Pressefriheten styrket i Sverige
Økt pressestøtte og satsing på lokaljournalistikk trekkes frem som mulige forklaringer av Reportere uten grenser.
Antall drepte og fengslede journalister i Sverige
Antall drepte:
2020: 0
2019: 0
Antall fengselde:
2020: 0
2019: 0
Kilder: RSF og Comittee to Protect Journalists
Sverige er tilbake på tredjeplass på Reportere uten grensers (RSF) årlige pressefrihetsindeks, der 180 land rangeres etter graden av pressefrihet.
– Sverige har satset på lokaljournalistikk. For to år siden fantes det 20 kommuner uten verken lokale redaksjoner eller lokale journalister. I fjor forsøkte man å etablere flere redaksjoner og journalister på plasser der det ikke fantes journalister tidligere, sier Erik Halkjaer, leder for RSF i Sverige, da han blir bedt om å forklare utviklingen.
Han peker også på at regjeringen har valgt å øke pressestøtten det siste året.
– Det er viktig, for under en pandemi har borgerne rett til informasjon og god journalistikk, sier Halkjaer.
– Har ikke alltid vært bra
Selv om Sverige nå er ansett av RSF for å være blant landene hvor pressefriheten har aller best kår, har det ikke alltid vært slik.
– Sverige har til forskjell fra de andre landene i Norden ligget på 10. plass på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, sier Halkjaer.
Det skjedde både i 2013 og 2014.
– Flere svenske journalister har vært kidnappet eller sittet fengslet i utlandet. Noen journalister har dødd, to de senere årene. Så det har ikke alltid vært bra, det er faktisk først de senere årene, sier Halkjaer.
Trusler påvirker rapporteringen
Både i 2019 og i 2020 falt Sverige på den nevnte rangeringen til RSF.
– Årsaken var noe som fortsatt er et stort problem i Sverige, nemlig trusler, trakassering og hat mot journalister, sier Halkjaer.
Les også: Sjokkrapport: – En trussel mot pressefriheten
I 2019 kom det ut en undersøkelse fra Institutionen för journalistik, medier och kommunikation. Undersøkelsen viste at omtrent 30 prosent av Sveriges journalister hadde mottatt trusler det siste året, og at 70 prosent av journalistene hadde blitt utsatt for nedsettende kommentarer.
– Rapporteringen til journalistene påvirkes fordi de har truslene og hatet i hodet. De synes det er såpass slitsomt at de ikke rapporterer på den måten de skulle gjort. Derfor har Sverige falt på pressefrihetsindeksen, sier Halkjaer.
Jenny Eriksen jobber som journalist i Östgöta Correspondenten. Hun sier at kritikken hun mottar har fått en mer aggressiv tone.
– Jeg har jobbet som journalist i 23 år. Situasjonen for journalister har forandret seg noe de seneste årene. Det er en større mistro mot journalister og mot media. Det er ganske vanlig at det kommer nedsettende kommentarer til min journalistikk. Jeg har ikke selv mottatt noen direkte trusler, men jeg vet at truslene og hatet mot journalister øker, sier hun.
Ulrika Hyllert, leder i Sveriges Journalistforbund, sier at pressefrihet blant annet handler om hvilken mulighet journalister har til å utføre sin jobb.
– Derfor er vi veldig aktive med å passe på at det skal være gode lover og å støtte journalister som blir utsatt for trusler. Man skal våge å si ifra til politiet, og våge å fortsette å arbeide. Man må alltid forsvare pressefriheten på ulike vis. Det skjer ved å jobbe mot trusler og hat, sier hun.
Rett til innsyn
Halkjaer er enig. Om pressefriheten i Sverige skal bli enda bedre, mener han det må gjøres noe med hatet mot journaliser.
– Det svenske rettsvesenet må bli bedre på å bistå journalister som hates. Politikerne må også gjøre noe med det. Man har snakket om at det er et stort problem i mange år, men det har ikke blitt gjort noe, sier han.
Det svenske lovverket har derimot lange tradisjoner for å bygge opp under den frie pressen i landet.
– Det er tradisjon for at staten ikke legger seg opp i hva journalister rapporterer, eller hvordan de rapporterer, sier Halkjaer.
Derfor har Sverige et offentlighetsprinsipp. Offentlighetsprinsippet gir allmennheten rett til innsikt i, og tilgang til, informasjon om staten og kommunenes virksomhet.
Les også: Offentlighetsprinsippet under press
– Generelt er det sånn at vi har tilgang til offentlige dokumenter. Det letter vårt arbeid, sier Eriksen.
Selvregulerende system
Hyllert sier at i stedet for innblanding fra staten, har Sverige et selvregulerende presseetisk system som skal beskytte pressefriheten.
– Vi har en egen nemnd med egne yrkesetiske regler for å opprettholde troverdigheten til journalisters arbeid. Det beskytter pressefriheten at man kan anmelde en journalist, dersom man synes journalisten har brutt de yrkesetiske reglene, sier Hyllert.
Hun sier at Sveriges Journalistforbund arbeider for å sikre pressefriheten i Sverige ved å være en aktiv del av det medieetiske systemet, som å motarbeide lover som kommer i konflikt med det nevnte offentlighetsprinsippet.
– Om det kommer lovforslag som innebærer en økning i hemmelighold, så kan det bli et problem for journalister å arbeide, noe som er et problem for pressefriheten, sier Hyllert.
Økte støtten
Ifølge rapporten MedieSverige fra 2021 forflytter svensk publikum seg fra tradisjonelle medier til digitale plattformer. Samtidig er bruken av tradisjonelle medier fortsatt relativt høy. Rapporten viser at brukere i større grad velger tjenester og innhold som de kan bruke når det passer for dem.
Under pandemien har bruken av profesjonelle nyhetsmedier økt i Sverige. Disse mediene er samtidig presset fordi reklameinntektene deres minsker, og de forsøkene på å få publikum til å betale for nyheter går langsomt fremover.
For å lette presset på nyhetsmedienes økte den svenske staten støtten til allmenne nyhetsmedier i 2020. Mediene fikk 700 millioner kroner mer enn i 2019.
Det svenske mediemarkedet består for det meste av nasjonale aktører. Rapporten MedieSverige viser at de fem største mediekonsernene i Sverige er på listen over de ti største mediekonsernene i Norden. Samtidig består det svenske avismarked av stadig færre aktører. I 2017 var det ni store aviskonsern i landet, mens i 2020 fantes det seks.
