Begrenses av selvsensur

– Det usunne forholdet mellom politikere og mediene er alarmerende. Vi må jobbe for å tilby befolkningen gratis nyheter og mer kvalitetsjournalistikk, i stedet for å satse på raske nyheter som mange medieorganisasjoner blir betalt for å lage.

Det sier den tunisiske journalisten Arwa Kooli. Hun mener det fortsatt finnes journalister – ofte i de private mediene, som er de største i Tunisia – som driver selvsensur når det kommer til å dekke saker som berører medieeiere.

Hun understreker likevel at både private og offentlige medier har ytringsfrihet og mangfold.  

– Forholdet mellom mediene og politikk er helt klart en kontinuerlig kamp. Politikere ønsker alltid å påvirke mediene slik at de tjener dem og forsvarer deres interesser, sier hun.

Sikre egne interesser 

Også Asma Ajroudi, som er leder for International Media Support i Tunisia, mener at mektige, private selskaper har stor påvirkning på informasjonen som blir spredt og publisert.

– De største og mest fulgte, private tv- og radiokanalene er eid av mektige selskaper. De er kjente for å bruke sine plattformer til å spre informasjon for å sikre egne interesser, sier Ajroudi. 

Medieeier stilte til valg

– Den politiske inngripen i mediene var helt åpenbar under valget i fjor. Da det var veldig enkelt å se hvilket parti eller politiker mediene støttet, sier Kooli. 

Ved presidentvalget i fjor stilte politikeren Nabil Karoui til valg. I tillegg til å være politiker, eier Karoui Nessma TV, et av de store kommersielle mediehusene i Tunisia.  

– Dette brukte han til sin fordel ved å promotere seg selv gjennom kanalen, medgir Midtøsten-forsker Jacob Høigilt. 

Mediene påvirkes 

– I Tunisia eies mange av mediehusene av forretningsmenn eller politikere, noe som bidrar til at journalistene kan bli styrt, sier Jacob Høigilt.

Han har nettopp hatt et forskningsprosjekt, der han har undersøkt journalistenes rolle i kampen for demokrati i Tunisia og Libanon.  

– Et problem i Tunisia er at mediene fremdeles påvirkes av eliten som eksisterte da landet var en politistat, sier han og fortsetter:  

– Hvis du jobber i et mediehus, er du gjerne avhengig av reklameinntekter for å få hjulene til å gå rundt. Sjefsredaktøren og eieren av mediehuset vet at de mister reklameinntekter hvis de skriver kritisk eller negativt om enkelte personer.  

Annonsørene er fortsatt ofte de samme personene som var rike under Ben Ali-regimet.

Les mer om diktaturet her: Fra diktatur til demokrati

Unngår visse temaer  

– Jeg er sikker på at journalister fortsatt er sensurert av kommersielle grunner. Hvis du ikke har reklame, kan du ikke overleve. Ingen instanser vil fortsette å kjøpe annonser fra deg hvis du kritiserer dem, mener Arwa Kooli.  

Midtøsten-forskeren sier at journalistene han har snakket med kjenner andre som har fått beskjed om å unngå visse temaer i mediene.   

– Journalistene sier at de vegrer seg for å sette fokus på hva politikerne drev med før revolusjonen i Tunisia, sier Høigilt. Han sier videre at journalistene også vegrere seg for å avdekke korrupsjon.

Påvirker innholdet

Kooli mener det er viktig at uavhengige medier får større plass i mediebildet.

– Når du vet hvem som finansierer medieorganisasjonen, påvirker det i stor grad innholdet og det er enkelt å se hva som er agendaen deres, sier journalisten. 

Hun legger til: 

– Private medier sikrer mangfold, men vil likevel ikke avsløre noe som går mot eiernes interesser.