Bruker strategiske søksmål mot svenske journalister

I desember anla administrerende direktør Svante Kumlin i Eco Energy World (EEW) sak mot den svenske finansavisen Realtid.

I søksmålet er det ikke bare avisen, men også de to journalistene Per Agerman og Annelie Östlund og sjefredaktør Camilla Jonsson personlig, som blir holdt ansvarlige for å ha publisert ti granskende artikler om EEW i perioden september til november 2020.

Realtid utgis i Sverige, men fordi avisen ligger på nett og kan leses i England, der Eco Energy World er registrert, er søksmålet anlagt ved London High Court. 

– Saksøkt for å ha gjort jobben min

– Det føles urimelig at jeg, som svensk journalist, i en svensk avis som skriver for svenske lesere, plutselig skal kunne saksøkes og holdes ansvarlig etter reglene i et annet land. For å ha gjort jobben min som journalist, sier Östlund.

– Det innebærer jo at man må ha oversikt og kjennskap til lover og regler i alle land man kan saksøkes i. Det som er tillatt i Sverige kan være ulovlig i et annet europeisk land, som for eksempel Ungarn, sier Östlund, som anser at arbeidsforholdene for journalister vil bli uholdbare om slike saker tillates.

Hun og kollegaen Agerman mener det er uheldig at en britisk domstol skal kunne ha domsmyndighet og bestemme lovvalg, og at en eventuell sak burde gått i Sverige. 

En trussel mot pressefriheten

Svenska PEN, Journalistförbundet sammen Publicistklubben, Reportere uten grenser og Index on Censorship har sammen med 20 andre organisasjoner reagert mot det de omtaler som en trussel mot pressefriheten.

– Vi er oppmerksomme på og tildels kritiske til at man anvender strategisk rettsprosess for å forsøke å skremme journalister og å påvirke publisering, sier Tove Carlen, jurist i Journalistförbundet.

Hun sier at de merker seg at Svante Kumlin og EEW ikke har benyttet muligheten til å anlegge sak ved en svensk domstol eller benytte det svenske medieombudet, Allmänhetens Pressombudsman.

Carlen sier at Journalistförbundet ikke har spesialister i utenlandsk rett, kun svensk medierett. Hun sier at saken blir mer belastende når den går for en utenlandsk domstol og mener at ingen journalister i dagens medieverden har tid eller mulighet til å prioritere langtrukne rettssaker. 

Søksmål som dette kalles gjerne Strategic Litigation/Lawsuit Against Public Participation (SLAPP).

– Det er en måte å trakassere journalister på ved hjelp av rettsapparatet, sier Erik Halkjær i Reportere uten grenser (RSF) Sverige.

– Hovedformålet med SLAPP eller søksmålet, er ikke å vinne saken, men å holde saken i rettssystemet lengst mulig, og å gjøre det så kostnadskrevende og belastende for journalisten som mulig, forklarer Halkjær.

Kumlin: – Har ikke noe annet valg

Journalen har flere ganger forsøkt å nå Svante Kumlin uten å lykkes.

Kumlin fastholdt imidlertid i et innlegg i Expressen i desember i fjor at han er i sin fulle rett til å gjennomføre søksmålet, og at han har bedt Realtid fjerne det han omtaler som uriktig og skadelig informasjon.

– Når Realtid ikke vil etterkomme kravet, har vi ikke noe annet valg enn å gå til sak, og det er naturlig å gjøre det i London, ettersom selskapet er registrert der, skriver han.

Ifølge Realtids målinger er det registrert et fåtall nedlastninger av artiklene om Svante Kumlin og EEW i England.

Får ikke kontakt 

Annelie Östlund sier hun og kollegaen Per Agerman mener de har omfattende og solid belegg for artiklene de er saksøkt for.

Hun beskriver hvordan de flere ganger har forsøkt å komme i kontakt med Kumlin, både før og etter publisering for å gi ham muligheten til å komme med et tilsvar.

Journalistene har også etterlyst belegg for påstandene om at de har publisert usanne og udokumenterte forhold om Kumlin og EEW. Kumlin har henvist til advokater.

– Svante Kumlin, som er bosatt i Monaco, har nå begjært at ingen fra avisen Realtid noensinne får kontakte ham personlig, sier Östlund. 

Venter på rettens avgjørelse

Journalistene har vært i retten i vår, og de venter nå på en avgjørelse fra London High Court om saken blir antatt. På grunn av korona har rettssaken gått digitalt. 

– I og med at det kan bli snakk om skadeerstatningsbeløp på flere millioner kroner, og både Realtid og vi personlig kan gå konkurs, føles det urimelig at det ikke finnes noen beskyttelse mot SLAPP, sier Östlund.

– Vi har bare gjort og gjør jobben vår. Gravesaker og dekning av emisjoner er vanlig, sier Östlund, som lurer på om Kumlin forventer at Realtid og andre finansaviser skal la være å omtale en emisjon på seks milliarder svenske kroner. 

Ingen støttepublikasjoner

Hun sier at de registrerer at noen få svenske aviser har tatt opp det prinsipielle med pressefriheten i denne saken, men at ingen aviser har støttepublisert selve saken, slik man ofte gjør i saker hvor ytringsfriheten blir forsøkt kneblet. 

I tillegg forteller Östlund om en norsk avis som ønsket å skrive om aksjesalg og et mulig EEW-datterselskap i Norge. Da fikk de brev fra Kumlin og EEWs advokater, der de minnet om søksmålet de har anlagt mot Realtid.

Ifølge Östlund valgte imidlertid avisen å ikke dekke saken fordi det aldri ble etablert et datterselskap i Norge.

– Bare begynnelsen

Saken, som er blitt kjent i Sverige som “Svante Kumlin vs Realtid”, er ikke et enestående svensk tilfelle, men noe man har sett i flere år i andre deler av Europa. 

I land som Polen, Ungarn og særlig Kroatia, brukes SLAPP som en vanlig strategi for å sette brysomme og kritiske journalister ut av spill.  

– Stopper man ikke dette nå vil det eskalere i omfang. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen her i Sverige, sier RSFs Halkjær.

Carlen i Journalistförbundet tror det er en risiko for at flere vil la seg inspirere dersom Kumlin vinner fram i London. 

EU sitter på løsningen

–  Vi har spilt inn saken til både den svenske regjeringen og Europakommisjonen for få til en felles dialog på regjeringsnivå. Bare på den måten kan man løse problemet med SLAPP, sier Halkjær.

Carlen er enig.

– EU er de eneste som kan stoppe SLAPP. De kan neppe gjøre noe med tanke på saken som nå pågår, men de kan gjøre det for andre europeiske journalister i framtiden. Det finnes sterke krefter som er for pressefrihet, også innenfor EU, sier Carlen. 

Den europeiske journalistorganisasjonen skriver på sine nettsider at de nylig ba Europakommisjonen om å bidra til å få slutt på det de omtaler som plagsomme søksmål mot journalister.

Gjelden fra SLAPP blir ikke borte

Halkjær er ikke bare bekymret for hvordan SLAPP kan avskrekke og føre til selvsensur blant journalister, men også for hvordan gjelden man pådrar seg på grunn av SLAPP aldri forsvinner.

– Selv om man fjerner artikkelen til slutt, slutter som journalist, avisen går konkurs eller man dør selv, så fortsetter gjelden å eksistere. Den arves av for eksempel barn, sier Halkjær. 

Han trekker frem den maltesiske anti-korrupsjonsjournalisten Daphne Caruana Galicia, som ble drept av en bilbombe i 2017, som et eksempel på det siste.

– Hun hadde flere SLAPP-saker mot seg. Men selv om hun nå er død, pågår sakene fremdeles, sier han.