi alt og presse seg over evne. Han har satt seg et mål om at om tre år skal han være tilbake i samme form som før operasjonen. Han tror ikke han må trene mer for oppnå det, men heller mer effektivt.

— Jeg vet det går saktere å se resultater av treningen nå enn før operasjonen, men snart har jeg nådd dette målet, etter ett år. Jeg er stort sett i den formen jeg vil nå, og her vil jeg ligge resten av livet.

Hvert år må Trond inn til Rikshospitalet for å ta en full sjekk. Hver tredje måned må han også ta blodprøver som sendes til Rikshospitalet for sjekk av virus. For transplantasjonspasienter er det alltid en fare for virus og avstøtning av hjertet. Pasientene er mest utsatt de første ukene og månedene. Vannkopper, lungebetennelse og influensa er typiske eksempler på hva de lett pådrar seg grunnet medisinene som svekker immunforsvaret.

Positive testresultater

Etter treningsøktene henter Trond frem en liten konvolutt. Stolt viser han frem et skriv fra Rikshospitalet. Da han var på Rikshospitalet nylig og gjennomførte en test, fikk han et oksygenopptak på 96 prosent. Forventet oksygenopptak hos hjertetransplanterte har stort sett vært 50-70 prosent av det som er forventet hos friske. Andreassen forteller imidlertid at de har hatt pasienter med opptil 120 prosent forventet oksygenopptak. Trond tror noe av grunnen til hans gode testresultater er hans aktive livsstil.

På Rikshospitalet er Trond nå med i et nytt skandinavisk forskningsstudie. Tidligere er det blitt forsket på intervalltrening blant hjertetransplanterte etter ett år. Den nye studien sammenligner effekten av intervalltrening med moderat trening hos pasienter som er nyopererte. Studien er ikke ferdig ennå, og foreløpig kan Rikshospitalet kun anbefale intervalltrening for pasienter etter ett år. Trond føler seg likevel ikke som et forskningsobjekt.

— Jeg føler heller at man hjelper. Jeg klarer å sette av en uke av livet mitt for å ta tester. Såpass kan man gi tilbake, sier han.

Trond tror også studien han er med i har bidratt til å få han raskt tilbake til sin normale form. Han synes det er bra med en forskningsstudie som får pasientene ut i intervalltrening to-tre måneder etter transplantasjon, og støtter seg bak forskningen. Han tror ikke han hadde vært i like bra form om han skulle ventet ett år. Likevel påpeker Trond at han tror resultatet av operasjonen også avhenger litt av tilfeldigheter, og ikke bare trening. Som med trening generelt skal man ikke trene seg selv i senk om man er dårlig.

Trond trente ikke intervall før. Da jogget han heller, men han har sett at intervalltrening får kondisjonen raskere tilbake. Han føler det er mer effektivt slik at han kan bruke tiden på andre ting også.

Trond Sørensen 4.jpgViktig med trening og kosthold

Etter treningen tar Trond turen ned til sin stamkafé i Brumunddal sentrum. Her får han sin egen spesialrett. Kylling og grønnsaker, men uten saus forteller Trond mens han smiler lurt. Han bestiller ikke retten sin nå. Han er mer engasjert i å fortelle om sin livsstil. På grunn av medisinene som Trond må ta, har han også en høyrisiko for diabetes og hudkreft. Det bekymrer ikke Trond. Han tror kostholdet og treningen stod for at han hadde et godt immunforsvar i utgangspunktet. Han lever som normalt, men tar enkelte forholdsregler.

— Det har alltid vært livsstilen min. Jeg liker ren mat som jeg lager selv. Sukker prøver jeg å holde meg unna. Bortsett fra fruktsukker. Vikinger levde jo på det før, og de tenker jeg var i knallbra form, sier han og ler.

Trond bruker ikke lettprodukter. Han drikker stort sett vann eller kaffe, men tar seg en øl en gang i blant.

— Jeg liker ikke potetgull. På operasjonsdagen hadde jeg så lite saltverdier i kroppen at jeg jeg ble gitt potetgull. Det var som å sleike en sandørken. Siden har jeg ikke hatt lyst på det.

Trond mener det er viktig med positive tanker, men har forståelse for at mennesker reagerer forskjellig. Trond er hva han selv kaller fersk i gamet. Derfor føler han det blir feil å prøve å spre optimisme til pasienter som gjorde det for 15 år siden, men håper det inspirer.

Trond tar seg til hjertet og smiler. Han lever med en fin tanke: at det nye hjertet nesten er bedre enn det han hadde i utgangspunktet. Med et glimt i øyet forteller Trond at han nå er hekta på livet. Han føler folk altfor ofte er opptatt av jaget etter penger. Trond har ifølge seg selv alltid hatt en positiv holdning, men har i etterkant av operasjonen fått en dypere forståelse av hva som er viktig i livet.

— Det er ubeskrivelig herlig. Jeg har fått et nytt syn på livet. Jeg forstår meg ikke på karrierefolk som brenner seg ut. For hva? Om kroppen kjøres for hardt, hva skal man med pengene da?

En aktiv fremtid

Da Trond fortsatt er ganske nylig operert, har han ikke kunnet reise særlig langt utover Norge. Siden Rikshospitalet er de eneste som utfører hjertetransplantasjoner er de også de eneste som kan behandle ham om noe skulle skje. Likevel prøver han å reise når han kan. I sommer var Trond på topptur i Lofoten. Neste sommer håper han på å få gjort en ny tur, samt en tur til Vestlandet.

— Jeg ble forelsket! Det var en fin mestringsfølelse å komme opp på en topp. Man er over tåkeskyene og ser utover havet. Jeg elsker sjølukten, sier han opprømt.

Turen til Lofoten var den første ferien siden 2007. Han håper også å kunne gjennomføre en tur til Østerrike, for å kjøre på ski igjen. Dit har han alltid hatt lyst til å dra. Solferie er utelukket. Han må være en plass han kan være aktiv.

Trond er med i foreningen for hjerte- lungetransplanterte (FHLT). Hvert år arrangerer FHLT egne EM og VM. Om to år er det EM i Sverige. Trond vurderer å være med.

— Jeg har ikke vært med før da jeg fortsatt er en fersk transplantasjonspasient og ikke har kunnet presset meg. Nå tenker jeg “kjør VM!”, avslutter Trond.