Ingeborg Senneset er utdannet sykepleier og jobber som journalist i Aftenposten. Hun mener det er på tide å snakke om aktiv dødhjelp, et tema de fleste viker unna. Foto: Mathilde Waale

- Døden er det eneste sikre vi har til felles

Aktiv dødshjelp er et spørsmål mange viker unna. Nå er det på tide å ta debatten, mener Ingeborg Senneset.
Fredag, 15 februar, 2019 - 09:59

Ingeborg Senneset har vekket engasjement omkring aktiv dødshjelp, et spørsmål om legalisering som hun mener det er på høy tid å begynne å snakke om.

- Det er ikke utenkelig at aktiv dødshjelp blir lov i Norge, men før det må vi ha tenkt over hva det kan bety for oss. Vi kan ikke vente med å ta stilling til dette kun fordi det er vanskelig. Denne samtalen må vi ta med innestemme, døden er det eneste sikre vi har til felles, sier hun, og legger til:

- Ytterpunktene kan bli ekstreme, for hvis du sier at du er mot aktiv dødshjelp, så kan du risikere å høre at du er for tortur. Men virkeligheten er jo ikke så svart-hvitt.

Hvorfor er det så vanskelig?

- Ikke mange klarer å ta det innover seg. Mennesker synes det er vanskelig å være så tett på lidelse. Og det er jo forståelig, det er ikke lett å vite hvordan man best mulig kan hjelpe de som lider, forklarer Senneset.

VIlle ha kontroll over egen død

2. februar publiserte Dagbladet en kronikk skrevet av Inger Staff-Poulsen i sine siste dager. Da hun ble dødssyk av kreft ønsket hun selv å kunne ha kontrollen på når livet hennes skulle ende.

Men norsk lovverk tillater ikke aktiv dødshjelp. Inger tok livet sitt hjemme på gården der hun bodde.

To dager senere skrev Ingeborg en kommentar i Aftenposten der hun tok for seg dillemaene som kan oppstå i debatten. Selv synes hun det er vanskelig å velge hvilken side hun støtter.

- I en slik debatt finnes det tusen spørsmål man må ta høyde for, og det er lett å bli i tvil. Men i kommentaren min koker det vel ned til at jeg ikke synes man skal forlenge livet til noen som ikke har lyst til å leve lenger, forteller Senneset.


Bjørn-Kristian Svendsrud i Fpu håper flere av partiene på Stortinget kan endre synet de har på aktiv dødshjelp. Pressefoto: Fremskrittspartiets Ungdom

Eneste partiet som vil tillate

Frp er det eneste partiet på Stortinget som er for aktiv dødshjelp. I partiprogrammet deres heter det at: «Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk.»

- Vi tenker at aktiv dødshjelp må gjøres lovlig i Norge, men så klart med strenge rammer. De med spesielle sykdomssituasjoner som ønsker det, bør også få lov, sier formann i Fremskrittspartiets Ungdom (Fpu), Bjørn-Kristian Svendsrud.

Han utdyper at aktiv dødshjelp ikke skal være for hvem som helst, og det må tas hånd om av medisinsk faglig personell.

- Dette handler om enkeltindividets rett og frihet til å bestemme over eget liv, legger Svendsrud til.

Han begrunner behovet for legalisering med kronikken til Inger Staff-Poulsen, og mener den er eksempelet på hvorfor man trenger å ta debatten, og med tiden også legalisere aktiv dødshjelp.

- Spørsmålet er både etisk og moralsk vanskelig, men det er ingen god grunn for å legge lokk på det. Vi håper at Frp kan få med seg flere av partiene og danne et flertall som er for i debatten, sier Svendsrud.


- Helsearbeidere kan få beskjed fra pårørende som sier at «du må holde han eller hun i live!». Men et liv så nære døden kan være ekstremt smertefullt, forteller Ingeborg om sin erfaring fra helsevesenet. Foto: Mathilde Waale

- Handler om ekte mennesker

Ingeborg starter kommentaren sin med en egenopplevd historie fra den gangen hun jobbet som sykepleier.

- Helsearbeidere kan få beskjed fra pårørende som sier at «du må holde han eller hun i live!». Men et liv så nære døden kan være ekstremt smertefullt, forteller hun.

Hun er mener at spørsmålet om aktiv dødshjelp er en menneskelig konflikt: å leve og å dø.

- Dette handler om ekte mennesker, ekte helsearbeidere. Ønsket om å dø kan, for utenforstående og pårørende, virke helt uforståelig. Men dette handler ikke om å forstå hvorfor, det handler om å akseptere det ønsket. De som synes at spørsmålet om aktiv dødshjelp er lett, har ikke satt seg godt nok inn i det.