Tyrkiske medier lider under Erdogan
Landet er blant de som fengsler flest journalister.
Risikoen for å bli fengslet, og frykten for å bli utsatt for rettslig kontroll eller fratatt passet, er alltid tilstede blant landets journalister.
Drepte og fengslede journalister i Tyrkia
Drepte journalister i 2021: 1
Drepte journalister i 2020: 0
Fengslede journalister i 2021: 16-80
Fengslede journalister i 2020: 37
Kilder: RSF, CPJ og Europarådet
Akkurat nå sitter hele 43 journalister i tyrkiske fengsler, ifølge Den europeiske journalistorganisasjonen (EFJ).
– Forfølgelsen av journalister er en påkjenning. De må gjennom utmattende høringer, og betale dyre advokatutgifter. De mister jobbene sine, og det blir utfordrende å finne nytt arbeid, sier Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN.
Fengslede og dømte journalister ofte også blir fratatt eiendeler, slik som bolig. Rent menneskelig kan forfølgelsen oppleves som en langvarig psykisk tortur for personene som blir berørt, sier Newth.
Lever i frykt
– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange journalister som fengsles, fordi de straffes på ulikt grunnlag og med mange ulike anklager: Alt fra å fornærme presidenten til å ta del i propaganda for terrororganisasjoner, skriver Niyazi Dalyanci, assisterende generalsekretær i Tyrkias Journalistforening (TGC).
Türkiye Gazeteciler Cemiyeti (TGC) er en av de to hovedjournalist-foreningene i landet. TGC har medlemmer som både er tilhengere og motstandere av regimet. Den andre er Türkiye Gazeteciler Sendikasi (TGS), som er kritisk til regjeringen.
Dalyanci presiserer at han i denne sammenhengen snakker som privatperson, og ikke uttaler seg på vegne av TGC.
Dalyanci sier at det for øyeblikket 43 journalister i tyrkiske fengsler, ifølge de siste tallene som er innhentet av ulike organisasjoner. Det betyr at Tyrkia er et av landene med flest journalister i politiets varetekt.
Etter at Erdogan ble president i landet, har det i snitt vært 47 fengslede journalister per år. Men også før Erdogan ble president i 2014, var det gjennomsnittlig 21 journalister i fengsel hvert år. Tallene er basert på syvårsintervaller og er hentet fra CPJ.
Likevel uttaler presidentens seniorrådgiver Gulnur Aybet i et intervju i 2018 at ingen journalister er dømt på grunn av sitt journalistiske arbeid. Ifølge Aybet er journalistene som er i fengsel dømt for andre forbrytelser.
RSF mener at lovene som blir brukt mot journalister er vanskelige og vage. Journalister blir ofte fengslet på grunn av anklager om terrorpropaganda og fornærmelser av presidenten.
Varierende tall
Ulike kilder opererer med forskjellige tall på drepte og fengslede journalister. Dette gjør det problematisk å ha oversikt.
Den europeiske journalistorganisasjonen (EFJ) opererer med samme tall på fengslede journalister i Tyrkia (43) som Dalyanci, mens Frihetssenteret i Stockholm (SCF) sier at 80 journalister for øyeblikket er fengslet i landet. Reportere uten grenser skriver på sine sider at 16 tyrkiske journalister er fengslet i 2021.
Tallet på drepte journalister er også varierende. Reportere uten grenser og Committee to protect journalists (CPJ) har registrert null drepte journalister i Tyrkia i 2021, mens Europarådet har registrert en drept journalist i Tyrkia så langt i år.
I løpet av de fem siste årene har over 200 journalister og mediefolk blitt fengslet i Tyrkia, ifølge Reportere uten grenser.
Fra 1992 og til i dag har hele 25 journalister blitt drept i Tyrkia, ifølge tall fra CPJ. I 2020 hadde rundt 48 tyrkiske journalister tilbrakt minst en dag i politiets varetekt, og 37 stykker ble arrestert.
Det er altså med friheten og livet som innsats at enkelte velger å praktisere faget i Tyrkia.
– Journalister kan regne med at gravende og kritisk journalistikk vil få rettslige konsekvenser. Dette kan ha en svært uheldig nedkjølende effekt på informasjonstilfang og – deling, og er derfor et stort demokratisk problem, sier Newth.
Situasjonen i landet har de siste årene blitt mer og mer anspent.
Langt nede på lista
I år ble Tyrkia rangert som nummer 153 av 180 land på Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Til tross for at det er fire plasser opp fra 2019, diskuteres det om det overhodet finnes pressefrihet i landet. Til sammenligning ligger USA på 44. plass på indeksen, der pressefriheten stadig er under angrep.
Pressefrihetsindeksen måler grad av pressefriheten i et land, og er basert på sju ulike kriterier: mangfoldet av presse i landet, medieutvalget, hvor åpent samfunnet er, om lovverket fungerer undertrykkende eller restriktivt, gjennomsiktighet, infrastrukturen i produksjon, og vold og overgrep mot journalister.
Dårligere kår for pressefriheten
President Erdogans talsperson, Fahrettin Altun skrev dette på Twitter i mai 2020:
– Staten vår skal ikke tillate noen personer eller institusjoner å drive propaganda for terrororganisasjoner, provosere vårt folk ved å fremme hat og fiendskap, rose og støtte terrorisme og vold, og i pressefrihetens navn beskytte kuppmakerne.
Det tyrkiske regimet bruker alle mulige midler for å hindre maktfordeling, ifølge Reportere uten grenser. Tyrkias militære operasjoner langs grensen til Syria, landets militære inngrep i Libya, den politiske manipulasjon av den syriske flyktningkrisen, og håndteringen av koronapandemien, har blitt brukt til å styrke den autoritære politikken – og til å svekke de kritiske mediene, mener RSF.
En analyse fra Index on Censorship viser at kriminelle anklager, fysiske angrep og internettbegrensninger er blant de viktigste verktøyene regjeringen tar i bruk for å kneble media.
– Nådeløse tiltak, vedtatt etter kuppforsøket i 2016, er blitt brukt som våpen for å avvikle kritiske medier og deres representanter, og for å svekke menneskerettighetsbevegelse, sier Erol Onderoglu.
Onderoglu er representant for Reportere uten grenser i Tyrkia. Han sier at så lenge den tyrkiske regjeringen driver en autoritær politikk, vil gravende og kritiske journalister fortsette å være mål for vilkårlig press fra rettsvesen og administrative organer, noe som har vært tilfellet de siste fem årene.
Kontrollerer mediene
Den tyrkiske regjeringen kontrollerer 90 prosent av de nasjonale mediene i landet. Det gjør de gjennom blant annet RTÜK, som er et tyrkisk statlig byrå som kontrollerer og regulerer TV- og radiokanalene i landet. Av de 25 TV-kanalene som sendes nasjonalt, er det bare tre av dem som viser nyheter og programmer som er kritisk til myndighetene.
Les mer om medielandskapet i Tyrkia her.
– For å være helt ærlig har de tyrkiske mediene aldri egentlig fått oppleve å være virkelig fri før heller.
Niyazi Dalyanci
Ifølge Dalyanci er det rundt 12000 journalister som har mistet jobbene sine det siste tiåret på grunn av endringer i eierskap, og fordi redaktører blir presset av myndighetene til å sparke journalister som er kritiske til regjeringen.
I Erdogans Tyrkia, hvor vilkårlige avgjørelser fra dommere og offentlige etater er den nye normalen, har sensuren på internett blitt mye strengere. Det er nå nesten umulig å konfrontere myndighetene og andre mektige i samfunnet, ifølge RSF.
Journalen har ikke lykkes i å komme i kontakt med den tyrkiske ambassaden i Norge, eller den tyrkiske avisa Yeni Akit, som har positiv dekning av det tyrkiske regjeringspartiet AKP.
