Tverfaglig samarbeid på HiOA

– Vi hadde et seminar med journalistikkstudentene som var veldig nyttig. Det er fint å vite at de forstår oss og vet at vi har taushetsplikt, forteller barnevernsstudent Aqsa Bashir.

Flere hundre demonstrerte mot norsk barnevern i 20 ulike land denne helgen. Demonstrantene protesterer mot et barnevern de mener kidnapper barn. Barnevernstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus forberedes på mediehåndtering til den dagen de må håndtere media.

– Vi får allerede mye kritikk. Det er mange som har et ganske negativt syn på barnevernet, sier Bashir.

Bashirs medstudent, Carmen Sarbu, har allerede blitt påvirket av det negative synet på barnevernet.

– Jeg er fra Romania, og jeg har mistet mange av mine rumenske venner etter at de fant ut at jeg begynte på barnevernstudiet. De tror jeg skal bli “en sånn som tar barna deres”, men det er jo ikke sant. Vi handler etter prinsipper om barnets beste, forteller Sarbu.

Ulike sammfunsoppdrag

Kullansvarlig for førsteårsstudentene på barnevernsstudiet, Jan Storø, forteller at de har hatt et samarbeid med journalistikkutdanningen i 12 år.

– På et seminar får studentene møte hverandre og diskutere likheter og forskjeller. De har til felles at de begge har et sammfunnsoppdrag. Når de møtes går det først og frems på at de skal forstå saken fra begge sider, forteller Storø.

Bashir mente seminaret var veldig nyttig, og at det er viktig at de samarbeider med journalistene. Hun får støtte av medstudent Adrian Hallgren.

– Åpenhet er viktig. Mange er redde for det som er ukjent. Derfor må vi få frem det komplekse bildet i barnevernssaker så folk forstår hva det er vi jobber med, sier Hallgren.

Må holde hodet kaldt

Turid Berg har jobbet i barnevernet i flere år, og har måttet håndtere media i flere store saker. Hun sier det er viktig å ikke la seg vippe av pinnen når journalistene ringer.

– Man må ikke få angst og skrekk når journalistene ringer. Mitt tips er å spørre etter journalistens problemstilling. Da kan man ofte svare noe generelt om lover eller om saksbehandling. Vi kan gi journalistene noe uten å bryte taushetsplikten, sier Berg.

Blir fortvilet

Berg forteller at det er mange familier som truer med å gå til media, men det er sjelden sakene kommer frem i avisene. Når de dukker opp, blir man forskrekket forteller Berg.

– Når du ser det første avisoppslaget, farer det mange tanker gjennom hodet ditt. Først blir du forskrekket og sint, og føler saken blir feil fremstilt. Senere blir man fortvilet fordi det ofte vanskeligjør forholdet med familien man forsøker å samarbeide med. Det er lett å begynne å tvile på seg selv. Da må man bare stå i det, og gjennomføre en vanlig saksbehandling og håndtere media så godt man kan, forklarer Berg.

Søyland-saken

Berg var saksbehandler på Norges mest omtalelte barneverssak, den såkalte Søyland-saken. Den fikk massiv omtale i media, og det hadde en stor innvirkning på oppinionen mot barnevernet som ønsket å overta omsorgen for barna. Fylkesmannen og departementet omgjorde barnevernets vedtak, og barnevernet ble fratatt retten til å følge opp familien i fremtiden.

– Det var journalistene som satt saken under lupen, og jeg tror media hadde en stor innvirkning på både oppinionen og ankeinnstansene. Porsgrunn er en liten kommune, og alle som bor her vet jo at det gikk ganske galt med disse barna. Vi lærte mye, og skjønte fort at vi var nødt til å takle media bedre, sier Berg.

Krisearbeid

Berg mener det må håndteres på samme måte som annet krisearbeid når mediene omtaler barnevernssaker.

– Det er krise for oss når arbeidet vårt blir offentliggjort i avisene, men vi kan ikke la være å forholde oss til det. Vi må ikke miste perspektivet. Vi er der for å hjelpe barna, ikke for å være flinke i media, sier Berg.

Barnevernsstudentene er enige med Berg og påpeker viktigheten av en god dialog.

– Jeg vet at jeg ikke skal si “ingen kommentar” når journalistene ringer. Det er mye jeg kan fortelle uten å bryte taushetsplikten, og det er fint å vite at journalistene forstår oss litt bedre, sier Bashir.