Et lite stykke kulturutveksling

– Vinduet, hvisker en liten stemme i et stort klasserom på St. Hanshaugen i Oslo.

Norsklærer Regina Deana Gina Pascual spurte henne om entall, bestemt form. Stemmen tilhører en 23 år gammel kvinne fra Filippinene. Hun er en av fire au pairer som sitter inne en solrik lørdag i pinsen.
– De fleste er på hytta, skjønner dere, sier Regina Deana mens hun står foran klassen.

– Sikkert på grunn av det fine været nå i pinse-helgen, legger hun til.

Norskkurset er frivillig, men en viktig del av det å skulle integreres i den norske kulturen. Vertsfamiliene til au pairene skal ifølge kontrakten betale for kurset. Au pairene snakker om 17. mai som var et par dager før.
– Seventeenth… forsøker en seg på.
– Syttende, retter Regina Deana.

I Asker er en kvinne på tur med hunden sin. Hun har hatt au pairer boende hos seg og familien i tolv år.

– Au pairen vår er en del av familien, sier hun.

Kvinnen forteller lystig om barnebursdager, 17. mai-feiringer med innkjøp av festklær til au pairen, og om fritid sammen på hytta hvor au pairen lærer å stå på ski.

Hun mener det er helt naturlig å skille mellom arbeidstimer og den faktiske fritiden. Det er det som står i kontrakten, og kontrakten skal følges.

– De aller fleste vertsfamilier følger jo kontrakten, sier hun.  

Kvinnen foretrekker å være anonym etter mye negativ omtale av vertsfamilier i mediene. Journalen har gjort mange forsøk på å komme i kontakt med vertsfamilier, men denne vertsmoren var den eneste som samtykket til å la seg intervjue.

Arbeidskraften utnyttes

Det er ikke mange stråler av den bleke vårsola som slipper inn i Operapassasjen i Oslo. Et steinkast fra LO sine kontorer i sentrum, sitter spesialrådgiver Synnøve Konglevoll. På bordet foran seg har hun en kopp kaffe med melk.

- Au pair ordningen er, slik den står i dag, en utvekslingsordning. Men de siste årene har det blitt stadig mer tydelig at au pairer blir utnyttet som arbeidskraft i stedet for å være her på utveksling. De er jo ikke arbeidstakere på noen som helst måte, fordi de har ikke rettighetene som arbeidstakere har, og de har ikke lønn som arbeidstakere har, sier Konglevoll.

Hun mener veien kan være kort fra “lettere husarbeid” som det står i kontrakten, til mer krevende oppgaver, og at vertsfamilien kan ha lett for å misforstå sin egen rolle.

– Hvis man først begynner å se på seg selv som en arbeidsgiver, så begynner man fort å se på au pairen som en ansatt. Allerede da har du kanskje begynt å skli på hva ordningen er ment å være, sier Konglevoll.

Problemstillingen er ikke et nytt tema i LO: er au pairer på kulturutveksling? Er det en arbeidskontrakt?  

- LO vil avskaffe ordningen. Det har vi har vært ute med mange ganger. Senest var i fjor vinter, da Peggy Hessen Fløysvik, som er nestleder i dag, var ute i forbindelse med rettssaken der et ektepar ble dømt for grov utnyttelse av au pairer. Men vi har vært kritiske til denne ordningen lenge, og har konkludert med at vi mener den må avvikles.

LO er ikke de eneste som har villet avvikle hele ordningen. Hyppige medieoppslag, politiske debatter, og reportasjer i Dagsrevyen har sørget for at au pair-debatten aldri har blitt lagt helt på is.

Sosialistisk Venstreparti foreslo i 2017 å avvikle ordningen, eller å stramme inn på konsekvenser for vertsfamiliene som bryter reglene. I forslaget skrev stortingsrepresentanter Kirsti Bergstø og Karin Andersen at ordningen hadde gått ut på dato, og at det er mye som tyder på at den ikke fungerer som den skal.

- Vi mener jo i utgangspunktet at ordningen bør avvikles. Det skulle jo være en slags kulturutveksling, men det har jo blitt en sånn billig hushjelp-ordning, sier Andersen når Journalen møter henne på Stortinget.

Andersen og Bergstø fikk gjennomslag for enkelte punkter i forslaget, men ønsker fortsatt at au pairene skal få det bedre i Norge. I en debatt i NRK’s debattprogram, Dagsnytt atten, sier Andersen at hun ønsker at au pairene skal beskyttes av arbeidsmiljøloven. Hun sier seg også enig med politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen:

- Au pairer gjør en jobb, og jeg mener det er så enkelt som at de bør få betalt ordinær lønn for den jobben de gjør. Og motivasjonen til de som kommer, den varierer jo. For noen er kulturutveksling viktigst, for andre er jobben viktigst, men det som evalueringen av ordningen viste er jo at de som kommer hit for kulturutveksling, har en tendens til å bli skuffa fordi ordningen ikke er i praksis en kulturutvekslingsordning.

Tilstrekkelig god

På motsatt side av debatten svarer statssekretær Torkil Åmland (Frp) at de, på sin side, ikke har noe å utsette på ordningen.

- Vi mener ordningen er tilstrekkelig god, skriver Åmland i en e-post til Journalen.

Han peker på at ansvaret for å hindre at vertsfamilier utnytter av au pairer, ligger hos familiene selv.

- Det er vertsfamiliens ansvar å overholde au pair-kontrakten og sørge for at au pairen ikke blir utnyttet. Det offentlige har et ansvar for å sørge for at eventuelle brudd på kontrakten eller overgrep følges opp med reaksjoner/sanksjoner, som igjen kan virke preventivt slik at vertsfamilier generelt avskrekkes fra å bryte vilkårene for ordningen. Det er dels UDI og dels politiet som håndhever bestemmelsene om brudd på au pair-ordningen og utnyttelse av au pairer.

Åmland nevner også karantenebestemmelsen, et tiltak som ble innført i 2013. Bestemmelsen går ut på at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter kontrakten, ikke får ha au pair i en satt tidsperiode. Åmland skriver at karantenen skal bidra til å ivareta au pairenes sikkerhet, samt hindre utnyttelse av ordningen og sosial dumping.

- Tanken er at et vedtak mot en vertsfamilie som bryter vilkårene vil bidra til å forhindre fremtidige brudd hos den aktuelle familien. Bestemmelsen var også tenkt å ha en preventiv effekt, og skulle dermed beskytte unge utlendinger mot press fra vertsfamilier.

Dobbeltrolle

I UDI’s rundskriv om au pairer i Norge står det skrevet om oppholdstillatelsen til au pairer, som også er en arbeidstillatelse. Når arbeidsoppgavene beskrives, er det imidlertid brukt andre ord: “tjenesteytelser” eller “lettere husarbeid og barnepass”. Elisabeth Stubberud har skrevet doktorgrad om au pair-ordningen, og reiser problemstillingen rundt au pairenes rollebeskrivelse:

- Au pairene er ikke arbeidsmigranter, men fortsatt jobber de. De er ikke studenter, men de skal fortsatt lære om norsk kultur og språk. Og etter to år, når au pair-kontrakten opphører, må de tilbake til sitt hjemland hvor det ikke snakkes norsk. Så hvordan kan det ha seg at au pairer blir forstått som både arbeidstakere og ikke-arbeidstakere på en og samme tid? Spør hun i sin doktorgrad.

Gjennom en anonym undersøkelse Journalen har gjennomført blant au pairer, ba vi om svar på hva som kunne bedres med ordningen. Flere av au pairene nevner at de ønsker strengere kontroll av ordningen, og noen av dem gir også uttrykk for at vertsfamilier ikke har forstått forskjellen på en arbeidstaker, og en ung person på kulturutveksling:

- Jeg er fra Europa, og har et godt forhold til vertsfamilien min, men vertsmoren min fortalte meg en gang at andre mødre på skolen hadde anbefalt henne å skaffe seg en filippinsk au pair fordi de fikk gjort mer husarbeid (de vil ikke betale en vaskedame, det er mye dyrere).

En annen au pair skriver:

- Skatter og lav lønn bør endres på. I tillegg bør vertsfamiliene bli gjort oppmerksomme på at en au pair er på kulturutveksling, og ikke slaver.
Vi er tilbake på St. Hanshaugen, der det allerede har passert en time. Au pairene vi møter denne lørdagen i pinsen er heldigvis ikke av de som blir utnyttet. De smiler når vi spør dem om deres forhold til vertsfamiliene. Noen av dem har opplevd dårlig behandling i tidligere, men er glade for at den tiden er forbi, og for at de fikk hjelp.

- Flertall… bilene? Spør en av kvinnene.

- Riktig! Sier Regina Deana. Kvinnen puster lettet ut.

Kniv og gaffel mot arbeidsinnvandring

Under kan du høre hva to mennesker som kjenner au pair-ordningen godt mener om kulturutvekslingsaspektet. På Frogner i Oslo, møter vi Natalia Ravn-Christensen, som er daglig leder for betalingstjenesten Energy Au Pair. På Grensen i Oslo sentrum sitter Gunhild Vehusheia på sitt advokatkontor.