Blir første BUA med makerspace

 – Vi treffer veldig godt på aktivitetsungdommen, men vi vil gjerne utvide tilbudet vårt, slik at vi kan treffe andre deler av ungdommen også, sier Ole Aleksander Jensen, daglig leder i Barn-Unge-Aktivitet (BUA) i Mandal.

Ikke alle barn og unge er interessert i ski og idrett, derfor vil BUA Mandal utvide med en makerspace. For å få til dette har de samarbeidet med elevene på den lokale folkehøgskolen SKAP.

Stor pågang 

BUA er en ideell nasjonal organisasjon med mål om å fremme aktivitet hos barn og unge, gjennom gratis utlån av blant annet skiutstyr, padlebrett og fotballer. BUA i Mandal drives gjennom Frivillighetssentralen, og konseptet har blitt tatt godt imot av mandalittene. 

– Responsen har vært helt enorm, vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Det har blitt mye utlån og fra første desember har vi hatt nye rekorder hele veien, forteller Jensen.

På grunn av pandemien er det nå restriksjoner på hvor mange som kan være inne i BUAs lokaler på likt. Lindesnes avis (saken krever abonnement) skriver om at dette til tider har ført til lange køer utenfor. 

En iskald torsdag i februar står det kun ett par og venter, men det er tydelig at pågangen har vært stor når en av de frivillige kommer ut for å høre hva de er på utkikk etter.

– Nei vi skulle hatt noen skisko til han, sier kvinnen og peker på en mann i gul, selvlysende kjeledress.

– Åh, vi er rett og slett tomme for alt av skisko over størrelse 37, svarer frivillig Arne Hogganvik.

Lyttet til ungdommen

Tross den gode responsen bet Jensen seg merke i at noen ungdommer falt utenfor. 

– Vi lyttet til ungdommen, og fant ut at blant annet E-sport og teknologi sto høyt på ønskelisten. Målet er å skape en møteplass hvor alle kan dyrke sine interesser og da må man lytte til hva ungdommen faktisk vil ha, forklarer Jensen. 

Slik kom ideen om å utvide med en makerspace. Gjensidige har bevilget 253 000 kroner til prosjektet, og et lokale står allerede klart. Men for å utvikle selve verkstedet og tilbudet har BUA alliert seg med elevene på folkehøgskolen SKAP i Mandal. 

Kreativ tornado 

– Det er søster-brett da, så vi måtte ha Bella og Gigi på undersiden, forteller Aleksander Aasen Myhre (19) ivrig mens hans medelev viser frem longboardet de har laget. 

Guttene er elever på SKAP kreativ folkehøgskole som holder til på et nedlagt hotell i Mandal bare et steinkast unna BUAs lokaler. Her huser gamle hotellrom de 90 elevene. Basseng, lobby og foredragsrom er omgjort til “kreative laboratorier”. 

Daglig leder av BUA Ole Aleksander Jensen fant ut at han ville ta kontakt med skolen for å se om de kunne hjelpe BUA med det nye konseptet. Da ble han invitert til en to dagers workshop med elevene. Selv beskriver Jensen opplevelsen av workshopen som en kreativ tornado. 

– Det har vært helt fantastisk å jobbe med elevene på SKAP. De har veldig god erfaring med makerspace-konseptet, teknologi, design og arkitektur. Det var rett og slett to fantastisk kreative dager, sier Jensen. 

Meldte seg som frivillig

Det kan virke som at samarbeidet gav mersmak hos elevene også, for hele åtte elever meldte seg som frivillig i prosjektet direkte etter workshopen. Elev Martine Klæboe (19) trekker frem at det er spesielt givende å få brukt kompetansen sin på et reelt prosjekt:

– Det er veldig inspirerende å jobbe med BUA. Man får mer motivasjon av å jobbe med en reell case og ikke bare en fiktiv oppgave, sier Klæboe. 

De tror også at prosjektet vil ha en positiv innvirkning på lokalsamfunnet. 

– Forhåpentligvis kommer dette tilbudet til å føre til at flere av ungdommen føler seg inkludert, og at BUA faktisk kan treffe alle, sier elev Aleksander Aasen Myhre og legger til:

– Men da er det også viktig at ungdommen vet at det eksisterer, og hvor lavterskel tilbudet er. 

Positiv smitteeffekt

Daglig leder i BUA Norge, Monica Vogt forteller til Journalen at BUA Mandal er den første av utlånssentralene under deres konsept som gjør akkurat dette. 

– Jeg synes dette er veldig positivt. BUA står jo for barn og unge i aktivitet, men dette begrepet kan selvsagt utvides. 

Hun tror også at makerspacen kan føre til en positiv smitteeffekt blant ungdommen. 

– Det kan jo bli slik at de som kommer for å primært bruke 3D-printere eller låne gamingutstyr, kanskje vil bli inspirert til å låne et par slalåmski også, sier Vogt. 

Med kreativiteten som grense

Veggen er fylt med durende 3D-printere. Resten av rommet domineres av det som må være minst 40 datamaskiner og en haug med duppeditter og maskiner de fleste av oss ikke aner hva er. I rommet ved siden av står symaskiner, og i kjelleren finnes både spraymaling-rom, laserkutter og fotostudio. SKAP folkehøgskole er en eneste stor makerspace. 

– Dette er en robot, men det er ikke jeg som har laget den, min ble ikke så bra, sier en av elevene mens han holder opp en liten firkantet maskin i plast med runde øyne og små føtter. 

Her er det faktisk bare kreativiteten som setter grenser, og elevene viser frem alt fra modellfly til hettegensere som de har produsert på skolen. Over alt myldrer det av unge mennesker. Noen sitter tett i tett i sofaen og skravler, mens andre sitter krokbøyde over datamaskinen i dyp konsentrasjon. 

Vanskelig å definere

Men selv for ekspertene er det vanskelig å definere hva en makerspace faktisk er:

 – Vi har så vidt fått definert det selv, men det er en plass der man kan lage ting og gjøre det man vil, alt fra å game til å sy, forklarer elev på SKAP Kristian Clarke (19).

Så akkurat hvordan det ferdige skaperverstedet til BUA vil se ut er fortsatt ukjent, men med lokale, midler og frivillige på plass er ikke veien til målet altfor lang. 

– Nå har vi alt vi trenger på plass for å starte, så da er det egentlig bare å få spikret en plan sammen med de frivillige. Det er viktig for meg at de frivillige føler eierskap til sine oppgaver og ansvarsområder, avslutter Jensen.