Åtte av ti sørafrikanere hører radio
Sørafrikansk radio har utviklet seg gjennom apartheid, politiske endringer og ny teknologi.
– Man ser jo at TV har blitt større, men statistikken viser tydelig at radio fortsatt er det folk hører mest på, sier journalist og radiovert Siyabonga Ntuli.
Radio forsetter å nå over 80 prosent av den sørafrikanske befolkningen daglig. Til tross for at fjernsyn har hatt betydelig vekst, så er radio det mediet som når ut til sørafrikanere flest.
Ntuli jobber for øyeblikket på Voice of Wits, som er skoleradioen til Witwatersrand Universitetet i Johannesburg. Radiostasjonen regnes som en nærradio. Nærradioene snakker til lokalsamfunnet, de er ikke statlig eid og har heller ingen statlig påvirkning.
– Voice of Wits (VOW) har virkelig formet meg som ung journalist. Dessuten har jeg lært mye om hvordan jeg som journalist påvirker lokalsamfunnet med de sakene jeg dekker, forteller Ntuli.
Går til kommersiell radio
Ntuli har vunnet priser for sitt arbeid som journalist og er nå rekruttert til en av landets større kommersielle radiostasjoner 702FM.
– Det vil bli en annen type jobbhverdag i 702FM sammenlignet med VOW, men jeg føler det blir en forelengelse av det jeg allerede har drevet med. Jeg er veldig kreativ, og føler at folk som er kreative er svært tilpasningsdyktige, sier han.
Ntuli mener at nærradio er et svært viktig element i sørafrikansk journalistikk og medielandskap.
– Jeg pleier å si at radio fungerer på tre nivåer i Sør-Afrika: nærradio, kommersielle radiostasjoner og offentlige stasjoner som er statlig eid av the South African Brodcasting Corperation (SABC). Det som er viktig med nærradio, er at de snakker spesifikt til lokalsamfunnet, mens kommersielle stasjoner gjerne dekker hele provinser, forklarer Ntuli.
Korrupsjon byr på utfordringer
SABC og andre medier blir anklaget for brudd på pressefrihet, sensur og bestikkelser.
– Det er et vanlig narrativ at mange radiostasjoner er kjøpt og betalt av både politikere og offentlige tjenestemenn. Vi er fortsatt et ungt demokrati, så det eksisterer selvfølgelig elementer av politisk innflytelse, sier Ntuli.
Samtidig understreker han at det er pressefrihet i Sør-Afrika.
– Til tross for at politisk innflytelse og at noen journalister jobber uetisk, så er det mye bra journalistisk arbeid i Sør-Afrika, mener han.
Ntuli har selv opplevd å bli truet.
– Jeg vil ikke nevne noe navn, men det har vært politikere i lokalsamfunnet som har prøvd å bestikke meg. Dessuten har medlemmer av lokalsamfunnet truet meg, men jeg har aldri blitt sensurert hverken av offentlige tjenestemenn eller av overordnede på jobben. Noe jeg er veldig glad for, forteller Ntuli.
Nærradio styrker demokratiet
Franz Krüger er professor på Wits akademiet for journalistikk i Johannesburg og direktør for programmet for radiojournalistikk. Krüger jobbet lenge som journalist i Sør-Afrika, og har vært med på utviklingen fra en presse kontrollert av apartheid til i dag.
– Radio er billig å både produsere og lytte til. Når du har en mottaker, så kan du høre på radio uten noe form for betaling. Det er også flerspråklig. Det er ikke bare de 11 offisielle sør-afrikanske språkene, men også flere dialekter og andre verdensspråk. Dessuten har landet en sterk infrastruktur med FM-nettverk og sendere over hele landet, forteller Krüger.
Når radio er såpass flerspråkelig og tilgjengelig, så er det med på å styrke demokratiet i landet.
– Nærradio kan snakke til og om svært spesifikke områder. Det er en plattform hvor man kan diskutere problemer som angår en spesifikk gruppe mennesker i landet, og ikke minst er plattform hvor folk kan holde lokale politikere ansvarlig, sier professoren.
Til tross for at nærradio er stort i Sør-Afrika, så ser man at engelsktalende radiostasjoner fortsatt er svært populært i urbane områder.
– Engelsk er språket til eliten og språket som blir brukt i handel, så engelskspråkelig radio har fortsatt fotfeste i landet, sier han.
På 1980-tallet jobbet Franz i The East Cape Agency, som var en gruppe selvstendige journalister som jobbet på tross av apartheid-regimet.
– På denne tiden var ikke mediene frie. Journalister ble utestengt, arrestert og varetektsfengslet i noen tilfeller. Mot slutten av 1980-tallet og mot starten av 1990-tallet så vi en utvikling i den alternative og frie pressen, som klarte å finne smutthull i lovverket. De klarte å avdekke forholdene i landet under apartheid og få vist til resten av verden hvordan det var i Sør-Afrika, sier Krüger.
Store endringer etter apartheid
Krüger jobbet i the South African Broadcasting Company (SABC) fra 1994-1999. Han jobbet som redaktør og var med på omstruktureringen i SABC da selskapet jobbet for å få støtte og troverdighet fra folk igjen.
– Det var en helt unik periode. Sør-Afrika var i ferd med å bli et demokrati, og det var derfor en forventning om at den statlige kringkastningen skulle bli offentlig. Dessuten måtte selskapet passe inn i det nye demokratiet. Det var et priviliegium å kunne være med på den endringen, forteller han.
Til tross for det nye demokratier er det fortsatt anklager om sensur og korrupsjon i landets presse.
– Det har vært mange opp- og nedturer når det kommer til pressefrihet i Sør-Afrika, men fra et juridisk ståsted så er vi sikret en fri og god presse i grunnloven vår. I Reportere uten grensers (RSF) nye pressefrihetsindeks fra 3. mai ble Sør-Afrika plassert høyere enn for eksempel USA.
– Man må ta i betraktning at Sør-Afrika er et land preget av mye konflikt og vold, og at journalistikk og presse ikke kan sees utenom den konteksten. Grunnen til at jeg tror vi ikke skårer høyere er fordi det har vært verbale angrep, nettangrep og voldelige angrep mot journalister utført av både mindre grupper og politiske partier.
Krügers tidligere arbeidsgiver SABC har også blitt anklaget for korrupsjon i senere tid. Han forteller at det har vært perioder med samrøre mellom toppledere i selskapet og politikere.
– Akkurat nå har jeg likevel inntrykk av at styret og den øvrige ledelsen jobber for å skape et miljø for selvstendig og fri journalistikk, sier Krüger.
Lydjournalistikken er i endring
Sosiale medier og podkaster har ikke bare endret lydjournalistikk, men også journalistikken i store deler av Vesten. Denne utviklingen har sakte, men sikkert nådd Sør-Afrika.
– Det er vanskelig å si hvordan utviklingen vil arte seg. Det er for øyeblikket mye diskusjon om hvordan musikkradio vil endre seg i Sør-Afrika nå som folk bruker tjenester som Spotify, YouTube og Apple Music, forteller journalist og radiovert Siyabonga Ntuli.
Datakostnadene i Sør-Afrika er svært høye, noe som gjør at utviklingen vil ta tid.
– Folk flest i Sør-Afrika har ikke råd til nettoppkobling. Jeg vil derfor påstå at vanlig FM-radio vil ha samme stilling i ihvertfall ti år til. Slik jeg ser det er en stor del av problemet at nærradiostasjoner ikke har penger til å ta del i den teknologiske utviklingen, sier radioverten.
Journalist Paul McNally ser også at nærradio har store utfordringer, til tross for dens sentrale plass i det sørafrikanske medielandskapet. McNally jobber deltid som journalist med attentatreportasje, men har pleid å drive flere nærradiostasjoner på Wits Universitetet i Johannesburg.
– Språk er selvfølgelig en viktig forklaring på hvorfor nærradio er såpass stort, men et annet viktig aspekt er at radiostasjonene skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnene, sier McNally.
Reklame i nærradio
Det er ikke bare teknologi og høye kostnadder med nettoppkobling som er problematisk for nærradioene, også reklame byr på utfordringer.
– Nærradio er en slags dårlig hybrid av ideelle organisasjoner som ikke mottar finansering fra myndighetene. De er derfor avhengig av reklame fra lokale myndigheter som slik påvirker den redaksjonelle friheten til radiostasjonene.
McNally jobber også i podkastselskapet Volume. De produserer podkaster for organisasjoner og store bedrifter, som for eksempel Human Rights Watch og Global Initiative.
Podkast er framtiden
– Vi i Volume jobber med å introdusere podkaster til radiostasjonene. Redaksjonene er veldig positive, men lytterne er ikke like interessert. Dessuten jobber vi med å omstrukturere måten stasjonene genererer penger fra reklame på. Ofte får radiostasjonene en liten andel av pengene som reklamebyråene tjener på reklamen.
I 2016 introduserte Facebook fri tilgang til tjenestene sine. På denne måten er ikke de høye datakostnadene lenger en utfordring for sørafrikanere som vil bruke Facebook. Dette skaper imidlertid problemer for nærradioene da mange heller strømmer på Facebook.
– For å sette det på spissen så er dette en del av Facebooks ønske om å tjene den neste milliarden. Det er ikke ønskelig at store techselskap skal styre medielandskapet, mener han.
McNally er usikker på hvordan framtiden ser ut for sørafrikansk radio.
– Jeg trodde at strømmetjenester ville ta av, men det har det ikke gjort. Jeg tror heller ikke at det vil skje på sikt, understreker han.
Grunnleggeren av Volume håper at podkasting vil ta av i Sør-Afrika og at det vil forme sørafrikansk radio framover.
– Mange radiostasjoner sender hele døgnet, men de har kun noen timer med ordentlig godt journalistisk innhold om aktuelle saker. Dette er de største programmene, og mitt ønske er at de gjennom podkast kan tilby flere slike programmer. Dessuten håper jeg vi finner gode måter å generere inntekt fra de største programmene slik at radiostasjonene faktisk tjener penger, avslutter McNally.
