Ja, du spiser plast

Det er mandag og jeg er ute for å gjøre de ukentlige matinnkjøpene. En pakke gulrøtter, epler, en pose poteter, en squash, grønnkål og en juice ligger i kurven. Alt pakket inn i plast. Plasten er der for å øke holdbarheten på maten, samt beskytte varen for smuss og skit som kommer på det når andre i butikken graver etter varer. Ja, selv om folk flest fjerner skallet på både potetene og gulrøttene så ser fabrikkene seg nødt til å legge det i plast.

All maten ser ut til å være pakket inn i plast, selv om jeg ikke spiser plast. Iallfall liker jeg å tro at jeg ikke spiser plast, selv om dette kan være feil. Jeg var nylig i Japan. Sushiens hjemland. Jeg konsumerte enorme mengder sushi. En av grunnene til det er at jeg ikke snakker særlig mye japansk og klarte på en eller annen måte å si «ja, takk» til tilbudet «all you can eat sushi» med kun japansk meny for ¥ 3.500 per person.

Jeg ble nylig fortalt at det er bittesmå biter med plastikk i sjømaten vår og at bare i Europa spiste vi 11.000 små plastikkbiter fra sjømat i 2016. For når vi kaster plast i havet så spiser fisken det. Og når vi spiser fisken, får vi i oss plasten. 

Det har lenge vært kjent at søppel havner i havet enten ved et uhell eller med viten og viljen blir dumpet der. Havet er synlig preget av søppelet vi kaster fra oss. I 1997 var amerikanske Charles Moore på vei hjem fra Asia med seilbåten sin da han kom over det som skulle bli kjent som «Den store søppelflekken,» en øy av søppel på størrelse med Texas.

Øyen består hovedsakelig av plast og annet avfall vi har kastet fra oss i havet. Øyen finnes fortsatt ute på havet og har for øyeblikket drevet bort, mellom Hawaii og Oregon, USA.     

I januar 2017 strandet en gåsenebbhval på Sotra utenfor Bergen. Ifølge TV 2 er det den første gåsenebbhvalen fanget i Norge noen sinne. Hvalen var syk og det ble bestemt at den skulle avlives. Den seks meter lange hvalen veide to tonn og ferdes vanligvis ute på det åpne havet og er et sjeldent syn i Norge, men forskerne fikk seg enda en overraskelse da de åpent hvalen.

Inni hvalens magesekk ble det funnet over 30 plastposer! I tillegg til bæreposer, fant de blant annet sjokoladepapir og brødposer. TV 2 skriver at det tok fem personer og flere timer for å fjerne all mikroplasten fra magesekken.

På den ubebodde øya Henderson, som er en del av Pitcairnøyene i det sørlige Stillehavet, ble det i fjor funnet 18 tonn med plastikk!

Ifølge marinbiologene fra Universitetet i Tasmania har øya den største mengden menneskeskapt avfall i verden, og øya er ikke en gang bebodd. Om kort tid kommer det ikke til å være ett eneste sted som er utrørt av plastikk om vi fortsetter sånn som vi gjør. 

Vi bruker enorme mengder plast og vi kaster det fra oss, i naturen og i havet. I Japan var det ikke en eneste søppelkasse å se langs noen av gatene. Likevel var det ikke så mye som en nedtråkket tyggegummi på asfalten. Hvordan får de det til? 

Japan er på ingen måte bedre enn andre når det kommer til bruk av plastikk. Studiet fra Henderson øyen viser at mesteparten av plasten som dukket opp på øyen kom nettopp fra Kina og Japan. I et intervju med the Guardian fortalte en talsperson for EA international at Japan pleier og «overpakke» ting i plast og at det hadde vært enda lettere for forbrukerne å resirkulere dersom produsentene kuttet ned på innpakningen.

Fra 1997 har Japan innført en rekke strengere regler rundt resirkulering og den overordnede resirkuleringen har gått opp med 37 prosent siden 2000. I 2010 hadde Japan klart å resirkulere hele 77 prosent av landets plastavfall, som er en økning på 38 prosent siden 1996. 

I Norge kastet vi mer enn dobbelt så mye i 2014 som det vi gjorde i 1994. I tillegg til at søplebøttene har blir større og tømmes oftere enn før, har terskelen for å kaste noe blitt lavere. Resirkulering har blitt dagligkost for de fleste hjem.

Ifølge Grønt Punkt Norge er vi verdenstoppen på gjenvinning av plastembalase. Nesten åtte av 10 nordmenn kildesorterer plasten sin. Iallfall hjemme.

Brødrene Thomas og Vegard gikk på ski i vinter, 18 dager etter femmila i Holmenkollen. Da de kom hjem hadde de med seg 25 kilo søppel! De kom hjem med flere kilo glass, restavfall, sko, uåpnet mat og drikke og til og med en stol som folk hadde kastet fra seg.

Brødrene fortalte at posene de fraktet all søppelet hjem med, var ironisk nok søppelposer folk hadde kastet fra seg.

Her har vi nordmenn virkelig noe å lære av japanerne. Hver gang jeg handlet i Japan, om det så bare var en tyggispakke, så fikk jeg med meg en liten plastpose. De spurte ikke om jeg behøvde den eller ikke. De bare ga den til meg. Men disse små tynne posene viste seg faktisk å være nyttig.

I Japan er det nemlig helt normalt å ta med seg søppelet sitt hjem og kaste det der. Først når søppelbilen kommer, da kan de bære søppelet ut. Naturen er ikke en søppelfylling vi bare kan kaste fra oss ting i. Så neste gang du er ferdig med kroneisen din, eller Kivikk Lunsjen din og det ikke er en søppelkasse i nærheten, brett sammen papiret ditt og putt det i lommen eller vesken, så kan du kaste det når du kommer hjem eller går forbi en søppelkasse.

Har du ikke et sted du kan oppbevare søpla, da trenger du kanskje ikke å kjøpe det i første omgang.

Det er så mye søppel overalt på bakken i byen og i marka. Folk legger fra seg søppel og søppelet blir liggende. Folk tror det er greit så lenge ingen ser dem, akkurat som kaloriene i croissanten du bestilte til kaffen, ikke teller så lenge ingen så deg spise den.

En stereotypi av en nordmann er at du alltid vil kunne finne er bilde av norsk natur på kameraet hans. Men har du lyst til å ha et bilde fra fjelltoppen når det er Kvikk Lunsj papir liggende blant fjellyngen? Her må vi alle ta et tak.

Hvis du er på tur og ser noe som ikke hører naturen til, ta det med deg. Stadig dukker det opp bilder på sosiale medier som folk poster av søppel i naturen, med bildeteksten «Snøen forsvant og se hva som kom til syne,» men søpla ligger der ennå. Den blir ikke borte av at du tar et bilde.

Fortsett å ta bilder for å informere, men gjør som brødrene i Holmenkollen og ta også søpla med hjem og kast det. Så slipper kanskje både vi og fissken å spise plast.