– De samiske mediene knytter oss sammen

Henry Ulvenes gjorde bysame av seg for 50 år siden, da han flyttet fra Tana til Oslo for å ta offiserutdanning. Siden har det hatt stor betydning for Henry jevnlig å treffe andre Oslo-samer, for å bekrefte sin egen samiske identitet.

Etter at hovedstads-samene mistet forsamlingslokalene til Samisk Hus ved inngangen til 2012, finnes det ikke lenger noen naturlig fysisk møteplass for Oslo-samene.

- Nå er det de samiske mediene som knytter oss sammen, mener Ulvenes.

Den pensjonerte offiseren peker på at det fortsatt finnes samer i Oslo som ikke har gode norskkunnskaper, spesielt eldre.

- Det er viktig å få med seg det som skjer i sin by, sitt land og resten av verden. Det er det ikke alle som får med seg via norskspråklige medier, mener han.

Henry UlvenesHenry Ulvenes, pressefrihetsrigget 2012, same, samiske medier Foto: Anton LigaardenHenry Ulvenes er godt fornøyd med at han kan følge med på samiske nyheter fra blokkleiligheten på Ellingsrud i Oslo. Foto: Anton Ligaarden

Kår som på 1960-tallet

Samisk Hus stengte dørene 1. januar 2012, etter at økte leieutgifter ikke ble kompensert i form av bedre økonomiske rammevilkår. Huset har blitt driftet av Foreningen Samisk Hus i Oslo, som igjen mottar støtte direkte fra Sametingsrådet.

Fra 2004 til 2011 har leieutgiftene økt med 200 000 kroner, mens driftstilskuddet kun har økt med 54 000 kroner.

Sameforeningen uttalte tidligere i år at kårene for Oslo-samer var tilbake der det var på 1960-tallet.

Helt siden etableringen av Samisk Hus i Oslo har lokalene vært et naturlig samlingssted hvor Oslo-samer kunne møtes for å diskutere politikk, kultur og slekt. Konsekvensen av de stengte dørene er at Oslo-samer har mistet en av få viktige møteplasser.

- Dette gjør de samiske mediene enda viktigere for Oslo-samer, forteller Ulvenes.

- Utenkelig uten samiske medier

Hege Elisabeth Marstein er leder av Oslo Sámiid Searvi, Oslo sameforening, og kan ikke forestille seg et liv uten samiske medier.

- Det ville blitt som om man la ned hele pressen i Oslo! Hvis noe skjedde i verden, ville ingen vite om det, det hadde ikke gått an. Man trenger jo informasjon!

Hege MarsteinHege Marstein. Pressefrihet samer. Foto: Kristine Lindebø.jpgHege Elisabeth Marstein vokste opp i Oslo og kaller seg “hybridsame”. For henne har samiske medier vært et essensielt bindeledd til den samiske kulturen. Foto: Kristine Lindebø

For samelederen har de samiske mediene vært et viktig bindeledd til den samiske kulturen. Hun er ikke i tvil om at de samiske mediene er veldig viktige for Oslo-samer, ikke bare for å følge med på hva som skjer, men også som en byggestein for den samiske kulturen og identiteten.

Oslo-lesere utgjør én fjerdedel

Nesten én fjerdedel av alle lesere av den norskspråklige samiske avisen Ságats nettversjon kommer fra Oslo. Marstein mener de samiske mediene skriver for lite om hva som rører seg i Oslo, til tross for at en så stor del av lesermassen er der.

- Det samiske miljøet her i Oslo faller litt utenfor av resten av det samiske miljøet i Norge, og noen ganger kan det virke som om de samiske mediene ikke er veldig interessert i det som rører seg blant samer i Oslo.

Oslo-samer misforstått

Nils Johan Hætta i NRK Sápmi og World Indiginous Television Broadcasting Network sier en av hovedutfordringene til de samiske mediene i Norge er å ha stoff fra de store byene.

- Det er viktig for mediene å vite hva Oslo-samene ønsker å lese og høre om, sier Hætta.