Au pairer utnyttes i det skjulte - uten kontroll
I norske, private husstander, jobber det over 2.500 au pairer som aldri kontrolleres eller følges opp etter inngått kontrakt med norske vertsfamilier. – Hjemmet er et farlig sted, sier forsker på au pair-ordningen til Journalen.
– Den største svakheten ved kontrakten er at det ikke er noen som følger opp at den faktisk blir fulgt. Det er opp til partene selv, sier bistandsadvokat Gunhild Vehusheia i Advokatforum.
Journalen har kartlagt at majoriteten av de norske au pairene arbeider i ansettelsesforhold, og etter en kontrakt, som i svært liten grad kontrolleres, eller følges opp.
Klikk på faktaboksen for å lese.
DETTE ER SAKEN: Au pair-ordningen i Norge misbrukes i det skjulte – uten kontroll. 2.550 au pairer i Norge tar aldri kontakt med ressurssenteret til UDI. Det fører til at majoriteten av au pairer som jobber i norske, private husstander, aldri mottar kontrolltiltak og oppfølging.
I fjor kom 963 mennesker til Norge på au pair tillatelse. De aller fleste er filippinske kvinner.
Hvert år mottar både Utlendingsdirektoratet og informasjons- og veiledningstjenesten for au pairer, Caritas Au Pair senter, meldinger om misbruk av au pair-ordningen.
Lite blir gjort
Advokat Vehusheia har i mange år arbeidet med saker som omhandler grov utnyttelse av au pairer, og klare brudd på au pair-kontrakten. Hun sitter i dag også som styremedlem i Juridisk rådgiving for kvinner, som i flere år har samarbeidet tett med informasjonssenteret for au pairer.
Hun mener at au pairen er den svake part i kontraktsforholdet, og viser til bred erfaring med tilfeller hvor au pairer aldri tør å motsette seg vertsfamilien.
– Det skal i alle fall veldig mye til. Så lenge norske myndigheter ikke har en ordning hvor de tar et visst ansvar for at kontrakten blir fulgt.
Vehusheia mener det gjøres lite for å fange opp de overtredelsene som skjer, nettopp fordi kontrakten utøves i norske husstander.
– Etter en viss periode i en familie så kunne man bli kalt inn til en samtale. Eller at arbeidstilsynet kommer hjem på kontroll eller hjemmebesøk. Men det gjør man ikke. Fordi det er private hjem.
Overfor Journalen uttrykker Vehusheia at ordningen er ment som kulturutveksling, noe som gjør det vanskelig å definere hvem som har ansvaret for au pairene.
– Det er jo heller ikke arbeidstilsynet sin oppgave, for det er jo ikke primært arbeid. Så hvem skulle følge opp da? Utlendingsmyndighetene?
– Alt er tillitsbasert
For å bli au pair i Norge må man finne en egnet vertsfamilie, før man søker UDI om oppholdstillatelse. Vertsfamilien må fullføre et e-læringsprogram, utarbeidet av UDI. Au pairen må betale au pair-tillatelsen på 5.300 kroner, og partene må underskrive en kontrakt.
Enhetsleder i visum- og au pairenheten i UDI, Steinar Munch Rotevatn, opplyser at heller ikke UDI kontrollerer at kontrakten følges.
– Vi har ingen kontrollmyndighet. Vi har rundt 100.000 søknader om oppholdstillatelser i Norge i året, så det ville være ganske krevende. Så alt er tillitsbasert i denne ordningen, sier Rotevatn.
– Så hvem har ansvar for at au pairene har det bra?
– Det at au pairen har det bra, det er et spørsmål som er litt på siden av vårt oppdrag. Vi ivaretar et sett med regelverk og sørge for at de er oppfylt.
Han understreker at det finnes ulike former for mistrivsel hos den enkelte au pair.
– Men hvis en au pair sier til oss at de ikke har det bra, så vil jo vi reagere, sier Rotevatn i UDI.
Utenfor der loven gjelder
– Det finnes ingen kontroll i praksis. Man vegrer seg generelt for å lage lover som griper inn i private hjem. Selv om det finnes regelverk, er du likevel, som au pair, for alle praktiske formål utenfor der loven gjelder, sier kjønnsforsker Elisabeth Stubberud til Journalen.
I 2015 skrev Stubberud en doktoravhandling om au pair-ordningen i Norge. I over fire år har hun jobbet med Senter for kjønnsforskning ved Institutt for tverrfaglige studier på NTNU i Trondheim, hvor hun har gjennomført dybdeintervjuer med au pairer. Alle jobbet i norske, private husstander. Det slo henne at forholdene i au pairens oppholds- og til dels arbeidsplass ikke blir kontrollert av noen instanser.
Stubberud vektlegger at de fleste au pairene hun intervjuet hadde det bra i hjemmene de bodde. Likevel synes hun at urovekkende statistikk bør bli tatt i betraktning. Hun mener faren for misbruk er stor, nettopp fordi au pairene jobber i private hjem.
– Bare se på drapsstatistikken her, sier Stubberud til Journalen.
En sårbar gruppe
– De likte å feste om natten. Noen ganger fikk jeg ikke sove, fordi de kom hjem klokken to. Jeg var helt alene med alle fire barna. Og det samme skjedde i sommerhuset i Spania.
Dette forteller “Annie”, som i dag er tilbake på Filippinene og ferdig som au pair i Norge. Journalen bruker ikke hennes virkelige navn, for å verne om både hennes og vertsfamilienes identitet.
Hun kan fortelle at vertsfamilien brøt kontrakten gjentatte ganger. Selv stod hun rådløs igjen.
HØR OG LES HISTORIEN TIL ANNIE HER.
Annie skulle ønske det var noen som kunne fange opp og håndtere dette sammen med henne. Hun legger til at filippinske kvinner har vanskelig for å motsette seg vertsfamilien sin.
– Det burde være en endring i au pair-ordningen. Jeg mener at vi filippinere er veldig sårbare for misbruk, sier Annie til Journalen.
Advokat Gunhild Vehusheia forteller at i hennes jobb, så ble hun nødt til å sette seg inn i den filippinske kulturen, fordi hennes klienter ofte var filippinske kvinner.
– Det ligger i filippinsk kultur at man skal strekke seg svært langt for en overordnet. Det skal svært mye til før en filippiner sier nei til en arbeidsgiver.
– Så lenge jeg kan, så vil jeg. Det var noe en klient av meg gjentok, om igjen og om igjen. For disse kvinnene stiller opp når arbeidsgiver ber om det, legger Vehusheia til.
– Liten effekt
Trolig finnes det au pairer der ute som ikke tør eller vet hvordan de skal komme seg ut av dårlige forhold i vertshjemmene, mener Anne Nogva, daglig leder i Caritas Au Pair-senter.
I dag har Caritas kun kontakt med anslagsvis ti prosent av Norges au pairer, noe som kan indikere at det er mange der ute som er rådløse, tror Nogva.
– Der er mange som ikke vet om muligheten for å rapportere, eller i alle fall ikke hvordan man gjør det konkret, sier Nogva.
Senteret får også inn mistrivselssaker, hvor au pairene kommer med alvorlige skildringer av hvordan de har det hos vertsfamilien.
– Det kan gå mot forhold som grenser til psykisk vold. At man blir behandlet på en nedverdigende måte, og at man er redd. Redd for hvordan man blir snakket til, eller skreket til, sier Nogva.
Nogva understreket at det i slike saker fortsatt er vanskelig å vite hva som egentlig har skjedd innen husets fire vegger.
– Vi var ikke der. Og vi har ikke mandat til å gå inn i private hjem, sier Nogva.
Hun understreker at senteret har i oppgave å snakke med au pairen, og ut ifra informasjonen som kommer frem, kan de bistå med en eventuell rapportering til UDI eller politiet. Senteret tilbyr også samtale med advokat, hvis sakene som kommer frem omhandler straffbare forhold eller regelbrudd.
– Har dere noen form for kontroll, for å finne ut hva som kan ha skjedd?
– Nei, vi går ikke inn i hjemmet. Vi har ikke det mandatet som politiet har. Vi kan dra hjem for mekling hvis det er avtalt mellom partene, men forslår alltid møte på mer nøytral grunn, her på kontoret.
Nogva trekker frem at saker av alvorlig grad blir loggført, og at det har blitt gjennomført oppfølgingssamtaler med den aktuelle au pairen. Men ansvaret for å si ifra, ligger på au pairen selv.
– I vår veiledningsrolle så sier vi til au pairen hva vi kan hjelpe han eller henne med, og avtaler fremgangsmåte for å løse saken, men personen må selv si ifra hvis det skulle være noe mer.
Dette er for å forebygge at den vi veileder ikke venter på initiativ fra oss som ikke kommer, understreker Nogva.
– Så dere har ikke faste rutiner på å ringe au pairer som bor hos vertsfamilier?
– Det er jo utenfor oppdraget vårt, vil jeg si. Vi skal være en informasjonstjeneste, ikke en passe på-tjeneste, sier Nogva, og understreker at det kun er UDI som sitter på opplysninger om hvem au pairene er og hvor de bor. Senteret har ikke egen tilgang, da slike opplysninger er beskyttet med hensyn til personvern.
Caritas sitt au pair-senter har vært åpent siden august 2017, etter å ha vunnet den offentlige anbudsrunden, utsendt av UDI. Tidligere var det Norsk Folkehjelp som stod for tilbudet. Til tross for Norsk Folkehjelps mange henvendelser fra au pairer, måtte senteret legges ned, som et resultat av kutt i statsbudsjettet. I fire måneder hadde ikke au pairene i Norge noe sted å henvende seg for informasjon, annet enn hos UDI. Dette vakte stor oppsikt.
**Saken fortsetter etter radioklippet og tidslinjen.
Hør konflikten på radio:
Tidslinjen nedenfor viser sentrale hendelser i au pair-ordningen i Norge.
Sterk uenighet
Au pair-ordningen har lenge vært omstridt. Fremskrittspartiet og Høyre er partiene som fortsatt ønsker å bevare ordningen. I motsetning til Anne Nogva i Caritas, mener statssekretær for justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, Torkil Åmland (FrP), at au pairene i Norge har tilstrekkelig informasjon.
– Au pairene er kjent med at de kan henvende seg til au pair-senteret eller UDIs veiledningstjeneste dersom kontrakten ikke følges. Au pairer som ønsker å reagere mot brudd på kontrakten, anses å være godt ivaretatt gjennom disse ordningene, sier Åmland.
Åmland tror også et kontrollorgan innad i ordningen vil ha liten effekt.
– Vi er imidlertid kjent med påstanden om at mange brudd aldri blir rapportert inn av au pairen, av frykt for at forholdet vil få negative konsekvenser for au pairens muligheter til fortsatt opphold i Norge, sier Åmland. Men svaret ligger ikke i å styrke kontrollen.
– For disse sakene må det tas i betraktning at det er begrenset hva man kan klare å avdekke med strengere kontroller dersom au pairen selv velger å være taus om forholdet, sier Åmland.
I motsetning til statssekretæren, mener SV likevel at strengere kontroller kan avdekke misbruk av ordningen. Karin Andersen fremmet, i samarbeid med Kirsti Bergstø (SV), et representantforslag om å avvikle eller endre ordningen. Hun ser på et samarbeid med arbeidstilsynet som en mulighet.
– Problemet ligger jo helt ned til grunnloven. Man skal ikke gå inn i hjemmene til folk med skjellig mistanke om at noe alvorlig kriminelt har skjedd. Det som hadde vært mulig var om au pairene hadde rett på kontakt og samtale med arbeidstilsynet, sier Andersen.
Som en motstander av ordningen slik den er i dag, mener Andersen at problemet er knyttet til nettopp kontrakten med vertsfamilien.
– Det største problemet med ordningen er at oppholdstillatelsen til au pairen er knyttet til vertsfamilien, og ikke au pairen. En av hovednøklene er å gjøre noe med det. Slik at au pairen selv eier oppholdstillatelsen din. For det er den verten kan true med, sier Andersen.
– At hvis du ikke tier stille, så ryker kontrakten, legger Andersen til.
Vertsfamilie uenig med SV
Etter gjentatte forsøk har det vist seg vanskelig for Journalen å komme i kontakt med vertsfamilier. En vertsfamilie vi snakket med i Asker ønsker ikke å oppgi identiteten sin.
– Vi ønsker ikke å stå som et eksempel på en allerede omstridt ordning, forteller familien til Journalen.
De tror og mener at de aller fleste vertsfamilier følger kontrakten.
Familien er inne i sitt tolvte år med au pair, som alle har vært i familien til kontraktslutt etter endte to år i Norge. De mener oppfølgingen av au pairen fungerer godt.
– Ansvaret ligger ikke hos UDI, men de ulike instansene som er tilknyttet au pairen og hennes kontrakt, sier vertsmoren.
Hun trekker frem at au pairer må registreres gjennom Folketrygden, som vil si at de har rett på gratis helsetjenester på lik linje med resten av befolkningen. I tillegg må informasjon som omhandler lønn og skatt månedlig registreres hos Skattedirektoratet.
De erfarne vertsforeldrene kan også opplyse om at au pairene får en rekke kontaktpersoner i løpet av sin tid i Norge.
– I de siste åra, så har au pairen alltid fått en kontaktperson i Smittevernkontoret i kommunen som har fulgt opp, og som formidler informasjon om helsehjelp. Det samme gjelder for språkopplæringen, hvor au pairen fikk en kontaktperson, forteller vertsmoren.
– Au pairen har jo et eget personnummer i Norge, og de organisasjonene som au pairen registrerer seg hos, kan hele veien ta kontakt med henne, legger vertsfamilien til.
Politiattest for bedret kontroll
– Jeg tenker at politiattest fra vertsfamilien burde være en selvfølge så lenge ordningen består, sier Karin Andersen (SV).
Hun mener au pairen befinner seg i en svært underlegen posisjon i et privat hjem, der det ikke er innsyn for andre.
– Så du kan bli utsatt for fæle ting uten at det nødvendigvis blir oppdaget. Hvorfor skal det være et problem å legge frem vandelsattest for å ta ansvar for et sårbart menneske du har i huset? Det må da være greit, det, legger hun til.
Statssekretær for justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, Torkil Åmland (FrP) er negativ til et slikt tiltak, og viser til karantenebestemmelsen.
– Det ville vært et ressurskrevende tiltak. De siste årene har antallet innvilgede au pair-tillatelser ligget på godt over 1.000 årlig, så saksomfanget er stort. UDI vil imidlertid allerede være kjent med de sakene hvor vertsfamilien tidligere har vært vurdert opp mot karantenebestemmelsen.
UDIs enhetsleder, Steinar Munch Rotevatn mener et krav om politiattest kan fungere, men direktoratet har ikke evaluert dette som en mulig løsning for bedre kontroll.
– Det kan jo være en idé. Vi vurderer alle forbedringstiltak, så da ville vi sett på om politiattest gir en nyttig verdi i denne sammenheng, sier han til Journalen.
Men et slikt tiltak må uansett fremmes til Justis- og beredskapsdepartementet, som UDI er underlagt.
Kort tid før denne saken ble publisert, foreslår Justisdepartementet at vertsfamilier som utnytter au pairer, ikke skal kunne bli vertsfamilie igjen. Forslaget blir nå sendt på høring, og er en oppfølging av representantforslaget fra SVs Kristin Bergstø og Karin Andersen. Saken har høringsfrist 6. august. Caritas stiller seg bak forslaget.
