Frykter en forverring av pressefrihet

Drepte og fengslede journalister

Døde journalister i 2016 og 2017

• 2017: 0
• 2016: 0

Fengslede journalister
Mohamed Naem Haj Mansour, fengslet 3. oktober 2016. Tiltalt for å ha skrevet om økonomisk korrupsjon i det tunisiske militæret på sin private blogg.

Kilde: CPJ 

Flere av Tunisias politikere har blandet seg inn i journalisters arbeid for å fremme sin egen agenda. Det forteller en rapport om pressefrihet og journalisters arbeidsvilkår som det tunisiske journalistlaget SNJT la frem 3. mai.

Frykter myndighetskontroll 

Ifølge SNJT forsøker politikere å kvele de statlige, audiovisuelle mediene. De bevilger mindre penger til mediehusene og truer med å frata de ansatte goder, som pensjon og sykelønn.

Tunisia er listet som nummer 97 på verdens pressefrihetsindeks av Reportere uten grenser. De har falt en plass tilbake på listen siden i fjor. Begrunnelsen er blant annet at de to journalistene Sofiane Chourabi og Nadhir Ktari forsvant på grensen til Libya i 2014, og myndighetene har ikke prioritert å oppklare saken. I tillegg er tre journalister tiltalt av landets militærdomstol.

Journalister frykter en økende myndighetskontroll, ikke bare for statlige medier, men også for de private. Høytstående politikere skal ha truet med å jevne journalisters frihet med jorden, står det i rapporten.

– Med tanke på at Tunisia er et ferskt demokrati, har vi mange utfordringer både når det gjelder pressefrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Vi ønsker ikke å gå tilbake til et diktatur, sier den tunisiske advokaten og mennskerettighetsforkjemperen Oussema Helal.

Reviderer medielovene

– Tunisiske medier sliter, og det gjelder spesielt TV- og radiostasjonene. Vi har sett eksempler på flere ledende politikere som har angrepet dem, istedenfor å støtte og samarbeide med mediene, sier den tunisiske journalisten Kamel Labidi.

Han ledet INRIC, et nasjonalt råd for å reformere informasjons- og kommunikasjonssektoren etter revolusjonen i 2011. I november 2012 kom INRIC med flere forslag, blant annet å opprette et råd for uavhengig audiovisuell kommunikasjon, HAICA. INRIC foreslo også to medielover, lov 2011-115 som gir presse-, trykke- og publiseringsfrihet for skriftlige medier og lov 2011-116 om ytrings- og pressefrihet for radio og tv.

Disse lovene har gitt radio- og tv-kanaler rett til å sende det de vil uten noen form for sensur fra myndighetene. Samtidig har de sikret at journalister ikke dømmes etter straffeloven, og at det er åpenhet om eierfohold i mediesektoren.

Lovene skal revideres i 2017, og det skaper uro hos frivillige organisasjoner og journalister i Tunisia. De frykter at staten vil innskrenke pressefriheten.
– Disse negative tankene har jeg ikke noe tro på. Det er mange organisasjoner som legger press på staten, og forsvarer pressefriheten, sier Hamida El Bour.

Hun er lærer ved journalistutdanningen IPSI i Tunisia, og er fornøyd med arbeidet som har blitt gjort for å gi pressen et juridisk rammeverk.
– Samtidig er det viktig å forbedre lovverket gjennom å revidere lovene 115 og 116, poengterer El Bour.

Gjenåpner norsk ambassade i Tunis

På verdens pressefrihetsdag besøkte utenriksminister Børge Brende Tunisia. I en pressemelding fra UD poengterer han viktigheten av pressefrihet.

– Verden trenger en fri presse som setter kritisk søkelys på makt- og myndighetsutøvelse. Norge vil fortsette arbeidet for å fremme og beskytte pressefrihet og uavhengige medier internasjonalt, sier Brende.

Besøket er en del av Norges økende aktivitet i Nord-Afrika, og UD informerer om at den norske ambassaden i Tunisia gjenåpnes i 2018.

– Det er viktig at Tunisia lykkes i sitt arbeid med demokrati og reformer. Myndighetene må levere på løftene fra revolusjonen i 2011 slik at de unge kan få håp om en bedre fremtid i sitt eget land, med økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, der de demokratiske kreftene blir styrket og rettsstaten får fotfeste, sier utenriksminister Børge Brende.