Innskrenket frihet for kurdiske journalister

– Det største skillet er ikke mellom kurdiske og tyrkiske journalister, men mellom de som støtter og de som er i opposisjon til Rettferdighets- og utviklingspartiets (AKP) styre. Dette sier Pinar Tank, forsker ved institutt for fredsforskning (PRIO).  

Det kurdiske arbeiderpartiet PKK har lenge vært i opposisjon til det tyrkiske AKP-regimet. PKK har blitt stemplet som en terrororganisasjon av de tyrkiske styresmaktene. Kurdere utgjør rundt 20 prosent av Tyrkias befolkning, likevel har de minimalt med innflytelse på landets politikk. 

Fordi PKK er stemplet som en terrororganisasjon av den tyrkiske staten, kan myndighetene enkelt arrestere kurdiske journalister med anklager om at de støtter en terrororganisasjon. 

Bred definisjon av terror

En forskningsartikkel av Berman Aydin fra 2020 har sett på kurdiske medier i Tyrkia. I artikkelen skriver han at anti-terrorloven har en bred definisjon av terrorisme, som gjør at så og si alt som kurdere gjør for å kjempe for sine interesser, blir regnet som terrorisme. 

Andam Aziz er talsperson for Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter, som er den største kurdiske organisasjonen i Norge. Aziz er kritisk til Tyrkias innskrenkning av pressefrihet og endring av terrorlovgivningen. 

– Når det kommer til kurderne, blir alt stemplet som terrorisme i Tyrkia. Å snakke om pressefrihet, brudd på folkeretten, og menneskerettigheter blir ansett som terrorisme, sier Aziz.  

Bruker regulering som kontroll 

Tyrkiske journalister har generelt lite pressefrihet. Tyrkia befinner seg på plass 153 på Repportere uten grenser (RSF) sin pressefrihetsindeks. RSF begrunner rangeringen med flere faktorer, blant annet risikoen for å bli fengslet som journalist i Tyrkia. 

De rapporterer videre at styresmaktene kontrollerer 90 prosent av nasjonale medier, gjennom regulering som blant annet Tv- og radiorådet (RTÜK) og det offentlige byrået for reklame (BIK). Reguleringene er tydelig diskriminerende og brukes for å marginalisere og kriminalisere dem som kritiserer det tyrkiske regimet, hevder RSF. 

En av kildene til Aydin sier i forskningsartikkelen The role of Kurdish media in the resistance again Turkification at journalister som jobber i Kurdistan ikke blir ansett som journalister eller medlemmer av presseorganisasjoner i Tyrkia. Disse organisasjonene har samme tilnærming som den tyrkiske staten, og kaller kurdiske journalister for militante journalister. 

– At mediene reguleres har konsekvenser for kurdiske journalister som vil skrive om kurdernes situasjon i Tyrkia. De når gjerne ikke frem i de større mediene, og må ofte ty til selvsensurering for å kunne fortsette sitt arbeid, sier Pinar Tank. 

I artikkelen til Aydin publisert i Turkish studies, kommer det også frem at tradisjonelle medier i Tyrkia dekker lite om kurdernes situasjon. Mediene demoniserer kurderne og fremstiller dem som interne fiender. Han mener derfor det er viktig at kurdiske medier får mer plass slik at kurderne har en stemme.  

– Kurdiske journalister vil skrive om kurdernes rettigheter. Tyrkiske journalister vil helst ikke ta den kampen for kurderne, fortsetter Aziz. 

Mislykket statskupp  

Sommeren 2016 gjorde deler av militæret statskupp mot president Erdogan og hans AKP-regime. Kuppet mislyktes, og over 41 000 mennesker ble fengslet, inkludert over 140 journalister. Over 150 medieinstitusjoner ble stengt og rundt 10 000 journalister mistet jobbene sine. Områder med stor kurdisk befolkning ble angrepet - sivile ble drept, og mange kurdere måtte flykte fra hjemmene. 

– Det er veldig tydelig at Erdogan brukte militærkuppet for å styrke sin egen makt .Jeg tenker at situasjonen ble verre for journalister i Tyrkia etter 2016, mener Aziz. 

Etter det mislykkede statskuppet erklærte Erdogan unntakstilstand i landet, og kunne dermed arrestere blant annet journalister som skriver kritisk om AKP-regimet.  

Forsker Nerina Weiss, som har publisert bredt om kurdisk aktivisme og konflikten i Tyrkia, mener også at kurdiske journalister har fått en tøffere jobb etter kuppforsøket.  

– Hele landskapet innenfor media og journalistikk har endret seg ekstremt etter 2016, sier Weiss. 

Unntakstilstanden ble opphevet i juli 2018, men endringene i antiterrorloven og straffeloven ble værende.  

Ber media slutte å dekke konflikten 

Erdogan har uttalt at det ikke er noe problem med kurderne i Tyrkia – det eneste målet til AKP er å kjempe mot terrorisme. Dette skal han ha sagt i en tale under et møte i parlamentet, ifølge avisen Daily Sabah.  

Erdogan sier også til Komiteen for å beskytte journalister (CPJ) at media ikke skal dekke den kurdiske konflikten. Han sier videre at propaganda er et viktig middel for terrorister, og stiller spørsmålet: Hvilken side vil media være på?