Teknologi for menn

Blokkjedeteknologi. Smak på ordet.

De frelste kaller det større enn internett. De utvitende klør seg forundret i hodet. Alle andre mumler: ”noe med stort kostnadsbesparende potensial”. Og de få skeptikerne er tause. Mange av dem husker nok Leif Osvold som i 1996 så legendarisk sa: ‹‹Internett er en flopp; det vil si en motegreie som kommer til å dø ut om et par år››.

Jeg kunne brukt hele avisen til å forsøke å forklare hva blokkjedeteknologi er, og fortsatt ville de fleste sitte igjen med flere spørsmål enn de hadde i starten. Det viktigste er å forstå konseptet.

Kort fortalt: Blokkjedeteknologi tillater at informasjon blir lagret i et register som ikke er kontrollert av ett organ eller krever myndighetsutøvelse, men i stedet er lagret i mange databaser. Alle databasene sitter på samme informasjon, og teknologien er bygget slik at om noen forsøker å tukle med informasjonen vil det garantert oppdages.

Det at informasjonen er lagret i mange databaser, altså at den er desentralisert, gjør den veldig vanskelig å hacke ettersom du må hacke nærmest alle databasene samtidig. Filosofien er altså at informasjonen er sikret og forvaltet av fellesskapet, slik at ingen sentrale aktører sitter med makten.

Blokkjedeteknologien er på innmarsj. Det er det ingen tvil om. Store norske selskaper og banker er allerede godt i gang med å undersøke den.

I et representantforslag sendt til Stortinget i fjor høst ber Venstre-politikerne Trine Skei Grande, Ketil Kjenseth og Carl-Erik Grimstad regjeringen om å starte forsøksprosjekter der blokkjedeteknologi skal erstatte offentlige databaser. God idé! Men samtidig må det tas tak i et virkelig stort problem. Og det litt brennkvikt.

I sine spedbarnsdager ble blokkjedeteknologi utviklet av datanerder med kraftige spillcomputere for å lage digitale penger som ikke var kontrollert av noen. Sånn er det fortsatt. Det er programmerere som styrer teknologien. Og finansfolk som kjøper den. Og de er menn. Det er ingen hemmelighet at teknologibransjen alltid har vært mannstung, men blokkjedeteknologien er så til de grader gjennomsyret av menn.

Ifølge UiO består avgangskullet på bachelor i Informatikk: programmering og systemarktitektur av 20 prosent kvinner. Ferske tall fra Samordna opptak viser at 22 prosent av nye søkere til studiet er kvinner. Til sammenligning er 59 prosent av søkere til høyere utdanning i 2018 kvinner.

La oss si at de frelste får rett. Blokkjedeteknologi blir større enn internett. Det er et enormt problem hvis en digital revolusjon blir styrt av en armé av rike menn – igjen.

Ifølge New York Times er bare fire til seks prosent av investorene i blokkjedeselskaper kvinner. Det er et problem fordi det er i de tidlige fasene av nye industrier at formuene blir til.

Men et enda større problem er alle de potensielle nye arbeidsplassene som går rett til menn.

Ethereum er verdens nest største blokkjedenettverk og mange selskaper forsøker å bygge plattformen basert på teknologien bak dette nettverket. I sin såkalte ”hvitebok” skriver Ethereum-nettverket: ”En gjennomsnittlig god programmerer burde ideelt sett være i stand til å følge og implementere hele spesifikasjonen for å fullt ut realisere det enestående demokratiserende potensialet som kryptovalutaer gir og videreføre visjonen til Ethereum som en protokoll som er åpen for alle”.

Demokratiserende? Kanskje. Kjønnsbalanse? Nei.

Konsulentselskapet Deloitte mener i en fersk rapport om blokkjeder at teknologien vil kunne ha stor innvirkning på offentlige arbeidsplasser. Så noen arbeidsplasser vil kunne skrotes, men noen må også jobbe med teknologien. Og hvem får da de fleste av de arbeidsplassene? Menn.

I praksis kan man ganske enkelt se på to av Norges fremste blokkjedeselskaper, Blockchangers og Bitspace. Til sammen har de 26 ansatte. To kvinner. En av de to kvinnene er programmerere.

Så kan vi kose oss med å spekulere. Tanken bak blokkjedenettverk som for eksempel Ethereum er at et nettverk av datamaskiner kontrollert av personer sitter og følger med på om all informasjon som sendes og mottas stemmer. For å endre informasjon må over 50 prosent av nettverket være enige. Så i prinsippet er det ”folket”, eller ”nettverket” som bestemmer hva som skal skje. Hvis nettverket kun består av menn og de er de eneste som kan bekrefte eller endre i blokkjeden, er det lov å driste seg til å si at kvinner mister stemmen sin fullstendig.

Akkurat som internett tidlig på 90-tallet, har blokkjedeteknologi også mange utfordringer. Fra et kjønnsperspektiv er et av de mest åpenbare den lave andelen kvinner som er engasjert. Så, Grande, Kjenseth og Grimstad, før dere legger Norge på en blokkjede, gi oss noen flere jentedatanerder.