Fortsatt uklart om ny lagmannsrett-ordning gir flere voldtektsdommer
Meddomsretten som trådte i kraft i 2018, skulle føre til grundigere begrunnelser i alle avgjørelser i lagmannsretten. Det er uklart om det har ført til flere domfellelser i domstolene.
– Jeg synes det er positivt at juryordningen nå er avskaffet, selv om jeg likte dramaturgien i retten. Det systemet vi har nå innebærer at man får en begrunnet avgjørelse, og det at to fagdommere er med på avgjørelsen sikrer forhåpentligvis at man ikke legger vekt på utenforliggende hensyn i bevisvurderingen, sier bistandsadvokat Hege Salomon.
Hun er med i voldtektsutvalget, som legger fram tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og menn som har blitt utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.
Verken hun eller andre kan foreløpig trekke noen klar konklusjon om hvorvidt en ny lagmannsrett-ordning gir noen endring når det gjelder endelige voldtektsdommer. Det finnes heller ikke statistikk eller forskning som underbygger dette.
– Jeg kjenner ikke til at det finnes noen oppdaterte tall, sier hun.
55 prosent frifunnet
I 2007 ble mer enn halvparten av alle tiltalte som ble dømt for seksuallovbrudd i tingretten, frifunnet i lagmannsretten.
Dette møtte mye motstand, og var blant faktorene som gjorde at regjeringen i 2018 innførte en ny ordning som skulle medføre at det blir gitt en grundig begrunnelse i alle saker.
Fram til 2018 ble alle ankesaker behandlet av en jury bestående av ti lekdommere, der skyldspørsmålet ble avgjort ved anonym votering uten innblanding fra fagdommere.
– Flere voldtektssaker i domstolen
I 2017 uttalte førstestatsadvokat Lars Fause i Troms og Finnmark til NRK at lovendringen ville føre til flere korrekte domfellelser i voldtektssaker.
– Vi har nok henlagt flere saker enn vi mener var rett. Men jeg tror at vi nå vil få flere voldtektssaker i domstolen, fordi vi har større tillit til at retten vil avsi korrekt avgjørelse, sa han den gangen.
Nå blir imidlertid alle saker i lagmannsretten avgjort av en meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. I motsetning til tidligere blir dommene nå også begrunnet skriftlig.
Selv om dommene blir begrunnet, finnes det ikke tall på om den nye ordningen faktisk har medført at flere voldtektsdommer når lagmansretten – eller om flertallet fremdeles blir henlagt av politiet.
«Temaet er interessant – og vi er selv interessert i svaret», svarer førstelagmann Dag Bugge Nordén i Agder lagmannsrett i en e-post.
Ikke store endringer i straffutmålingen
Master i rettssosiologi, Solveig Laugerud, har blant annet forsket på hvordan bevis vurderes i voldtektssaker og har intervjuet unge kvinner som har opplevd seksuelle krenkelser.
– Mitt inntrykk er at det ikke skjer noen store endringer fra tingretten til lagmannsretten i straffutmålingen, så sant tiltalte dømmes for samme forhold begge steder, sier hun og fortsetter:
– Men juryen var generelt kjent for å frifinne oftere enn en meddomsrett.
Laugerud understreker at dette er hennes oppfatning, og at hun ikke har sett på straffutmålingen i voldtektssaker i sin forskning.
– Stort ansvar å dømme noen
Laugerud tror noe av grunnen til at jurymedlemmer og andre lekdommere frifinner oftere enn fagdommere kan henge sammen med at de syntes det er et stort ansvar å dømme noen, mens fagdommeren har dette som sin jobb.
– Jeg tror det er bra at alle dommer blir begrunnet, og det kan ikke juryen gjøre. Slik sett er det en fordel med meddomsrett, sier Laugerud.
Les også: En av Norges strengeste voldtektsdommer klar for lagmannsretten.
