Den 28. april skal den ankede voldtektsdommen behandles i Agder lagmannsrett. Foto: Amnesty International

En av Norges strengeste voldtektsdommer klar for lagmannsretten

I januar ble en 33 år gammel mann fra Kristiansand dømt i tingretten til ni års fengsel for voldtekt og mishandling av to tidligere kjærester. Nå anker han skyldspørsmålet.
Mandag, 30 mars, 2020 - 22:12

Den tiltalte nekter straffskyld for voldtektene og anket dommen. Saken kommer opp for Agder lagmannsrett 28. april. Som i mange andre dommer, bygget dommen i tingretten i hovedsak på de fornærmedes forklaring. Det finnes få tekniske bevis. 

Ifølge en rapport fra Riksadvokaten i 2017, blir over 80 prosent av alle anmeldte voldtekter i Norge henlagt, og kun én av ti voldtektssaker ender med fellende dom.

Mange av sakene gjelder overgrep i samværs- og samspillsituasjoner er uten vitner, og ender ofte i ord mot ord.

Kritisert

En rekke bistandsadvokater har kritisert den tidligere juryordningen i lagmannsretten. I motsetning til i tingretten – hvor én fagdommer og to lekdommere må begrunne sin domsavsigelse – hadde man i lagmannsretten en lekmannsjury som avsa dom uten krav til begrunnelse.

Kritikerne har hevdet at dette har vært en vesentlig årsak til at et flertall av fellende voldtektsdommer i tingretten er blitt opphevet ved anke til lagmannsretten.

Tiltaltes forsvarer, Kjell Myrland, har derimot delte meninger om juryen. 

– Generelt vil jeg si at det både var fordeler og ulemper med juryen, sier han og fortsetter:

– Min erfaring er ikke at mange skyldige i voldtektssaker ble frikjent. Det er ofte mangel på klare bevis.

Ny ordning

I 2018 kom imidlertid en ny ordning der lagmannsretten består av to fagdommere og fem lekdommere.

Heretter må lagmannsretten begrunne dommen, og ingen kan bli dømt uten at én av fagdommerne stemmer for domfellelse.

Myrland er ikke sikker på at den nye ordningen vil føre til at flere blir dømt i voldtektssaker.

Anmeldte ikke selv

I dommen som ble avsagt i Kristiansand tingrett 9. januar i år, opplyses det at etterforskningen startet da venner av mannens kjæreste kontaktet politiet 21. november 2018.

Kjærestens venner fortalte at de var bekymret da de ikke hadde fått kontakt med venninnen på flere dager. En patrulje ble derfor sendt til mannens bolig, hvor kvinnen i 20-årene befant seg.

I avhør forklarte kvinnen at kjæresten hadde utsatt henne for gjentatte overgrep og voldshandlinger de siste månedene.

«Vi har ikke sex lenger, det er overgrep hver gang.»

SMS fornærmede sendte til vitne

Psykisk terror og frihetsberøvelse

Under etterforskningen kom politiet i kontakt med en annen kvinne. Hun fortalte at hun hadde blitt voldtatt og mishandlet av tiltalte i 2017.

Kvinnene, som i hver sin periode mellom 2016 og 2018 var i et forhold med tiltalte, fortalte om at de gjentatte ganger ble voldtatt, utsatt for vold, psykisk terror og frihetsberøvelse gjennom forholdet.

Dommen gjengir en SMS hvor fornærmede skriver til en venninne «Vi har ikke sex lenger, det er overgrep hver gang.»

Kvinnen som ifølge dommen var utsatt for de groveste og mest langvarige overgrepene, har i ettertid gjennomgått behandling ved Distriktspsykiatrisk senter. Behandleren hennes forklarte i retten at hun har tydelige tegn på posttraumatisk stresslidelse.

Frykt for tiltalte

Mannen, som ble dømt i januar, mente han var utsatt for et komplott, hvor de to fornærmede var ute etter hevn og erstatning og hvor politiet var ute etter han. Dette avviste retten.

Retten konkluderte med at det ikke var noe som tilsa at mannens påstand var riktig. I dommen ble det vist til at de to kvinnene ikke oppsøkte politiet på eget initiativ. Derimot har de utsatt seg selv for en betydelig belastning ved å vitne mot den tiltalte, som dommen beskriver at har «en sentral rolle» i rusmiljøet alle tre har hatt en tilknytning til.

«Både fornærmede og flere av vitnene har fortalt om en stor frykt for tiltalte og hans miljø, og politiet har under etterforskningen hatt utfordringer med å kalle inn vitner til avhør, t.o.m. offentlige ansatte. Både fornærmede og flere av vitnene har fortalt om en stor frykt for tiltalte og hans miljø», heter det i dommen.

I begrunnelsen for den strenge dommen på ni års fengsel, viser retten til at de finner bevist fem tilfeller av voldtekt, der to har skjedd under skjerpende omstendigheter.

Direkte mishandling

Retten finner det skjerpende at voldtektene er begått overfor to fornærmede, og strekker seg over lang tid. Retten finner videre at det som dommen beskriver er direkte mishandling, er ytterligere straffeskjerpende.

Det pekes også på den påkjenningen hendelsene har hatt for fornærmede i ettertid.

Ved vurderingen har retten også vektlagt at det er snakk om mishandling i nære relasjoner, som lovgiver har understreket skal være straffskjerpende.