Endring av anti-terrorloven uteblir

Spanias anti-terrorlovgivning har i lang tid vekket reaksjoner internasjonalt, og både Amnesty og Europarådet har uttrykt bekymring for landets ytringsfrihet. I mars 2021 sendte Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Dunja Mijatović, en henvendelse til justisministeren i Spania med en klar oppfordring om at det måtte gjøres omfattende endringer i anti-terrorloven for å styrke ytringsfriheten.

Justisministeren svarte da at de tidligere samme år, bare én måned i forveien, allerede hadde bestemt seg for at loven skulle gjennomgås og endres der det var behov. Men i dag står loven fortsatt uendret. 

Skulle bekjempe internasjonal terrorisme

Artikkel 578 i den spanske straffeloven fikk sin nåværende form i 2015. Amnesty har pekt på at loven straffer den som begår en offentlig handling som enten glorifiserer eller rettferdiggjør et terrorrelatert lovbrudd, de som har begått et slikt lovbrudd, eller enhver handling som diskrediterer eller ydmyker ofre for terrorisme eller deres slektninger.

Straffen for et slikt lovbrudd kan omfatte ett til tre års fengsel, bot og forbud mot blant annet å utøve visse yrker, inneha offentlige verv og motta offentlige stipender.

Lovendringen ble vedtatt av det daværende konservativt ledede parlamentet under regjeringen til Partido Popular. Freedom House beskriver endringen som en del av en pakke med nye lovbestemmelser som av kritikere ble omtalt som “kneble-lovene”. I tillegg til anti-terrorloven ble det også vedtatt en sikkerhetslov som blant annet innskrenker journalisters dekning av politiaksjoner. 

Anti-terrorloven kom som et svar på terrorangrepene mot det franske magasinet Charlie Hebdo, og et kosher-supermarked i Paris januar samme år. Lovendringen skulle altså være et tiltak for å bekjempe internasjonal terrorisme, men likevel er flertallet av sakene knyttet til oppløste eller inaktive væpnede grupper innenlands. 

Vage vilkår 

Loven har blitt kritisert av mange for å være for vag, og på den måten innskrenke ytringsfriheten da det ikke er konkretisert nok hva som regnes som straffbart. 

I henhold til loven kan atferd som ellers ikke utgjør terrorhandlinger, for eksempel vitser og sanger, straffes. Dette gir ifølge Freedom House myndighetene rett til å straffe ytringer som motsier eller kritiserer det politiske styringsmaktene.

– Spanias brede og vagt formulerte lov resulterer i at ytringsfriheten dempes og det kunstneriske uttrykket knuses, uttalte Esteban Beltrán, den spanske direktøren for Amnesty International, i 2018. 

En Amnesty-rapport trekker frem den spanske filmprodusenten Alex García, som i 2017 ble dømt for filmen “Undertrykkelse: Et tveegget sverd”, der han intervjuet personer som hadde blitt anklaget for “glorifisering av terrorisme”. Året etter ble journalisten Jorge Correa, kalt “Boro”, dømt for “glorifisering av terror” etter flere poster på Twitter hvor han kritiserte arrestasjonen av tidligere medlemmer av den baskiske separatistgruppen ETA  og skrev “Kampen er den eneste veien videre”. 

Amnesty-rapporten fra 2018 viser at hele 84 personer var blitt siktet og dømt i Spania for ytringsrelatert terrorisme etter innføringen av loven og frem til 2017.

Ny regjering lovet endring

Siden regjeringsskiftet i 2019 har Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE) sittet med makten. Statsminister Pedro Sánchez og den nye regjeringen har sagt at de vil gjennomgå anti-terrorloven og vurdere endringer, senest i forbindelse med fjorårets arrestasjon av rapperen Pablo Hasél, som ble anklaget for kritikk av kongehuset. Da annonserte Justisdepartementet en reform av straffeloven, artikkel 578, men ifølge Daniel Canales fra Amnesty i Spania ble dette aldri fulgt opp. 

– Men vi har dokumentert at anvendelsen av terrorloven har sunket de siste årene. Fra 2020 har vi ikke sett tilfeller av at loven har blitt brukt mot journalister, sier Canales.

Han sier at det nå er andre tydelige trusler mot pressefriheten og viser til sikkerhetsloven som ble innført parallelt med anti-terrorloven. Han forteller at Amnesty har registrert tilfeller av maktbruk mot journalister mens de utfører jobben sin og dekker politiaksjoner i forbindelse med demonstrasjoner. Bruken av sikkerhetsloven har økt kraftig under koronapandemien, melder avisen El Pais. 

Bryter med ytringsfrihetsbestemmelsen

I Europarådets brev til spanske myndigheter ble det vist til at de spanske lovbestemmelsene som forbyr glorifisering av terror – samt kritikk av kongehuset – ikke er i tråd med ytringsfrihetsbestemmelsen i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 10.

Selv om enkelte innskrenkninger i ytringsfriheten er i tråd med internasjonale menneskerettigheter, har slike innskrenkninger klare begrensninger. De må være nedfelt i lov på en måte som gir forutsigbarhet for innbyggerne når det gjelder hva som er straffbart, og de må være ansett som nødvendige i et demokratisk samfunn. Dette innebærer at ytringsfriheten ikke kan innskrenkes for å hindre myndighetskritikk, politisk motstand eller kritisk journalistikk.

Over ett år etter at Europarådet sendte brev til justisministeren er oppfordringen fortsatt ikke fulgt opp.

Journalen har gjentatte ganger etterspurt status på arbeidet med endringen av sikkerhetsloven fra Det spanske justisdepartementet, men har ved publisering av denne saken ikke fått svar på henvendelsen.