Over 40 prosent av befolkningen er under 15 år

Mens en gjennomsnittsnordmann kan regne med å leve i 81,75 år, er livet til en gjennomsnittsafghaner 30 år kortere. Ifølge Central Intelligence Agency (CIA) har den afghanske befolkningen en forventet levealder på 51,3 år. Afghanistan har i tillegg en svært ung befolkning og høy analfabetisme. Kun 38 prosent av befolkningen kan kan lese og skrive.

Ifølge Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjør den store prosentandelen analfabeter at mediene, og da særlig aviser, kun er for eliten. 

— Pressen, i betydningen aviser, er et elitefenomen. Det betyr at radio, og TV, er det viktigste mediet for å få ut nyheter til folket. Det gjør mange sårbare for påvirkning fra krigsherrer og ekstreme religiøse ledere som forteller hva som er den «sanne versjonen» av islam, forteller Eide. 

Et av landene med høyest fødselsrate

Afghanistan er et av landene i verden med høyest fødselsrate, ifølge en undersøkelse utført av CIA, i 2015. Undersøkelsen viser at en afghansk kvinne i gjennomsnitt føder 5,33 barn. Til sammenlikning føder en norsk kvinne i gjennomsnitt 1,86 barn. 

Afghanistan kommer nest dårligst ut på statistikken over spedbarnsdødelighet. Ifølge samme kilde, dør 165,96 pr. 1000 levendefødte spedbarn.

I Afghanistan er over 40 prosent av befolkningen mellom 0-14 år. Kun halvparten av disse har tilgang til skole. Eide mener det blant annet skyldes dårlige skoler.

— Mange av skolene er dårlige, selv om lærerutdanningen har skutt fart. Det fins også «spøkelsesskoler» som provinsmyndigheter får penger til, men som bare fins på papiret, sier Eide.

 Klasser er overfylte, i Kabul har mange offentlige skoler treskiftsordning på grunn av få lokaler og lærere. De som har litt mer penger, prioriterer å sende ungene på privatskoler.

— Min personlige erfaring er at foreldre virkelig ønsker seg utdanning for barna sine, men at de er kritiske til skolene i mange tilfeller, forteller Eide. 

Får barn tidlig

Hun mener at kjønnstradisjonen i landet gjør at mange jenter blir tatt tidlig ut av skolen. 

— På grunn av en svært patriarkalsk kjønnstradisjon blir mange jenter tatt ut av skolen når de nærmer seg puberteten. Det betyr at landets framtidige mødre får dårlig grunnlag for å hjelpe egne barn, som de ofte får altfor tidlig, men det betyr også et tynnere rekrutteringsgrunnlag til høyere utdanning – til framtidens leger, lærere, sykepleiere, jordmødre og en rekke andre yrker, avslutter Eide.