Av studentkullet består 70 prosent av jenter. Foto: Thea Askeland Andersen

Kvinner dominerer journalistutdanningen

Syv av ti journaliststudenter er kvinner. Journalistikkprofessor peker på karakterkrav som en mulig årsak.
Mandag, 31 oktober, 2016 - 17:19

De siste årene har journalistikkutdanningen vært dominert av kvinner. I år er det omtrent 70 prosent. Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag i Oslo og Akershus Rune Ottosen mener dette er en trend.

- Nå er det et mer likestilt yrke, enn det var på 80-tallet. Da var det mannsdominert og en kjønnskvote som sikret et visst antall kvinner, sier Ottosen.

Han har forsket på pressehistorie, og har sett på kjønnsutviklingen i journalistikkutdanningen.

Økt søkertall blant kvinner

- Etter Hernes reform kom i 1994, økte søkertallet blant kvinner fordi opptakskravet endret seg. Fra 1994 var det primærvitnemålet som gjaldt, og det gjør det fortsatt. Kvinner har høyere karakterer og tar høyere utdanning fordi det er krav til høyere utdanning i bransjen. Men selv om fakta viser at det er flere kvinner som studerer journalistikk, ser vi at det er likestilt i bransjen, sier Rune Ottosen.    

Søkertallet fra opptakskontoret viser også at det er betydelig flertall av kvinner som søker.

- Det var totalt 1743 søkere hvorav 596 var gutter og 1147 var jenter. Søkerne rangeres etter de fastsatte (nasjonale) regler og resultatet er uavhengig av kjønn. Kjønnssammensetningen varierer mellom de ulike studietilbudene og det er mange studietilbud med vesentlig skjevere kjønnssammensetning enn dette, forteller veileder Martin Halvorsen ved opptakskontoret.                                                                                                                                                                                                                                                                    


Professor Rune Ottosen forteller at journalistyrket nå er likestilt, og at dette reflekteres i bransjen. (FOTO: Thea Sofie Andersen)

Ulike meninger blant journaliststudentene.

Journaliststudentene har lagt merke til den ujevne kjønnsfordelingen, men har ulik oppfatning om hvorfor jenter velger studiet.

- Jeg mener det er en generell trend. Det er flere gutter som går yrkesfag på VGS, og derfor går for praktiske yrker. Jentene velger som regel studiespesialisering, som da fører til studier som journalistikk og lærerutdanning. Gutter velger som regel tryggere yrker som gir trygg jobb, og tiltrekkes av forutsigbarhet i arbeidslivet. Det er mye utrygghet som journalist grunnet få faste stillinger. Freelance er alternativet for veldig mange, sier journaliststudent Petter Pettersen.

Pettersen forteller at han har liten tro på at journalistyrket blir kvinnedominerende i fremtiden.

- Redaksjonene vil ha større mangfold, og vil derfor være likestilt, sier Pettersen.

Synne forteller at hun ikke har lagt merke til kjønnsfordelingen på utdannelsen. Hennes grunn til valget av journalistyrket er at det er mye praktisk arbeid. 

- Det frister ikke å studere og jobbe med tørre fag. Jeg tror at gutta ser på journalistikk som litt feminint, at dette utgjør flertallet. Også muligens at det var flere jenter som søkte i år, sier Synne.

Likestilling etter høgskolereform

Før høgskolereformen kom i 1994 var det kreditering og 1 års praksis som opptaksprøve, og når vi ser på studentkullet 1991-93 var det likestilt blant kvinner og menn. Oversikt over studentkullet på den gang Norsk journalisthøgskole viser at det var 29 kvinner og 33 menn.