Interiøret på Schrøder restaurant har stått tidens løp. Foto: Daniel Kjellgren

Stamgjestene har vært redningen

Klokken tikker mot stadig vanskeligere tider for serveringsbransjen i hovedstaden. Redningen til de "brune kaféene" har trolig vært der i mange år.
Tirsdag, 3 november, 2020 - 14:17

For den rutinerte Oslo-borger har synet av de gamle ærverdige «brune kaféene» blitt et stadig sjeldnere og sjeldnere syn.  En etter en har de måttet gi tapt til store franchise-maskinerier og hippe moderniteter. Nå kan det likevel se ut som at de få gjenværende kaféene med lang fartstid og rik historie har et fortrinn, som tilsynelatende kan bringe de gjennom pandemien med den «brune hatten» fremdeles på hodet.    

Daglig leder på Valkyrien Restaurant, Stojan Lucic, gir stamgjestene mye av æren for at det så langt har gått greit med den gamle kaféen. Dette til tross for at stadig nye restriksjoner gir økt arbeidsmengde og lavere inntekter. Han antyder at restauranter uten en fast følgerskare kan få det tøft i tiden som kommer.


Daglig leder på Valkyrien Stojan Lucic viser frem gamle artikler, ved det faste bordet til blant annet forbundskansler Willy Brandt og den russiske politikeren Leo Trotskij, som var stamgjester på henholdsvis 30- og 40-tallet. Foto: Daniel Kjellgren

– Vi har måttet jobbe mye på grunn av stadig nye regler. Men jeg er positiv til at vi skal klare oss. Stamgjestene har hjulpet oss veldig mye. Uten de, tror jeg ikke vi ville klart oss, sier Lucic, daglig leder på Valkyrien. 


Interiøret på Valkyrien bærer preg av alderdommen. Foto: Daniel Kjellgren

Valkyrien restaurant, på folkemunne kjent som «valka», holdt dørene åpne gjennom både første- og annen verdenskrig. Likevel, 15. Mars - 6. Mai måtte restauranten stenge kranene for første gang siden 1909.

I tykt og tynt


Det gamle pianoet har trolig vært arrangør av mang en sang opp igjennom årene. Foto: Daniel Kjellgren

– Det viktigste på en restaurant er stamgjester. Jeg har jobbet her i 30 år, mine gjester er nærmest som min egen familie, sier Lucic.


Bordene fra filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens univers om nevrotikeren Elling. Foto: Daniel Kjellgren

Selv om Lucic er positiv til at restauranten kjent fra filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens Elling-univers skal klare å ri av stormen. Går de i likhet med resten av serveringsbransjen, en annerledes førjulstid i møte.

– Vi hadde masse reservasjoner nå i November, men vi har måttet avlyse alt. Jeg tror ikke vi kan regne med å tjene så mye penger i år, sier Lucic.

Gjestene har et ansvar


Slik så restauranten ut på midten av 50-tallet. Foto: Daniel Kjellgren

En annen restaurant som har stått tidens løp, er Schrøder på St. Hanshaugen. Journalist Eva Nordlund har vært stamgjest på Harry Hole sitt faste vannhull i over 30 år. Tanken på at pandemien potensielt kan bety slutten for den brune kaféen, synes hun er forferdelig.

– Om St. Hanshaugen skulle miste Schrøder, så mister St. Hanshaugen mye av sin identitet. Og det gjør vi som bor her og går hit også, sier Eva Nordlund.


Journalist Eva Nordlund sitter ved sitt fastebord. Hun har vært stamgjest i over 30 år. Foto: Daniel Kjellgren

Hun mener at man som fastbruker av et serveringssted, også har et ansvar for å sørge for dets videre eksistens.

– Vi er hjelp til selvhjelp. Vil du beholde et sted, så går du dit. Eller så stenger det, sier Nordlund.

Heldigvis for Schrøder er det flere som ønsker å bevare de uforandrede veggene. Restauranter med lang levetid har mange tilbakevendende kunder.


Krim-forfatteren har alltid et bord reservert på Schrøder. Foto: Daniel Kjellgren

– Vi er mange. Det er veldig mange fler enn meg som har gått hit i 30 år og lenger, sier Eva Nordlund om restauranten som har blitt foreviget i Jo Nesbøs litterære verden.  

Alle skal med

Det er liten tvil om at hele næringen blør under den pågående pandemien. Selv om de gjenværende «brune» stedene for mange har en kulturhistorisk verdi, mener Nordlund det viktigste er at regjeringen kommer med tiltak for å berge hele restaurant og kafé-næringen i hovedstaden.


Interiøret har forandret seg lite siden restauranten flyttet inn på 50-tallet. Foto: Daniel Kjellgren

– Jeg tror nok det aller viktigste er generelle støtteordninger som hjelper hele næringen. Vi må jo håpe å tro at dette nå er hardt en stund, også begynner det å lette, sier Nordlund.

Emneord: