Har troen på Tunisia

En til to ganger i måneden samler Den tunisiske foreningen i Norge (TFN) tunisiere til treff i Botanisk hage. Journalen fikk møte Abdelkader Mezghani (41), leder for TFN og Kaissar Bac-Ali (55), driftsleder på Arkitektur- og designhøgskolen, som begge er glade for at Tunisia beveger seg i en mer demokratisk retning. 

Kaissar Bac-Ali kom til Norge på 1980-tallet sammen med faren sin. Unggutten sov hele veien gjennom Europa. Plutselig var de i Norge, og alt var annerledes. I dag har han familie og er veletablert. Bac-Ali samlet sammen mange tunisiere for å demonstrere utenfor Stortinget da diktaturet falt i 14. januar 2011.

– Vi var redde for at det skulle bli et blodbad der hjemme. Millioner av mennesker var samlet i hovedgata Avenue Bourgiba i Tunis og vi fikk høre at det hadde blitt skutt mot demonstrantene, sier Bac-Ali.

Saken fortsetter under videoen

Videoer fra Al Jazeera viste et folkehav av rasende landsmenn som krevde at Ben Ali skulle gå av. Senere den samme ettermiddagen hørte Bac-Ali at diktatoren hadde rømt landet.

– Vi jublet da vi så det på en storskjerm i Oslo. Marrokanere, algerere og mange andre sto rundt oss og delte gleden over at vi endelig var blitt frie, sier Bac-Ali.

Engasjerte tunisiere

– Den nåværende situasjonen i Tunisia er ganske stabil. Ting har endret seg etter terrorangrepene mot Tunisia i 2015. Regjeringen har økt sikkerheten og beredskapen. Samtidig er det ikke tillatt for journalister å dekke terrorhandlinger, i frykt for at det vil komme terroristene til gode, sier Mezghani.

TFN ble opprettet i 2012, rett etter revolusjonen. Foreningen har som mål å arbeide med å fremme medlemmenes interesser og bidra til positiv integrering for tunisiere i Norge. Samtidig jobber de for å oppnå et fruktbart samarbeid mellom norske og tunisiske institusjoner, som skal være til fordel for begge nasjonene.

Soumaya Nadia Hedhili (32), tospråklig lærer i arabisk, oversetter og tolk, forteller at stemningen i Tunisia til tider var så overentusiastisk at verken regjeringen eller folket visste hvordan de skulle håndtere situasjonen.

– Et par måneder etter revolusjonen brukte terrorgrupper og radikale anledningen til å spre skrekk og angripe landet, sier Hedhili.

Bekymret for pressen

Bac-Ali og Mezghani er bekymret for pressens situasjon og rolle i det nye Tunisia. Politikere og sentrale makthavere bruker pressen som talerør for å fremme sin politikk.

– Mange TV-kanaler og aviser eies av rike og mektige personer. Jeg er bekymret for at penger skal styre både politikken og pressen i Tunisia. Det er farlig. Folk stoler ikke på dem som er ansvarlige for økonomien. Når økonomien ikke fungerer, blir folk opphisset og det påvirker politikken, sier Bac-Ali.

Hedhili mener Tunisia har en lang vei å gå når det gjelder å beholde frihetene man har oppnådd i pressen og på andre felt.

– Nå som vi har fått demokrati, må vi jobbe hardt for å føre landet videre. Uten økonomi fri for korrupsjon, arbeidsplasser og investering, kan vi ikke gjøre noe, mener hun.

Les også: Høy arbeidsledighet og økonomisk krise preger Tunisia av Victoria Mehlum (her må vi sette inn en intern-lenke)

Vil lære av Norge

– Undersøkende journalistikk er noe vi mangler i Tunisia. Vi har ingen programmer som for eksempel Brennpunkt, der man kunne undersøkt hva som ligger bak korrupsjonen og hvorfor det er slik som det er, sier Hedhili.

Mange journalister er redde for å gå i dybden og kritisere systemet, fordi det kan få konsekvenser som alt fra lavere lønn til fengelsestraff, står det i rapporten det tunisiske journalistforbudet SNJT ga ut 3. mai.

– Vi trenger mer analyse og ikke bare fakta. Dette må gjøres på en profesjonell måte og nå ut på andre kanaler enn bare Facebook, sier Hedhili.

Les også: Journalistene lærer å tenke nytt

Tunisia ble rangert som nummer 97 i fjorårets Human Development Report, utarbeidet av FN. Norge er for 13. år på rad ansett som det beste landet å bo i i verden. Likevel har Mezghani et håp om at Tunisia en dag skal bli et av de beste landene å bo i, på lik linje med Norge.