- Fredsavtalen utsettes for politiske angrep

I et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) 8. mai, skriver paraplyorganisasjonen Colombiaforum at trusler og angrep mot grasrotorganisasjoner og ledere i sivile organisasjoner øker i omfang. De viser til attentatforsøket mot miljø- og menneskerettighetsaktvisten Francia Marquez uken før i Santander de Quilichao.

Marquez og andre ledende aktivister ble beskutt av en væpnet gruppe under et møte med menneskerettighetsorganisasjonene Aconc og PCN.

I oktober 2018 var afrocolombianske Francia Marques en av hovedtalerne på Globaliseringskonferansen i Oslo. Marques besøkte også den norske utenrikstjenesten for å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Colombia.  

I fjor sommer fortalte Francia Marquez til VG at hun hadde mottatt hundrevis av drapstrusler.  

Bekymret for sikkerheten

Blant organisasjonene som har undertegnet brevet til utenriksministeren er Latin-Amerikagruppene (LAG). Nina Schjander Luhr er LAGs brigadekoordanitor for Colombia. Hun mener sikkerhetssituasjonen er alvorlig for ledere i sivile organisasjoner, politiske aktivister og journalister.

- Duque-regjeringen tar ikke truslene mot disse folkene alvorlig, sier Luhr til Journalen.  

Iván Duque Márquez fra partiet Centro Democrático etterfulgte Juan Manuel Santos som president i Colombia. Duque gikk til valg på å reforhandle fredsavtalen.   

I brevet ber Colombiaforum den norske regjeringen legge press på colombianske myndigheter for å få fortgang i implementeringen og oppfølgingen av fredsavtalen med FARC, samt gjenoppta fredsforhandlingene med geriljagruppen ELN.

Den venstreorienterte geriljagruppen FARC-EP (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo) ble etablert i 1964, med fordeling av landets jordeiendommer som kampsak. Etableringen av FARC markerer begynnelsen på den over femti år lange borgerkrigen i landet.

I 2016 ble colombianske myndigheter og FARC enige om en fredsavtale. Året før hadde geriljaen gått med på våpentilstand. Fredsavtalen skulle blant annet inkludere FARC i de politiske prosessene og demobilsere FARCs geriljasoldater. Det ble også opprettet en egen fredsdomstol, Jurisdicción Especial para la Paz (JEP).   

- Svært høyt prioritert

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet skriver i en e-post til Journalen at de deler Colombiaforums bekymring. 

“Den negative trenden med et stort antall drap og trusler ser dessverre ut til å fortsette i 2019. Det er særlig bekymringsfullt at kun et fåtall av disse alvorlige sakene oppklares. Dette er et tema som Norge prioriterer svært høyt og som vi er tydelig på i vår kontakt med colombianske myndigheter på alle nivåer og i ulike sammenhenger,” skriver statssekretær Frølich Holte.

Utenriksdepartementet sier at de følger fredsprosessen i Colombia svært tett. Departementet er bekymret for alarmerende vekst i voldsbruk mot menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsledere, samt at mer enn hundre tidligere FARC-soldater er drept siden avtalen ble signert.

“Det er også bekymringsfullt at rettsoppgjøret etter avtalen stadig utsettes for politiske angrep, og at deler av fredsavtalen er underfinansiert,” skriver statssekretæren. 

Varslet om drapstrusler

Colombias ombudsmann, Defensoria del Pueblo, har registrert 972 alvorlige trusler mot ledere i sivile organisasjoner det siste året. Det er en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode året før.

I 2019 har 25 ledende aktivister blitt drept i Colombia. I 73 prosent av tilfellene ble colombianske myndigheter varslet om alvorlige drapstrusler før drapene ble begått, ifølge Defensoria del Pueblo. 

Diego Marin Rios var generalsekretær i Colombias største studentorganisasjon Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios (ACEU),  før han kom til Norge som politisk flyktning i 2008. Han er kritisk til den sittende presidenten Iván Duque Márquez.   

- Duque lovet i valgkampen å fjerne fredsavtalen, og det har han begynt å gjøre, sier Rios. 

Rios viser til at presidenten har stoppet deler av Jurisdicción Especial para la Paz (JEP). 10. mars nedla Duque veto mot seks av 169 paragrafer i lovverket som gjelder for fredsdomstolen JEP.

Paragrafene omfatter blant annet kompensasjon fra overgripere til ofre, jurisdiksjonen til høykommisæren for fred, straffesaker i det ordinære rettsapparatet som tilhører JEPs juridiksjon og utlevering, skriver nettavisen Peoples Dispatch.   

- Det får mange alvorlige konsekvenser. Demobilserte FARC-medlemmer får bekreftet at de ikke har noen juridisk sikkerhet, og da tar de tilbake til våpen, sier Rios.

JEP skal etterforske, dømme og fengsle de som er ansvarlige for krigsforbrytelser i borgerkrigen. Domstolen skal også sørge for å få frem sannhet, forsoning og gjenoppreisning for ofre etter borgerkrigen.   

“Centro Democrático takker president Ivan Duque som har protestert mot seks artikler i JEPs lovverk. Avgjørelsen åpner muligheten for at de som stemte nei i folkeavstemningen og ble frekt ignorert av Santos regjering, nå har en reell mulighet til å komme med kritikk av avtalen [journ. oversettelse]”, skriver Centro Democrático i en pressemelding 11. mars. 

I en folkeavstemning 2. oktober 2016 stemte 50,3 prosent av colombianerne nei til fredsavtalen mellom myndighetene og FARC. Den daværende presidenten Juan Manuel Santos, som bare dager før hadde mottatt Nobels fredspris, måtte derfor fremforhandle en ny avtale med FARC. Den nye avtalen fikk flertall i Kongressen, men ble aldri lagt ut til folkeavstemning.   

Centro Democrático mener Duques innsigelser “gjenspeiler bekymringene hos flertallet av den colombianske befolkningen, som har uttrykt sin vilje til å søke fred og kjempe mot straffrihet”.

Frykter ny geriljakrig

Diego Marin Rios frykter at en ny geriljakrig kan blusse opp om fredsavtalen ikke blir gjennomført.

- I Colombia er det lettere å opprette en geriljagruppe enn å etablere et politisk parti, sier Rios som stiller seg bak Colombiaforums brev til utenriksministeren. 

- Det er så viktig at den norske regjeringen presser den colombianske regjeringen til å implementere fredsavtalen, sier han.  

- Støtter avtalen politisk og økonomisk 

Statssekretær Jens Frølich Holte viser til at Norge, sammen med Cuba, er garantistland for fredsavtalen. Han skriver til Journalen at Norge støtter implementeringen av fredsavtalen både politisk og økonomisk.  

“Norge støtter en rekke programmer og prosjekter, både i regi av myndighetene, FN og sivilsamfunnsorganisasjoner, som har som formål å bedre sikkerheten for de mange modige menneskene som arbeider for fred og menneskerettigheter i Colombia,” skriver Frølich Holte.  

Utenriksdepartementet sier det er avgjørende at colombianske myndigheter setter i gang tiltak for å beskytte personer som er utsatt for vold og drap.