2017: Undersøker pressefrihetens kår

I to uker har journaliststudentene i første klasse laget flermediale saker om pressefrihetens kår i syv land. Arbeidet har foregått i grupper med seks-ti personer på hver gruppe som arbeider med hvert enkelt land. Rigget, som det blir kalt, er en stor produksjon som forberedes gjennom forelesninger og en faktaoppgave knyttet til landet. 

Journalistutdanningen gjennomførte rigget for første gang i 2008 for at studentene ikke bare skulle ha forelesninger om pressefrihet, men også jobbe med temaet praktisk. 

– Ved å arbeide aktivt med hva pressefrihet innebærer blir det mer tydelig, konkret og erfaringsbasert, mener Elsebeth Frey, førstelektor i journalistikk ved HiOA.

Oppgaven krever at elevene snakker med mennesker fra det gjeldende landet, og det er ikke ønskelig å bare ha norske kilder. 

Handler om journalistikkens fundament 

Frey engasjerer seg for temaet pressefrihet, ettersom hun mener pressefrihet er fundamentet journalistikken er bygget på. 

– Hvis du skal drive med journalistikk, så trenger man ytringsfrihet, tilgang på informasjon og pressefrihet, sier Frey og legger til at en kan ta pressefrihet for gitt i Norge da vi har så mange friheter.

– Spennende og lærerikt

Ida Storås jobbet med Afghanistan under rigget, og hun mener arbeidet har vært interessant. Hun forteller at det er spennende å lære om afghansk pressefrihet, og å finne ut av hvordan det er å være journalist i et land som er annerledes enn Norge.

– Å snakke med journalister derfra og høre deres historie har vært lærerikt, sier Ida Storås. 

Ida Storås forteller at en av de største utfordringene har vært å få tak i kilder, men at kildene de har fått tak i har vært veldig engasjerte og villige til å prate og fortelle historier. 

Mina Rise som jobbet med USA synes temaet pressefrihet er viktig å belyse nettopp fordi det er lett å ta for gitt i Norge.

USA er høyere rangert på pressefrihetsindeksen enn mange andre land som er med på rigget. Landet kommer som nummer 43 på listen i år, noe som er lavere enn i 2016, da de kom på plass 41.

Mina Rise har derimot hatt større utfordringer med tidsforskjeller. Studenter kommer på skolen tidlig hver morgen, men har vanskelighet for å få kontakt med kilder da det er svært tidlig på morgenen i USA. Hun forteller at de har brukt mye tid på å vente på svar og på å kunne ta kontakt. De har likevel fått til en del intervjuer over Skype, og jobbet med andre saker mens de har ventet. 

– Det har også vært vanskelig å ikke kun skrive om Trump, da han er veldig aktuell nå. Trump har uttalt seg mye om fake news, og mediene selv mener han har svekket pressefriheten, sier Mina Rise.

– Vanskelig å få tak i kilder

Adel Dridi og Beatrice Cardoso Neves sier at det har vært spennende å jobbe med Tunisia, et land som har gjennomgått store endringer de siste årene.

Tunisia har tatt store skritt i en demokratisk retning og har klart seg bedre enn sine naboland etter den såkalte arabiske våren.

Landet ligger på 97 plass på pressefrihetsindeksen. 

Adel Dridi forteller at det var vanskelig å få tak i kilder fordi personene de kontaktet enten satt dem videre, la på, lagde en avtale de ikke holdt, eller forsvant.

Det var også store språklige vanskeligheter når enkelte kilder ikke snakket engelsk, men bare arabisk og fransk.

– Derfor var det fint å ha studenter som kunne disse språkene, sier Beatrice Neves.

Inspirerte til forskning

Rigget har også inspirert førstelektor Elsebeth Frey og høgskolelektor Solveig Steien til å lage et utvikling- og forskningsprosjekt, som kalles Shared Horizons. 

Der har de samarbeidet med journalistutdanningene i Tunisia og Bangladesh. Forskningsprosjektet kommer med en bok i november 2017.