Forestillingen om de farlige andre

"I Ungarn har den autoritære statsministeren Viktor Orbán omfavnet nasjonalisme, og utfordrer de grunnleggende verdiene og prinsippene som ligger til grunn for både liberalt demokrati og EU." Det skriver Cathrine Thorleifsson i boken sin, "Nationalist responses to the crises in Europe: old and new hatreds".

Hun forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold ved Universitet i Oslo. I boken undersøker hun årsaker til hvorfor populistisk nasjonalisme appellerer i Europa i dag. Ifølge Thorleifsson er det en moralsk panikk og fiendtlighet mot migranter som får næring fra ideer om blant annet krigen mot terror.

Oss mot dem

Populisme kjennetegnes ved ideen om folket som en stort sett homogen gruppe, som står i motsetning til den korrupte eliten, som ikke representerer folket på en legitim måte. Ifølge Paul D. Kennedy ved ANU College of Asia and the Pacific, er det et kjernemål for populistiske ledere å kontrollere mediene.

Etter Charlie Hebdo-massakeren i januar 2015, lanserte ungarske myndigheter en massiv kampanje om påståtte farer ved migranter. Store reklameskilt med et negativt budskap om flyktninger og innvandrere ble satt opp over hele Ungarn.

 "Budskapet om anti-immigrasjon spilte på frykt og velferdssjåvinisme, ved å gjøre migranter til syndebukker og en trussel mot den nasjonale økonomien og kulturen", skriver Thorleifsson.

I en e-post til Journalen skriver det internasjonale kommunikasjonskontoret til den ungarske regjeringen at den politiske friheten i Vesten er begrenset. De hevder at medier i andre land enn Ungarn skriver usant og rosemaler situasjonen i områder med problemer knyttet til migranter. 

– Det offentlige ordskifte i Europa har blitt overstrømmet av propagandajournalistikk og propaganda for et politisk korrekt verdensbilde. De som ikke deler disse prinsippene blir knapt nok ansett som menneskelige - i det minste blir de ansett for å ha diskvalifisert seg som demokrater, skriver kommunikasjonskontoret.

Historisk urettferdighet

Ifølge populismeforsker Cas Mudde, vil den populistiske forståelsen av demokrati alltid stå i fare for å bli illiberal og autoritær. Minoriteters rettigheter vil kun eksistere så lenge de har flertallets støtte. Denne autoritære tilbøyeligheten henger sammen med et sterkt fiendebilde og forestillingen om de farlige andre.

Ungarn ble okkupert av Det osmanske riket på 1500-tallet. Etter første verdenskrig mistet Ungarn to tredjedeler av sine territorier, noe som førte til at mange ungarere lever utenfor Ungarn. Senere ble landet ufrivillig del av den sovjetiske interessesfæren. Eva Sarfi, universitetslektor i Øst-Europa-studier ved Universitetet i Oslo, mener at ungarere er veldig opptatt av det som oppleves som historisk urettferdighet. 

– Historiske hendelser gjør at det finnes en forestillingen om at ungarere står alene, som et unikt folkeslag som hverken er slaviske eller latinske. Mange tenker: vi står alene og alle er imot oss, sier hun.

Størst oppslutning på landsbygda

Sarfi forklarer at Ungarn har dårlige demokratiske tradisjoner. Selv om føydalismen formelt ble avskaffet i 1848, fortsatte systemet i praksis frem til andre verdenskrig. Særlig på landsbygda, der store deler av befolkningen bor, har systemet satt sine spor.

– Helt frem til slutten av 1930-tallet ble det avholdt valg som ikke var hemmelige. Herrene på landsbygda passet på at bøndene stemte «riktig». Herre og undersått-forholdet står fortsatt sterkt, forklarer Sarfi.

Polariseringen mellom by og land er sterk. Fidesz har størst oppslutning på landsbygda. I byene vokste liberale verdier og alternative ideologier. Ved de siste valgene har Fidesz ikke fått flertall i Budapest.