Ber USA ta grep for pressefriheten i Hviterussland

7. mai ble det avholdt en høring i den amerikanske kongressen om demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland. Committee to Protect Journalists (CPJ), representert av programkoordinator Gulnoza Said, avla i den sammenheng et vitnesbyrd om pressefrihetens kår i landet.

– Det ultimate målet er fullstendig sensur. Rommet for fri journalistikk blir mindre dag for dag, skriver CPJ i vitnesbyrdet. 

Høringen ble avholdt av Tom Lantos Human Rights Commission (TLHRC). Kommisjonen, som består av representanter fra Kongressen, har i flere år arbeidet for å fremme og verne om internasjonale menneskerettigheter.

Frykter flere fengslinger

I CPJs vitnesbyrd ble den stadig mer innskrenkede pressefriheten i Hviterussland understreket med flere eksempler på hvordan landets myndigheter forsøker å hindre pressen i å rapportere fritt. 

– Det er rimelig å si at så lenge Lukasjenko har makten, kan vi forvente å se enda flere langvarige fengslinger av journalister, flere nedleggelser av mediekanaler og pressefrihetsorganisasjoner og flere journalister som flykter fra tiltale, står det i vitnesbyrdet.

Les også: Pressefriheten i fritt fall etter presidentvalget

Inna Sangadzhieva jobber med å følge opp menneskerettigheter i Russland og Hviterussland i Den norske Helsingforskomité. Hun har selv daglig kontakt med hviterussiske journalister som opplever sterk motstand fra landets myndigheter.

– De sier at de har det veldig tøft, og ber oss om å ikke glemme dem. De trenger solidaritet og moralsk støtte, sier Sangadzhieva.

Selv om Sangadzhieva ikke tror at TLHRC-høringen vil bidra til at fengslede journalister blir løslatt, er hun tydelig på at oppmerksomhet som dette kan bidra til at de ikke straffes hardere og ikke føler seg glemt.

– Her er det kjempeviktig at man i fellesskap blir enige om å kreve at journalister blir løslatt, sier hun og legger til:

– I fellesskap løfter vi stein. Det er det som er viktig utenfra - at vi ikke glemmer dem.

Ønsker internasjonal respons

Gjennom sin uttalelse håper CPJ at myndigheter i land som USA skal ta grep for å beskytte Hviterusslands journalister og presse.

– Engasjér alle internasjonale organisasjoner, slik som FN, for å sørge for maksimalt press på hviterussiske myndigheter. Verden må fordømme angrep på pressen og yte motstand tilbake, skrives det i vitnesbyrdet.

Komiteen skriver at et mektig land som USA må vise at de følger med på pressefrihetsbruddene, noe de blant annet kan gjøre ved å sørge for å stimulere til selvstendig pressedekning gjennom økonomisk støtte til journalister i landet. 

Sangadzhieva er positiv til slike tiltak, men antar likevel at det vil være en lang prosess.

– Det tar selvfølgelig tid å gjennomføre disse løftene i et stort, byråkratisk maskineri. Men jeg har tro på at det vil skje noe denne gangen, sier hun.

Presidentskiftet kan ha positiv effekt

Sangadzhieva tror at Joe Bidens mer prinsipielle politikk overfor Hviterussland vil være viktig for å vise til myndighetene at de ikke vil la brudd på menneskerettigheter og pressefrihet gå ubemerket hen. 

– Trumps politikk overfor Hviterussland var ikke prinsipielt basert. Det har vært sanksjoner til tider, men så snart Lukasjenko har løslatt politiske fanger, har disse blitt opphevet igjen, sier Sangadzhieva.

– Nå når Joe Biden har kommet til makten og har gitt tydelige signaler om at menneskerettigheter blir satt først, er det et tegn fra USA om at noe kommer til å endre seg, legger hun til.