Togstreiken har rammet mange pendlere hardt. Samferdselsdepartementet synes den lange streiken har vært beklagelig, men er klare på at de ikke kunne grepet inn før. Foto: Inger Anne Krokeide.

Tilbakeviser kritikken

Samferdselsdepartementet sier de ikke skal gripe inn i arbeidskonflikter. Norsk Lokomotivmannsforbund mener konflikten kunne vært løst før streiken.
Onsdag, 2 november, 2016 - 12:59

I forbindelse med togstreiken, har mange lurt på hvorfor ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen brøt inn før. Samferdselsdepartmentet svarer at de ikke skal gripe inn i interessetvister i tarifforhold. De sier at det er partenes ansvar å komme fram til en løsning.

- Det kan for utenforstående virke som at det tok unødig lang tid før samferdselsministeren kom med et innspill til partene som gjorde at streiken ble avsluttet, forteller seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Baneseksjonen, Erik Syvertsen. Han fortsetter med at de brøt inn i konflikten så raskt de kunne.

- Før det kom en konkret henvendelse som begge parter stilte seg bak, var det vanskelig for samferdselsministeren å vite nøyaktig hvordan departementet kunne bidra til en løsning på de punktene henvendelsen gjaldt. Samferdselsdepartementet svarte meget raskt da henvendelsen kom, og departementets bidrag hadde avgjørende betydning for at konflikten ble løst, sier han.

Konflikten dreide seg om at Norsk Lokomotivmannsforbund ville tariffeste kompetansekravet til lokførerne, mens NSB ville la det være opp til myndighetene.

Nå går togene på Østfoldbanen

For sent


Rolf Ringdal mener konflikten kunne vært løst før
streiken brøt ut. Foto: Norsk Lokomotivmannsforbund

Leder i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF), Rolf Ringdal, er enig i at myndighetene ikke skal gripe inn en arbeidskonflikt og streik.

- Da hadde vi vært som land vi ikke vil sammenligne oss med, sier Ringdal.

Han er likevel klar på at konflikten kunne vært løst mye tidligere med hjelp fra myndighetene. Før streiken brøt ut, hadde allerede Lokomotivmannsforbundet sendt fire skriftlige innspill til Samferdselsdepartementet. De bestod av retningslinjer for hvordan de mente standarden for kompetanse burde se ut. Innspillene førte ikke fram til det de ønsket, og lokførerne bestemte seg for å gå mer drastisk til verks. Kvelden før lokførerne gjorde seg klare til streik, kom det derimot en veiledning fra Jernbanetilsynet om kompetansen til lokførerne. Den mente ikke Lokomotivførerne var god nok, og de streiket fra 29. september. 

- Veiledningen burde ha kommet tidligere. Da kunne vi ha løst grunnlaget for streiken før, fortsetter Ringdal, og er klar på at streiken var nødvendig for å sikre kvalitet og sikkerhet.

Både Samferdselsdepartementet og lokførerne synes streiken varte beklagelig lenge. Begge parter er nå likevel fornøyd med avtalen som har kommet på plass.

Lang streik

Streiken ble langvarig for de togreisende. Etter brudd i forhandlingene mellom Norsk Lokomotivmannsforbund og NSB 28. september, gikk lokførerne ut i streik. Spekter representerte NSB og Cargonet, mens LO Stat representerte Norsk Lokomotivmannsforbund. De siste ukene har nærmere 300 avganger vært innstilt, og rammet rundt 20 000 reisende. Partene kom til enighet 30. oktober, etter at Riksmekleren la fram en henvendelse til Samferdselsdepartementet om hva partene ønsket. Samferdselsdepartementet forpliktet seg deretter til å arbeide mot en nasjonal standard og opplæring av lokomotivførerne. Fra og med tirsdag 1. november har togtrafikken vært tilbake som normalt.

Togstreiken rammer elever hardt