Landet med to presidenter

Uhuru park er fylt til randen av mennesker som jubler, plystrer og veiver med henda. Noen klatrer opp i trær eller lyktestolper for å få bedre utsikt til Raila Odinga. 
– Folket er samlet her i hundre tusentalls for å si at nok er nok med valgfusk, roper Odinga ut til folkemassen. Seremonien den 30. januar i år skulle være en protest mot gjenvalget av Uhuru Kenyatta som president. 

En mangfoldig befolkning

Kenya var en britisk koloni helt frem til 1963, og anses fortsatt som et ungt demokrati. Landet har et stort mangfold av etniske grupper. Hva befolkningen stemmer ved valget avhenger gjerne av deres etniske tilhørighet. Det er fordi politikere ofte tildeler folk med samme etniske identitet flere goder.

Kikuyuene, som er den største folkegruppen, støtter den nåværende presidenten. Det gjør også kambaene og meruene. Odinga på den andre siden får stor støtte fra de etniske gruppene luo, luhya og kalenjin.

Før Kenya ble kolonialisert var masaiene en utbredt folkegruppe i Kenya, men folkegruppen ble svekket etter en rekke kriger.  

Lær mer om Kenyas historie ved å se videoen “Kenya på to minutter”: 

Opplever positiv utvikling

Kenya slet lenge med høy befolkningsvekst, og i 1970 fikk hver kvinne gjennomsnittlig åtte barn. På slutten av 1990-tallet klarte myndighetene med internasjonal hjelp å senke antallet betraktelig, og i dag har hver kvinne gjennomsnittlig tre barn. Mye skyldes økt bruk av prevensjon. Likevel er befolkningen i Kenya veldig unge. Hele 40 prosent av befolkningen er under 15 år. 

Kenya har et relativt godt skolesystem. Man kan gå på åtteårig gratis grunnskole. Landet har også noen av de beste universitetene i Øst-Afrika, med blant annet Nairobi University og Kenyatta University i toppsjiktet. Til tross for et velutbygget skolesystem er det fortsatt rundt en million barn som ikke går på skole.  

En tredel lever i ekstrem fattigdom

Kenyas økonomi har etter 2002 sakte, men sikkert begynt å stige. Likevel er det forstatt 33,6 prosent av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom, det vil si at de lever på under 1,90 dollar om dagen. Det er store forskjeller mellom fattige og rike i Kenya, og landet er avhengig av internasjonal bistand for å klare seg. 

Hele 80 prosent av Kenya er halvørken, og de fruktbare områdene er få. Likevel er jordbruk ryggraden i kenyansk økonomi. Blant de største eksportvarene er te og kaffe.

De politiske lederne i landet tildeler ofte sin etniske gruppe dyrkbar jord. Dette er en av faktorene som bidrar til voldelige sammenstøt mellom militsene fra de ulike etniske gruppene, særlig i valgtider.

Politiet anklages for å være korrupt

Kenya er et knutepunkt for handel og finansiering i Øst-Afrika. De eksporterer varer med lav verdi, og det gjør at deres brutto nasjonalprodukt er lavt sett i internasjonal sammenheng. Likevel er brutto nasjonalinntekten betraktelig høyere enn i nabolandene. Kenya har en brutto nasjonalinntekt per innbygger på 1 380 dollar. Til sammenligning ligger nabolandet Tanzania på 900 dollar per person. 

Korrupsjon har svært negativ påvirkning på kenyansk økonomi. Transparency International har rangert Kenya som land nummer 143 ut fra korrupsjonsindeksen, der 1 er best og 180 er verst. Det er særlig politiet som anklages for å være korrupt.

Hele 50 prosent av unge mellom 18 og 35 bryr seg ikke om hvordan man tjener penger, så lenge man ikke havner i fengsel. Det viser en undersøkelse gjennomført av East African Institute i 2016. Den viser også at hele 30 prosent mener at korrupsjon kan være lønnsomt. 

I 2009 ble en journalist torturert og drept etter en korrupsjonsavsløring av politiet i Vest-Kenya. 

Var britisk koloni

Kenya var en britisk koloni fra 1884 til 1963. Britene fordrev flere lokale grupper fra sine hjem for å bosette briter og andre europeere i området. Mange av dagens problemer om fordeling av jord har røtter tilbake til den britiske kolonitiden.

Britenes påvirkning var ikke kun negativ. De ga også utdanning til de kenyanske lederne, og bygget infrastruktur i landet. Likevel følte kenyanerne seg svært undertrykket under britenes regime, og de manglet flere grunnleggende rettigheter. Mange hadde blitt fordrevet fra sine hjem, og mistet sine jordområder, og dermed familiens inntekt. Misnøyen som oppsto førte til at kenyanerne fra 1952 til 1956 gjorde opprør mot det britiske styret. Britene svarte med å sende opprørerne i fangeleirer. 

Da Kenya endelig klarte å frigjøre seg ble Jomo Kenyatta utvalgt til president. Han hadde vært en av de ledende opprørerne som bidro til løsrivelsen fra Storbritannia i 1963. Siden har Kenya hatt fire ulike presidenter. 

Har verdens største flyktningleir

Dadaab er verdens største flyktningleir og ligger i Kenya. De fleste flyktningene som kommer til Kenya er fra Kongo, Burundi, Sør-Sudan og Somalia.

Over 300 000 somaliere har søkt tilflukt i landet, det samme har 100 000 sør-sudanere.

Flyktningsituasjonen har påvirket landets økonomi, og flere humanitære organisasjoner er tilstedeværende i Kenya. 

Rammes av terror

For å bekjempe terrorgruppen Al-Shabaab ble Kenya en del av Den Afrikanske Union sine styrker i Somalia i 2011. Som en konsekvens av dette har Al-Shabaab utført flere terrorangrep i Kenya i ettertid, hvor kristne var hovedmålene.

I 2013 ble 67 mennesker drept på et kjøpesenter i Nairobi. Fire menn fra Al-Shabaab sto bak terroraksjonen og én av dem var norsksomaliske Hassan Abdi Dhuhulow. 23-åringen fra Larvik ble radikalisert gjennom ungdomstiden, og endte sitt liv i Kenya.

I et annet angrep ble 148 mennesker drept da Al-Shabaab angrep Garissa University College i 2015. Studentene ble vekket av skudd og granateksplosjoner da fire menn tok seg inn i sovesalene på skolen. Terroristene skilte ut de kristne studentene og henrettet dem. Rett etter angrepet sa de at kenyanere har mer terror i vente og at «de skal bade i blod»