Roper varsko om forhold i kvinnefengsel

– Vi mener det er så kritisk at vi ikke hadde noe annet valg, sa sivilombud Hanne Harlem til NRK etter et uanmeldt besøk i Bredtveit fengsel i mars. 

Etter besøket varslet hun om kritiske og livstruende forhold. Det førte til at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sendte inn ønske til justiskomiteen om en høring vedrørende kvinnelige innsattes forhold.

Sivilombud Hanne Harlem opplyste til NRK etter besøket at det var behov for akutte tiltak for å hindre tap av liv, og for å sikre de innsattes mest grunnleggende behov. Hun var blant annet bekymret for fengselets bruk av isolasjon og belteseng på sårbare innsatte.

Onsdag opplyste VG at regjeringen vil gi 15 millioner ekstra til kvinnefengsler som har hatt store utfordringer med de innsattes psykiske helse.

Økning av psykisk uhelse

Julie Solhaug er 24 år gammel og bosatt i Meløy kommune i Nord-Norge. Hun har de siste fire årene vært inn og ut av ulike fengsler hvor hun har sonet flere dommer for vold, trusler og ildspåsettelse. Den siste dommen sonet hun på Bredtveit fengsel, noe som ifølge henne selv satte dype spor.

– Tidligere har jeg begått kriminalitet for å bli pågrepet og havne i fengsel, fordi det å sitte i fengsel tidligere har vært en trygghet for meg. Etter de siste seks månedene i Bredtveit fengsel er jeg skremt kriminalitet, sier hun.

Solhaug har hatt psykiske problemer i over ti år, og forteller flere historier fra fengselet hvor hun opplevde at hun ikke ble sett.

– Hvis jeg ringte og sa at jeg trengte noen å snakke med, ofte på natta, opplevde jeg at de ikke hadde tid, hevder hun.

Bredtveit fengsel kan på grunn av sin lovbestemte taushetsplikt ikke uttale seg om enkeltsaker. Generelt kan de påpeke at det de senere årene har vært en stadig økning av innsatte med stor grad av psykisk uhelse i norske fengsler.

– Dette er kriminalomsorgen ikke rigget til å håndtere, og parallelt med at døgnplasser i psykiatrien er kuttet har det skapt utfordringer ved at flere psykisk dårlige personer blir sittende i fengsel, forteller assisterende fengselsleder i Bredtveit fengsel, Christian Fjæra Eng. 

Vil gå til sak

Ifølge Solhaug vil hun sammen med advokat Svein Kjetil Lode Svendsen i Elden Advokatfirma etter hvert gå til sak for brudd på menneskerettighetene på grunn av det hun mener hun opplevde i Bredtveit fengsel.

– Hun har gitt uttrykk for at hun ønsker å ta ut søksmål, men før vi eventuelt kan anlegge en slik sak må vi ha en grundig gjennomgang av saken hennes, dokumentasjon og vurdere prosessrisiko, forteller Svendsen.

Han legger til at det på generelt grunnlag er flere forhold som kan tyde på at staten ikke klarer å ivareta helsen til kvinnene som soner i fengsel.

– Fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter, forteller seniorrådgiver i kriminalomsorgen Fredrik Sjøli.

Hvem har helse-ansvaret?

Sjøli forteller at det er helsevesenet som har ansvar for å levere helsetjenester til innsatte. De som har ansvar for dette er plassert under kommunen fengselet ligger i. 

– Hvert fengsel er en helseavdeling, bemannet med lege, sykepleier og psykolog. Ute i samfunnet har de fleste av oss en fastlege, mens fengselslegen har denne funksjonen overfor innsatte. Helseavdelingen forestår den nødvendige behandling av innsatte, eventuelt med bistand fra spesialisthelsetjenesten, forteller han.

Mandag 8. mai skal Solhaug sone de siste to månedene av en dom i Trondheim fengsel. Før opplevde hun at fengsel var trygt for henne, men nå er det annerledes.

– Jeg trodde ingenting kunne knekke meg, men det her har gjort noe med meg.

Hørte skrikene

Unni fra Gjøvik, som ovenfor Journalen ønsker å opptre anonymt, har også sonet på Bredtveit. Hun satt i høysikkerhet i fem uker, før hun ble flyttet til en mer åpen avdeling, på grunn av dommen og oppførselen hun viste i høysikkerhet. 

Unni mener hun fortjente dommen og at soningen var noe hun bare måtte komme seg gjennom. Hun var redd, men opplevde likevel at dersom man var grei og så logisk på ting, løste det meste seg. Hun forteller også at det trolig er mange som sliter med å se klart på ting.

– På høysikkerhet sitter det mange som er for syke for å sitte i fengsel, men for friske til å sitte på psykiatrisk, hevder hun.

Unni forteller at hun opplevde å høre skrik titt og ofte.

– Bredtveit er et gammelt murbygg, så selv om noen skrek i tredje etasje og vi holdt til i første, så hørtes det ut som at noen sto rett på utsiden av døra, opplyser hun.

Vanligste menneskerettsbrudd

Mathilde Wilhelmsen er utdannet jurist og jobber i Norges institutt for menneskerettigheter. Hun har jobbet spesielt mye med problemstillinger rundt kvinner i fengsel.

Wilhelmsen forteller at det ved saker hvor domstolene har konstatert menneskerettsbrudd, er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 som har vært aktuell. 

– Artikkelen inneholder et forbud mot nedverdigende behandling, forteller hun.

Videre legger hun til at Norge tidligere har erkjent brudd på EMK artikkel 3. Dette gjaldt en kvinnelig innsatt som ble beltelagt i sikkerhetsseng i mange timer av gangen.

– I praksis har det vært utfordringer med at innsatte har sittet mye isolert, ofte grunnet lav bemanning eller bygningsmessige forhold. Isolasjon har negativ effekt på psykisk helse, og langvarig isolasjon kan i verste fall utgjøre brudd på EMK artikkel 3, sier Wilhelmsen.

Menneskerettigheter på pensum

Maria Synnøve Mæhlumshagen er utdannet jurist og jobber som høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Hun er med i emnegruppen som arbeider med å utvikle et nytt valgfritt bacheloremne ved KRUS; Menneskerettigheter i straffegjennomføringen. 

 – Menneskerettsemnet er ikke ferdigstilt ennå og er i stadig utvikling. Det menneskerettslige aspektet er svært viktig, og danner et viktig fundament i vårt regelverk og tolkning av vår egen lovgivning. Derfor bør det også være et eget emne som knytter seg til det regelverket som er relevant når man jobber med sårbare grupper, som de som er frihetsberøvet anses å være, forteller hun.

Hun poengterer at det er viktig å merke seg at det er et ressursspørsmål i fengslene nå, og det er et klart behov for økte ressurser inn i fengslene.

Mæhlumshagen legger til at dagens nyhetsbilde knyttet til kroppsvisitasjon, telefonkontroll og psykisk helse er en refleksjon av grunnleggende og viktige aspekter ved arbeidet i fengsel, nemlig at menneskerettighetene også gjelder der.