Dekker ikke klimakrisen

I april ble flere titalls tusen mennesker på østkysten av Sør-Afrika rammet av et uvær som omtales som den verste værkatastrofen i landets historie. Mer enn 500 mennesker mistet livet, og ifølge avisen Daily Sun erklærte presidenten nasjonal katastrofe i den utsatte provinsen, KwaZulu-Natal. 

– Faktum er at vi har hatt tre flomkatastrofer de siste fem årene, det er ganske tydelig at dette er den nye normalen, sier Patrick Bond til Journalen. 

Han er en klimaaktivist og forfatter fra Johannesburg, og i en artikkel han skrev etter katastrofen i april, går Bond hardt ut mot landets ledere og deres interesse for kull. I tillegg mener Bond og flere aktivister at det er kritikkverdig at det ikke gjennomføres flere tiltak for å redusere gassutslipp.

Nyhetskanal eies av oljeselskap

Til tross for de ovennevnte katastrofene og utfordringene, dekker ikke Sør-Afrikas største private tv-kanal eNCA tv klimakrisen, noe som har blitt klaget inn til den sørafrikanske klageinstansen for tv og radio (BCCSA).

– Det er i eNCA tv sin interesse å promotere olje og gass, ikke å promotere bevissthet rundt klimakrisen, sier Bond.

eNCA tv eies nemlig av John Anthony Copelyn, som også eier et stort olje- og gass-selskap i Sør-Afrika. Det doble eierskapet har blitt sterkt kritisert for å ikke fremme god pressefrihet. 

– Sør-Afrika er ekstremt korrupt, og den private sektoren er enda mer korrupt, sier Bond.

Ifølge Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2021 er Sør-Afrika rangert som nummer 70 av 180 land.

Da Copelyn ga et intervju til sin egen tv-kanal om protester mot Shell, fortalte Bond intervjueren at problemet var Shell og Copelyn som lokal partner. Tv-kanalen fjernet Bonds kommentar.

– Vi har åpenbart et problem med sensur, sier Bond til Journalen. 

Videre forteller Bond at den sørafrikanske regjeringen har sterke bånd til land som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. På grunn av disse relasjonene er det i Sør-Afrikas interesse å støtte vestlige interesser og petroleumsindustrien. Disse relasjonene blir prioritert over den vanlige befolkningen og hensynet til miljøet, ifølge Bond.

Bruker sosiale medier som verktøy 

I Durban tok det bare ett døgn før situasjonen ble kritisk for innbyggerne som ble rammet av uværet. Sibusiso Mboto er journalist i dagsavisen The Mercury i Durban. Han forklarer at i krisesituasjoner er det er viktig at informasjonen når ut fort.

Under flommen i april ga regjeringen daglige oppdateringer, noe som gjorde det enkelt å følge med på situasjonen. Mboto sier at han selv dekket oversvømmelsene i Durban og ble sterkt påvirket av tragedien. Sosiale medier har vært et nyttig verktøy for Mboto for å komme i kontakt med pårørende, ettersom ødeleggelsene er store i mange områder. 

– Den mest rørende saken jeg dekket var et intervju med en far fra Durban som var i huset sitt da veggene kollapset og tok livet av barna hans. Han satt fast i det ødelagte huset i over to timer. Faren fortalte meg at han skulle ønske at han hadde dødd. Han følte seg fullstendig hjelpesløs da barna hans omkom, sier Mboto til Journalen. 

Mboto sier at dette bare er en av mange slike historier fra Durban.

Rapportering av kull-eksport feires til tross for klimakrisen 

Prisen på kull har økt fra rundt 35 dollar per tonn til rundt 380 dollar per tonn i kjølevannet av krigen i Ukraina. Sør-Afrika har lang historie med gruvedrift, og den siste tiden har de største kullselskapenes verdi tidoblet seg.

Patrick Bond sier at verdiøkningen rapporteres som gode nyheter i sørafrikanske medier.

– Tankegangen i Sør Afrika er forvrengt av flere tiår med apartheidmentalitet, mener Bond.

Sør-Afrikas undertrykkende økonomi var avhengig av billig arbeidskraft, inkludert i kullindustrien. Derfor blir den økende verdien av kull feiret i stedet for å kritiseres for å bidra til naturkatastrofene som rammer landet. 

– Jeg vil si at journalistene i Sør-Afrika, med få unntak, er demente. De rapporterer om eksport av kull som gode nyheter, de er klimafornektere, sier Bond.

Han sier at om man leser saker skrevet av journalister om kull-eksport for et par måneder tilbake, ser man at de applauderer de økte eksporttallene.

– De tenker ikke på at når kull eksporteres blir det brent. Når kull blir brent blir klimaet varmere, og når klimaet blir varmere får vi uvær som dreper over 500 mennesker på en dag, slik som i Durban. Journalistene er ikke smarte nok, hevder Bond. 

Flerspråklig medielandskap

En annen utfordring er de mange språkene i Sør-Afrika. Selv om Sør-Afrika har elleve offisielle språk er medielandskapet dominert av engelsk. 

– Jeg vil si det trengs mer språklig mangfold i nyhetsmediene, slik at mediene kan henvende seg til folk på deres eget språk, sier Herman Wasserman til Journalen. Han er professor i medievitenskap ved universitet i Cape Town.

– Det finnes ikke mange aviser på de afrikanske urspråkene. Det publiseres noen aviser på Xhosa og Zulu, men de fleste mediene benytter engelsk og Afrikaans, fortsetter han.

Nyhetsmediene i Sør-Afrika kan kategoriseres i tre grupper: offentlig, privat og community-media. Staten deler ut økonomisk støtte til community-mediene. Støtten skal sørge for mangfold og utvikling i sørafrikanske medier.

Journalen har ikke fått kontakt med eNCA tv.