Kosten kan koste hva den vil

– Er ikke dette riktig jogging? Jeg må jo passe på å ha god holdning og få hofta fram.

Et par hvite og gule joggesko tripper bortover tartandekket i kjelleretasjen på Bislett Stadion. Det er Benjamin som er i gang med dagens treningsøkt. 

På skuldra har han en treningsbag, og i hånda henger en gjennomsiktig pose med rundstykker. Treningen krever mye energipåfyll.

– Det pleier å gå i mye enkel mat - grøt, egg, kornprodukter, frukt - så i dag ble det rundstykker med blant annet ost, paprika og salat, sier Benjamin (20).

Halvparten spiser mindre sunt enn de ønsker

En fersk undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av matkasseleverandøren HelloFresh, viser at mer enn halvparten av nordmenn sier at de høye matprisene hindrer dem fra å spise så sunt som de skulle ønske. 

I tillegg svarer én av tre at de reduserer kjøttforbruket sitt som følge av prisøkningen. 

Men Benjamin ønsker ikke at prislappen på matvarene skal påvirke matvanene. 

– Jeg har egentlig ikke tenkt veldig mye over de økte matvareprisene, fordi jeg har vært såpass bevisst på at jeg har lyst til å spise sunt.

Han tar seg en liten pause for å tenke på om det er noe han har unngått å kjøpe, fordi det har blitt dyrere.

– Jeg har kanskje spist litt mindre kjøtt, og kanskje kjøpt litt mer bønner. Men det går helt greit. Bønner inneholder ganske mye bra, uansett.

Han legger matpakken oppå treningsbagen, og gjør seg klar for å varme opp. 

Råder unge til å tenke kreativt

Det er ingen hemmelighet at trening, restitusjon og kosthold er viktige faktorer for at idrettsutøvere som Benjamin skal prestere på sitt beste. Kristin Lundanes Jonvik, seniorrådgiver i Sunn Idrett, forklarer hvorfor et smart kosthold er såpass viktig. 

– Det er ikke kostholdet i seg selv som gjør at vi presterer bra, men det er viktig for å legge til rette for treningen, unngå skader, få økt fokus, samt god effekt av treningen.

Lundanes Jonvik sier hun har god forståelse for at økte matvarepriser har blitt et problem for unge. Uansett om det er usunn eller sunn mat, så har det blitt mer krevende å få i seg næring.

Hun råder derfor unge til å tenke kreativt med tanke på matlaging, spesielt hvis man skal redusere mengden kjøtt.

– Protein er ikke så vanskelig å erstatte, men det kan være vanskeligere med jern. Om man kutter ned på mengden kjøtt, kan det være en stor risiko for å få i seg for lite jern. 

– Kjøtt er ikke livsviktig

Ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen er enig med Lundanes Jonvik i at godt kosthold er viktig. Hun mener også at man klarer seg fint uten kjøtt, så lenge man får næringsstoffene fra andre kilder. 

– Kjøtt er ikke en vare som er livsviktig. Du kan få like godt protein fra varer som for eksempel egg, fisk og melk.

I likhet med Lundanes Jonvik, foreslår også Forstervold Matisen å være kreativ på kjøkkenet.

– Som student og idrettsutøver har man gjerne dårlig råd og dårlig tid. Hvis man bare lager det samme og enkle, så får man ikke dekket alle behov.

Prøver å spise det som både er billig og sunt

Tilbake på Bislett stadion gjør Benjamin seg klar for mer trening. Neste øvelse på programmet er hekkespenst. Det er tydelig at det ikke er første gang han gjør dette.

– Jeg har drevet med friidrett siden jeg var rundt seks år. Jeg begynte å spesialisere meg på spyd da jeg var tolv år, og driver fortsatt med det. 

Det er ikke tilfeldig at Benjamin har blitt en god spydkaster. Fokuset på kosthold er en av grunnene. Men 20-åringen legger ikke skjul på at synet på kosthold fort kunne vært annerledes om han ikke hadde satset på idrett. 

– Jeg tipper at jeg hadde tatt litt andre avgjørelser hvis jeg ikke hadde drevet med idrett. Da synes jeg det ikke hadde vært like viktig å få i seg akkurat de næringsstoffene.

Ved siden av idrettssatsingen studerer Benjamin på universitet. Studiene gjør det vanskelig å få tid til å jobbe ved siden av all treningen. 

– Derfor prøver jeg å spise det som både er billig og sunt, sier han. 

Trangt budsjett

Benjamin er ikke alene om å studere ved siden idrettssatsingen, og han er ikke alene om å ha lite tid til å jobbe ved siden av. Det kan fort føre til at man bortprioriterer sunne matvarer, fordi man er redd for at budsjettet ikke holder. 

Studenter som bor borte, studerer fulltid i ett år, og ikke betaler skolepenger, kan få omtrent 130.000 kroner i basislån fra Statens Lånekasse. Det tilsvarer like i underkant av 11.000 kroner i gjennomsnitt per måned. 

Ifølge SIFOs referansebudsjett fra august 2022, brukte studenter i snitt over 3.300 kroner på mat i måneden. Siden da har prisene steget betydelig på flere områder. Hvis man i tillegg skal betale for bolig, er det ikke mye penger igjen i studentenes lommebok, spesielt hvis de ikke har tid til å jobbe ved siden av. 

– Det er naturligvis ikke bra hvis folk opplever at de ikke har råd til å spise så sunt som de ønsker. Men prisoppgangen er bred, og det er ikke gjennomgående sånn at sunn mat har steget mer enn usunn mat, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). 

– De siste tolv månedene er for eksempel frukt, grønnsaker og poteter blant varene som har steget minst i pris, fortsetter hun.

I grafen nedenfor ser man at frukt og grønnsaker nådde sitt toppunkt i høsten 2022, mens varer som kjøtt, kornprodukter, egg, ost og melk, er nære sitt toppunkt januar 2023. Grafen er laget med bruk av statistikk fra Statistisk Sentralbyrå fra januar 2022 til januar 2023.

Maten kan bli dyrere

1. februar skjedde det enda et prishopp. Selv om flere av dagligvarekjedene skrudde prisene tilbake til det de var før prishoppet 1. februar, har NHH-professor Tor Wallin Andreassen sagt til VG at han tror maten gradvis vil bli dyrere frem mot sommeren.

Aina Stenersen (FrP) mener det trengs politiske tiltak for å få ned prisene. 

– Det er krevende tider, og mange står i krevende situasjoner i dag, også studenter. Vi trenger politiske tiltak for å få ned prisene, for eksempel å halvere momsen på mat, ha makspris på strøm, og fjerne drivstoffavgifter. 

– Sunt nok til at det er verdt å kjøpe

Mens dagligvarekjedene vurderer hva som skal stå på prislappene, og politikerne diskuterer løsninger på problemet, står Benjamin klar i startblokka for sitt tiende og siste 60 meter-løp for dagen.

– Innta plassene, klar, gå!

Etter løpet setter han seg på benken og tar opp resten av matpakken. Han forteller at han ikke vil at prislappen på varene skal bestemme hva han spiser.

– Økte matvarepriser påvirker meg egentlig ikke så mye, fordi jeg kommer til å spise som jeg gjør nå uansett pris, på grunn av treninga.

– Nå spiser jeg ikke noe som er veldig dyrt heller. Korn er ikke akkurat veldig dyrt, og egg og frukt kommer jeg til å spise uansett. Jeg føler det er sunt nok til at det er verdt å kjøpe.