Forlatt på stasjonen

– Noen ganger må jeg bare må ta fart, lukke øynene og håpe på at det går bra, sier Elisabeth Wilhelmsen.

Bare Holmenkollen stasjon blir fullt ut ombygget når Holmenkollbanen nå oppgraderes. Når 24 år gamle Wilhelmsen kjører alene i sin elektriske rullestol, er det rett og slett noen stasjoner hun verken kommer seg på eller av toget.

Verken hun eller Reidar Sundby, leder i Rådet for funksjonshemmede i Vestre Aker er imponert over Norges handlingskraft når det gjelder tilgjengelighet. I år 2000 hadde Oslo bystyre ambisjoner om at byen skulle bli Europas mest tilgjengelige hovedstad. I 2009 bruker Norge et titalls øremerkete millioner på universell utforming, ifølge Sundby. Sverige bruker omtrent 100 millioner.

Bortprioritert

Det var nettopp manglende tilgjengelighet bystyret i Oslo bestemte seg for å gjøre noe med da de i 2008 vedtok at Holmenkollbanen skal ”oppgraderes og moderniseres basert på en løsning som tilfredsstiller kravene til universell utforming.”

I disse dager foregår utbyggingen til 384 millioner kroner som skal være ferdig til ski-VM i 2011, men det er kun Holmenkollen stasjon som blir universelt utformet. De andre stasjonene blir stort sett som før.

– Jeg synes det er veldig dårlig. Politikerne ser det vel ikke som viktig. De skjønner nok ikke problemet med tilgjengelighet før de kommer i denne situasjonen selv, sier Wilhelmsen.  

Umulig alene

”Vær oppmerksom på avstand mellom tog og plattform”, sier en vennlig kvinnestemme gjennom høytaleren i vognene på Holmenkollbanen. Stemmen gjentar ordene ved hvert av stoppene på turen fra Majorstuen til Gråkammen stasjon.

Det blåser i gult oktoberløv da t-banen på svingete skinner ankommer nettopp Gråkammen, som ligger 107 meter over havet. Gjennom vinduene i vognene kan man se Wilhelmsen stå og vente på Holmenkollbanen sammen med Sundby.

Dørene på t-banevognene går opp. Wilhelmsen skal gjøre et forsøk på å komme seg inn i vogna. Hun tar fart og styrer seg inn mot åpningen, men det blir bråstopp. Med et glipp mellom perrongen og den røde vogna, og med en vogndør som befinner seg langt over bakken Elisabeth står på, er det umulig for henne å komme seg på t-banen uten personlig assistent.

– Når jeg skal ta t-banen alene må jeg spørre andre passasjerer om hjelp til å komme på, sier hun.

Ikke tid eller penger

Slik det ser ut nå, er det kun Holmenkollen stasjon som blir fullt ut universelt utformet.

– Det er fordi det er vedtatt at dette er den eneste stasjonen vi skal bygge om. De andre stasjonene gjør vi lite med. Det er verken satt av tid eller penger til å gjøre noe mer enn å legge strømskinner og bygge ny Holmenkollen stasjon i denne omgang, sier Bjørn Holthe-Andersen i Kollektivtransportproduksjon AS, som er prosjektsjef for utbedringen.

Reidar Sundby må ha hjelp av Elisabeth Wilhelmsens personlige assistent Mari Sandersen for å komme seg over på den siden av Gråkammen stasjon som går opp mot Holmenkollen.

- Rammer hele samfunnet

Mangel på universell utforming rammer hele samfunnet, ifølge Wilhelmsen og Sundby. Blant annet ved at de fleste personer kommer til å ha funksjonsnedsettelse i løpet av kortere eller lengre perioder i livet sitt. Likevel har banen vært mer eller mindre utilgjengelig for funksjonshemmede i alle år.

– Det verste er at de nye t-banene som kommer nå er enda verre enn de gamle. Man må trykke på en knapp for at dørene skal åpne seg slik at man kommer ut av vognene ved stoppene. Dette er uheldig for blinde og svaksynte. Dessuten er høydeforskjellen mellom bakke og vogn enda større nå enn før, sier Wilhelmsen.

- Irriterer vettet av meg

Vestre Aker er den bydelen i Oslo med flest funksjonshemmede. I bydelshuset i Vestre Aker møtes gjestene av en stor plakat. På plakaten står Oslo kommunes visjoner for bydelen ramset opp: ”Effektiv, attraktiv og tilgjengelig”.

I samme hus sitter Elin Horn Galtung (H), bydelsutvalgsleder i Vestre Aker. I disse dager jobber hun mye med tilgjengelighet i bydelen. Det hun mener er et brudd på Bystyrets vedtak om universell utforming på Holmenkollbanen gjør henne opprørt.

– Her er det mangel på vilje og fantasi. Man må man gripe fatt i saken og få en bedring så fort som mulig. Det irriterer vettet av meg at alt skal være så komplisert, sier hun med hes bergenskdialekt.

Horn Galtung har tatt opp saken om Holmenkollbanen i bydelsutvalget, og nå har bydelsutvalget bedt Bystyret instruere byråd for samferdsel om å iverksette tiltak slik at Bystyrets vedtak om universell utforming følges.

– Samfunnet har utviklet seg i positiv retning. Det skal nå være for alle. Da må vi sørge for at det faktisk blir for alle, fortsetter Horn Galtung.

Avviser kritikken

Da Journalen.no prøvde å kontakte Kallmyr (Frp) var han ikke tilgjengelig, men han henviste til byrådssekretær Tommy Skjervold (Frp). Skjervold avviser kritikken rundt ombyggingen av Holmenkollbanen.

– Byrådets mål er å jobbe for å få til universell utforming i størst mulig grad. Dessuten er kravet at nye bygg skal utformes universelt. Det kravet oppfyller vi ettersom det bare er Holmenkollen stasjon som bygges ny, sier byrådssekretæren.

– Men burde ikke Holmenkollbanen være tilgjengelig for alle uansett?

– Jo, men det er mye som burde ha vært tilgjengelig for alle som ikke er det. Dette handler om økonomi, ikke om vilje. Universell utforming er et viktig mål som vi har tenkt å følge opp, svarer Skjervold.

- Lønnsomt

Den samme oktoberdagen som forsøket på Gråkammen møtes Elisabeth Wilhelmsen og Reidar Sundby inne i sistnevntes leilighet på Gråkammen for å snakke om Holmenkollbanen. Wilhelmsen har kommet inn i trappeoppgangen og er på vei opp.

– Tar du trappa, Elisabeth? roper Reidar flirende ned til Elisabeth som står nede i trappeoppgangen hans.

Wilhelmsen smiler, og kjører inn i heisen. Vel framme i stua er det mange engasjerte meninger som kommer fram. Hun forteller at hun lørdag tok linje 1 fra Majorstuen til Besserud for å se hvordan tigjengeligheten var på de forskjellige stasjonene opp og ned. Av 21 stasjoner var det 15 som var umulig for henne å komme seg på eller av.

– Jeg tror at man samfunnsøkonomisk ville spart mye i lengden med universell utforming, sier Wilhelmsen, mens Sundby nikker enig.

Han er sikker på at langt flere ville ta banen hvis det var universelt utformet.

– Det burde vært obligatorisk for politikere å sitte i rullestol en uke i året, sier Sundby.

Siste forsøk

Tilbake på Gråkammen stasjon skal Wilhelmsen og Sundby gjøre nok et forsøk på å komme seg inn på en vogn. Mens de venter på vognen roper en stilig eldre herremann i beige, lang frakk og svart koffert fra andre siden av stasjonen. Han kjenner tydeligvis Sundby, og lurer på hvor han skal. Sundby forklarer blidt at han og Wilhelmsen skal forsøke å komme seg inn på t-banen.

– Å, jaså. Det er vanskelig nok med to ben, det, sier den eldre mannen