Den uutholdelige ventetiden

“Mens vi venter - en hilsen fra barn som søker asyl i Norge”, heter boka som ble lansert i dag. Prosjektet er et initiativ fra Redd Barna. De vil få fram stemmene som sjelden blir hørt - på barnas egen måte.

Behov for å snakke

35 barn og unge mellom 10 og 17 år har bidratt til boka. Noen kom alene til Norge, andre med familien. Noen har fått oppholdstillatelse, mens andre venter fortsatt.

Prosjektleder Maren Christensen Bjune opplevde at mange hadde et behov for å fortelle hvordan de har det.

- Det var veldig fint å snakke med barna, men også tungt, sier hun.

- Det er mange tøffe historier, men det er likevel bedre for barna å snakke om ting enn ikke å gjøre det, tror Bjune.

“Mens vi venter” er full av tegninger, sitater og dikt fra barna. I tillegg har fagpersoner bidratt med fakta, forklaringer av begreper og utdrag fra lover. Den skal vise hvordan det er å være barn på asylmottak i Norge.

Sterke historier

Under lanseringen var mange av barna til stede. De leste utdrag fra boka, og rørte publikum med fortellinger om usikkerhet og venting. Mange er glade for å være i Norge, men savner mye fra hjemlandet.

En av forfatterne av boka er 16 år gamle Ahmad. Han kom fra Afghanistan til Norge med brødrene og faren sin for ett år siden. Etter et halvt års venting, fikk han brev fra UDI med positivt svar.

- Jeg tenkte først at det kan ikke være riktig, sier Ahmad, som ikke trengte å bo på asylmottak lenger.

Han synes det er stor forskjell på å være ung i Norge og i hjemlandet.

- Det er andre regler, her kan barn gjøre nesten hva de vil. Det er rart, fordi vanligvis kommer de voksne først, så barna. Men her er det barna som er viktigst, mener Ahmad.

Til de voksne

Både UDI og stortingsmedlemmer var til stede for å hilse forfatterne og boka. Det var stor enighet om at den gir et unikt innblikk i asylbarnas hverdag. Direktør i UDI, Ida Børresen, var imponert over bokprosjektet.

- Vi må ikke glemme at det er mennesker vi behandler, ikke saksmapper. Derfor er vi opptatt av å høre deres historier.

Hun beklaget den svært lange behandlingstiden mange barn må gjennom.

- Tiden er en belastning, og hvordan de har det, er ikke barnas ansvar, men vårt.

For mange barn er UDI den viktigste myndigheten i Norge, noe som tas opp i “Mens vi venter”. Et avsnitt heter “UDI is a spirit”. Her står det blant annet:

“UDI og mottaket bestemmer, men de hører ikke. Vi sier fra om ting, men det spiller jo ingen rolle.”

Asylpolitikken må handle om mennesker av kjøtt og blod, ikke tall. Da får vi mer solidaritet og et varmere Norge, sa Heikki Holmås (SV), og takket Redd Barna for den nye boken.

Like rettigheter

Alle barn har rett til å bli hørt, innledet Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang. Hun viste til første side i “Mens vi venter”, som gir en kortversjon av FNs barnekonvensjon.

- Og rettighetene gjelder alle barn uansett hvor de bor eller kommer fra. Dette er en utfordring når asylpolitikken hardner til, minnet hun om.

Gunn Karin Gjul er leder APs familie- og kulturkomité. Hun innrømmer at det i dag er for liten kompetanse til å ta seg av barn på asylmottak. Hun ble spesielt rørt av de barna som har fått avslag, og tenker på hva de kunne gjort annerledes i asylintervjuet.

- Vi har innsett at det må være et bedre samarbeid med barnevernet for å ivareta deres rettigheter, sier Gjul.

Bjune er helt enig:

- Så lenge barna er her, er de vårt ansvar, sier hun.