Media dekker kun det fæle
Klasseforskjellene er store i Sør-Afrika, men pressen skriver sjelden om townships med mindre det skjer noe kriminelt,
Slik kan Townships i Sør-Afrika se ut. Townshippen som er avbildet er i Durban. Foto: Shubert Ciencia (CC BY-NC 2.0)
I Sør-Afrika er det 532 afrikanske, asiatiske og fargede townships som til sammen utgjør et større geografisk område enn både Johannesburg og Durban kombinert. I 2019 bodde 21,7 millioner av 58,5 millioner sørafrikanere i såkalte townships, bydeler i utkanten av bykjernen som ofte er preget av overbefolkning, arbeidsledighet, kriminalitet og dårlige levekår.
Skriver bare om kriminalitet
– Pressen skriver og snakker om disse klasseforskjellene kun hvis det skjer noe fælt i de fattige områdene, sier William Bird, direktør i Media Monitoring Africa.
Moreblessings Chidaushe bor i et såkalt gated community, et inngjerdet nabolag, i Pretoria, og er enig i den uttalelsen.
– Med mindre det skjer noe kriminelt, som er det folk forbinder med townships, blir det ikke dekket av media. Jeg tror det skjer mye fint der også, folk som hjelper hverandre og folk som har det gøy sammen. Media dekker når det skjer fine ting mange steder, men ikke i townshipene, mener Chidaushe.
William Bird påpeker at Sør-Afrika er kommet til det punktet at klasseforskjellene er såpass bakt inn i hverdagen at det ikke er spennende å lese om for den "vanlige nyhetsleseren".
– Det er ganske vanskelig, fordi for å få endring må folk være opplyste, men ingen ønsker å lese om ting de allerede vet at foregår. Å opplyse via nyhetene er ikke enkelt når det ikke er så dagsaktuelt, mener Bird.
Kan ikke bevege seg fritt
– Media dekker kun de fæle tingene som skjer, og det skjønner jeg litt. Det er mye fælt som skjer, men det skjer mye fint her også, sier Mathapelo Ngaka Mtati.
Hun bor i Khayelitsha utenfor Cape Town, Sør-Afrikas nest største township. Her har hun bodd med mannen siden 1992.
Hun er en av grunnleggerne til Monkeybiz, en organisasjon som jobber med å støtte lokale kunstnere, og livet i Khayelitsha er tøft.
– Hver eneste morgen står jeg opp fem, drar hjemmefra seks og er på jobb rundt åtte, sier Ngaka Mtati.
Før pleide hun å ta buss, men nå har hun tilgang til en bil som selskapet eier. 16:00 er hun ferdig på jobb, 18:00 er hun hjemme, og rundt 19:30 står middagen på bordet.
– Jeg skulle gjerne tatt meg en løpetur på kvelden, men å bevege seg fritt ute i dette nabolaget om kvelden er jo som å be på sine knær om å bli ranet, mener Ngaka Mtati.
Hun sier hun ikke kan gå med mobilen i hånden. Hvis hun skal ha med mobilen et sted så må hun gjemme den godt.
Betaler for sikkerhet
Chidaushe forteller om en annen hverdag i området hun bor i. Hver dag kjører hun i 20 minutter for å komme seg på jobben som prosjektleder i Kirkens Nødhjelp, som også er plassert i et trygt område som heter Brooklyn Pretoria.
– Her jeg bor betaler jeg ekstra for at vi skal ha god sikkerhet døgnet rundt. Hadde jeg bodd i et område uten vakter og gjerder hadde jeg aldri hatt mobilen i hånden når jeg går tur eller jogger. Her kan jeg jogge sent på kvelden, ha mobilen i hånden og ørepropper i ørene uten at jeg blir forsøkt ranet, sier hun.
Å bo i en township
Marianne Millstein er forsker ved OsloMet og har tidligere jobbet med uformelle bostrukturer i Sør-Afrika. Hun sier at for noen kan det være frivillig å bo i en township.
– Det er noen viktige historiske sosiale og kulturelle dimensjoner som knyttes til ‘township life’ som utviklet seg før og under apartheid, enten det er betydningen av fellesskapet, nærhet til egen kultur og tradisjon, eller et levende og fargerikt kulturelt liv som betyr mye for mange. Det ligger et slags fellesskap her som er viktig å huske på, skriver Millstein i en e-post.
Mathapelo Ngaka Mtati er enig i det Marianne Millstein sier, men mener vi ikke skal romantisere township-livet.
– Akkurat nå er det et problem med kloakken her i Khayelitsha. Den renner nedover gaten, og det lukter forferdelig her, sier Ngaka Mtati.
Hull i veiene er også et stort problem i townshipen. Ngaka Mtati sier det er et mareritt å kjøre der, og når noen prøver å gjøre en endring går det ikke alltid bra.
– Folk i townshipen protesterer mot at vi ikke blir behandlet likt som resten av befolkningen. Inne i Cape Town er det jo ikke så mange hull i gatene. Så kommer valget. Politikerne lover oss at det skal bli bedre her, men så er valget over og det er like ille som vanlig, sier Ngaka Mtati.
Hun sier det også skjer mye fint i en township.
– Det er jo et fint fellesskap, vi er som en familie her. Jeg kjenner alle naboene mine veldig godt og alle hjelper alle. Det er også fint fordi det er mange kvinner som støtter andre kvinner her, sier Ngaka Mtati.
Townships i Sør-Afrika
Bydeler bygget for ikke-hvite deler av befolkninger i utkanten av bykjernen.
Segregert etter rase under apartheid.
Tjenestilbudet er ofte dårlig.
Lav kvalitet på skolene.
Mye kriminalitet.
Langt til jobbmuligheter.
Uformell økonomisk aktivitet.
Bibliotekene er sentrale samlingssteder.
Masse lokale initiativer.
Levende og fargerikt kulturliv.
Både fattige beboere, men også beboere innenfor middelklassen.
Stor arbeidsledighet.
Overbefolkning.
Hentet 19. mai 2022 fra Wikipedia og Marianne Millstein, forsker ved OsloMet.
