Håper på bedre tider etter regjeringsskifte

Høsten 2017 var det et regjeringsskifte i Makedonia, og sosial-demokratene tok over makten.

Den foregående nasjonalistiske regjeringen koblet et sterkt grep om pressen ved å støtte mediene økonomisk. Til gjengjeld kunne ikke journalistene kritisere staten. 

– Hvis du ikke spilte etter reglene til myndighetene, kunne du lett miste jobben, sier journalist Aleksandar Dimitrievsky til Journalen.

Betalte for tilhengere

Dimitrievsky jobber som TV-journalist i Makedonia, og han forteller at staten ga enkelte medier goder som gjorde dem mer attraktive for publikum. Dette kunne være alt fra eksklusive intervjuer og bilder til økonomisk reisestøtte og lignende. 

Staten var for mange medier den største kommersielle partneren, og dette førte til at de ofte måtte opptre etter deres interesser og unngå saker som var kritiske til hvordan landet ble ledet.

– Det kunne for eksempel hende at du som journalist hadde en interessant historie om korrupsjon. Hvis du gikk for å presentere den for redaktøren din, kunne du få beskjed om at den ikke var relevant og at ingen brydde seg, sier Dimitrievsky, som forklarer at redaktørene var under press fra myndighetene.

– Kritikk kunne medføre sparken

Aleksandar Dimitrievsky forteller at journalistene aldri ble nektet å publisere noe, men at det de publiserte kunne få konsekvenser for dem.

– Jeg skrev en sak om korrupsjon, som jeg valgte å publisere. Senere ble jeg kun sendt ut på oppgaver som ikke hadde noe samfunnsmessig betydning. De så vel det som en mer elegant løsning, sier han.

Også de som jobbet for myndighetene og stilte opp som kilder for journalister, risikerte å miste jobben. Dermed gikk journalistene varsomt frem under den forrige regjeringen.

– Det skal ikke mye til før du mister jobben. Og når det kommer til stykket, er du avhengig av en jobb for å overleve, sier Dimentrovsky.

Drev med telefonavlytting

Kjell Nyhus, tidligere organisasjonssekretør for Norsk Presseforbund, arbeidet i sin tid med å utforme etiske retningslinjer for pressen i Makedonia. 

Nyhus sier at pressen i Makedonia fortsatt er truet. Selv om landet har gått opp to plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks etter fjorårets regjeringsskfite, vurderes situasjonen fortsatt som problematisk. Makedonia er i 2018 rangert på 109. plass av totalt 180 land.

– Dette er en følge av at den tidligere regjeringen, som hadde makten i over ti år, har undertrykt pressen. De praktiserte for eksempel telefonavlytting, sier Nyhus,

Lover friere presse

Den tidligere journalisten Marina Tuneva er i dag leder for The Council of Media ethics in Macedionia (SEMM). SEMM kan ses som den makedonske versjonen av Pressens Faglige Utvalg, ettersom de jobber med å felle saker som bryter med etiske retningslinjer. 

Tuneva forteller at pressesituasjonen er i bedring, men at det fortsatt må gjennomføres flere tiltak.

– Siden regjeringsskiftet har det vært noen positive endringer, for det konstante presset mot mediene er ikke så åpenbart lenger, forklarer Tuneva til Journalen.

Den nye statsministeren Zoran Zaev har nemlig lovet en bedre og friere presse.

– Men vi trenger fortsatt tid, og mye arbeid er nødvendig for å overvinne problemene, sier Tuneva.

Frykter fortsatt for jobben

Dimitrievsky forklarer at den nye regjeringen ikke har rukket å foreta store endringer.

– Myndighetene har ikke gjort noen grep for å gjøre det bedre, de har derimot stoppet med den økonomiske støtten til enkelte medier, sier han.

Pressen står dermed friere til å skrive kritisk om myndighetene, men Dimitrievsky forteller at journalistenes rettigheter fortsatt er under press. 

– Det er fremdeles veldig enkelt å miste jobben. Folk føler seg derfor ikke trygg på sin egen arbeidsplass, sier han.

Journalen har kontaktet den den makedonske ambassaden til Norge og gitt dem muligheten til å komme med tilsvar, men de ønsket ikke å uttale seg.