Kommentar

Hvilken rolle har vi som turister?

Har du noen gang tenkt på hva slags rolle du har når du er turist? Setter du deg inn i stedet, menneskene, kulturen og historien dit du skal? Eller setter du deg bare på flyet og gleder deg til ferie, avslapping og en pause fra hverdagen?
Mandag, 27 mai, 2019 - 15:41

Jeg gjetter det siste. Og dessverre er du ikke alene.

Vi skal ikke lenger bak i generasjonene enn til mine foreldre for å se en stor utvikling. Til tross for at de bare er tjue år eldre enn meg, er det mye som har skjedd siden de var på min alder. På 18/1900-tallet bestod nemlig en tradisjonell sommerferie av reiser innenfor Norge, og var de ekstra heldige ble det campingferie til Sverige eller Danmark. Den gangen var det kun de velstående familiene som hadde muligheten til å reise rundt i verden. I løpet av de siste tiårene derimot, har verden blitt mer tilgjengelig. Økt velferd, billigere flybilletter og mer fritid har gjort det oppnåelig å reise for oss alle.

I 2012 registrerte man for første gang mer enn én milliard internasjonale turistankomster, og i 2015 var man kommet opp i nærmere 1,2 milliarder, mot bare 25 millioner i 1950. Dette gir et bilde på hvor mye turismen faktisk har vokst de siste årene, og en stor grunn til dette er globalisering.

Globalisering bringer mennesker fra hele verden nærmere hverandre og gjør verden mindre. Dette skjer gjennom handel av varer og tjenester, informasjon, kunnskap og kultur. Globalisering er når du sitter hjemme i Norge og kommuniserer med venninnen din i Colorado, og når jeg kjøper frukt fra Brasil. Globalisering har gjort det mulig å lære seg salsa, spise taco og ikke minst reise rundt i verden. Noe vi ser på tallene overfor har det å reise og være turist virkelig vokst. Men hvorfor reiser vi egentlig?

De fleste av oss reiser for å oppleve. Vi kommer heller ikke utenom at en skikkelig ferie for mange inneholder sol, varme, strand, palmer og et fint og deilig hotell. Rett og slett en pause fra hverdagen i litt mer luksus. I filmer blir turister ofte presentert på en humoristisk og ganske stereotypisk måte som de fleste kanskje kjenner seg igjen i. Det kan for eksempel ofte være en hvit mann i sekstiåra med sokker i sandalene, brillene på hodet, rumpetaske og ikke minst kamera rundt halsen. Han er hvit av solkrem på kroppen og rød i ansiktet av solbrenthet fra første dagen, og alt han gleder seg til er en drink ved bassenget før en god natts søvn i aircondition.

Bak alle turistene, luksushotellene og instagrambildene finnes det i mange tilfeller en bakside av turismen som vi ofte glemmer.

Men bak alle turistene, luksushotellene og instagrambildene finnes det i mange tilfeller en bakside av turismen som vi ofte glemmer. Turistene ser bare det fantastiske stedet, uten å skjønne den harde virkeligheten til lokalbefolkningen og naturen utenfor.

La oss ta Island som et eksempel. I 2017 kom det syv ganger så mange turister, enn landet har innbyggere. Dette skaper problemer både for landet, de lokale, turistene og naturen. Spesielt de mest populære turistattraksjonene klarer enkelt og greit ikke å håndtere turistmassene. Det oversømmes av besøkende så til og med turistene er lei turister.

Veisystemet klarer ikke håndtere all trafikken. Med geysirer, vulkaner og fjell setter også turistene seg selv i fare. De begir seg ut i naturen uten å ta forholdsregler. Dette ødelegger mye av den spektakulære naturen. Områder som har fått være i fred over lang tid blir nå ødelagt ved at turistene tar seg til rette. Dette skaper igjen splid mellom lokalbefolkningen og turismen.

For turisme er ikke bare positivt. Turisme kan ha ulike konsekvenser både når det kommer til lokalbefolkningen, økonomien, kulturen og miljøet. Forskeren Roy W. Doxey beskriver blant annet at lokalsamfunnets holdninger til turisme endres over tid. Det gjennomgår fem ulike faser – entusiasme, apati (likegyldighet), irritasjon, antagonisme (motsetning), og til slutt det siste nivået der turismen har gått for langt.

For å unngå de negative konsekvensene kan turistnæringen iverksette en rekke tiltak. Målet er å ikke komme til det Doxey beskriver som ”det siste nivået”, at turistattraksjonene skal overforbrukes og ødelegges. Det finnes flere eksempler hvor det har blitt gjort, blant annet på øya Bintan i Indonesia som jeg besøkte for en stund tilbake. Her har de gått inn for å praktisere mer av økoturisme. Økoturisme er en form for turisme der målet er at turismen ikke skal ha negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet man besøker. Heller tvert i mot.

Som økoturist minsker du turismen sin negative innvirkning på naturen og det kulturelle miljøet. Bedrifter har gått inn i et samarbeid med lokalbefolkningen for å bevare øya best mulig. Flere hoteller har blant annet ansatt lokal arbeidskraft og dermed gitt flere jobbmuligheter og økt velferd. De har sammen funnet ut utflukter, veier og andre aktiviteter slik at turistene får en best mulig opplevelse av øya. Utfluktene er alt fra guidet bilturer rundt øya, en tur til en fiskelandsby, fjellturer, båturer og øyhopping. Aktivitetene er ofte ting som kun gjøres ved hjelp av menneskelig muskelkraft. Som for eksempel pil og bue, klatring, zipline, kajakk osv. - ingen ting av dette trenger noe form for strøm. På denne måten unngår de ødeleggelser og irritasjon. I tillegg får lokalbefolkningen et større eierskap til turismen, og samtidig får reiselivsnæringen uvurderlig informasjon som lokalbefolkningen sitter med.

Hva kan egentlig vi som turister gjøre for å hindre negative virkninger av turismen?

Mange tradisjonelle jordbrukere sliter med å overleve siden de importerte varene ofte er billigere enn de lokalproduserte. Mange vil derfor kjøpe det billigste produktet tilgjengelig uten å tenke på konsekvensene det bringer. Som turist bør man dermed gjøre sitt for å kjøpe lokale produkter som produseres i landet når det er mulig. En turist kan ikke gjøre mye i det store bildet, men det hjelper fortsatt hvis alle skyver i samme retning.

Som turist bør man dermed gjøre sitt for å kjøpe lokale produkter som produseres i landet når det er mulig.

På mange måter er globalisering bra. Det gir muligheter, mer samhold og ikke minst et større kulturelt og fargerikt samfunn. Likevel finnes det også de negative sidene ved globalisering. Som beskrevet tidligere blir det flere og flere turister, noe som igjen vil si flere og flere flyvninger. Vi står midt i en klimakrise og hvis vi fortsetter å øke antall flyvninger som de siste årene vil kanskje ikke kommende generasjoner få de samme mulighetene som oss.

Som en enkelt reisende kan ikke jeg eller du gjøre om på alle de negative virkningene av turisme og globalisering til positive. Vi er fortsatt turister, men vi bør være klar over konsekvensene vi og andre turister har på økonomien, lokalbefolkningen, kulturen og miljøet. Men ved å øke bevisstheten om virkeligheten av turisme kan bidra til en forandring i fremtiden.

En god start er å være så opplyst som mulig om stedet man reiser til. På den måten er det lettere å ta de beste beslutningene. Verden er et helt fantastisk sted, og vi må derfor ikke glemme å ta vare på den. Det er små ting som skal til, og hvis alle gjør litt kan det gjøre en stor forskjell.

Så da spør jeg igjen – hvilken rolle vil du ha som turist?