Hvor mye bryr vi oss egentlig om Thailand?

Thailand har blitt et populært reisemål, både for nordmenn og resten av verden. Vi drar på familieferie og guttetur dit, vi finner ektefeller der, og vi søker lykken der som pensjonister. Ja, nordmenn elsker faktisk Thailand så mye at vi har hatt en egen tv-serie som het “Et lite stykke Thailand”.

I 2017 var Thailand det tiende mest besøkte landet i verden, med over 35,5 millioner ankomster. I 2018 sto turismen for over 21 prosent av Thailands BNP, og nesten seks millioner jobber, ifølge World Tourism Council.

Det er tydelig at turister elsker Thailand. Og det er kanskje ikke så rart. For selv om de kritthvite strendene har falmet litt og det krystallklare havet har blitt litt mer grumsete, er alt lagt til rette for at man skal kose seg der. Thaiene er gjestfrie og klare for å agere på ditt minste lille ønske.

Men hvor mye bryr vi oss egentlig om livene til disse gjestfrie thaiene, som uansett hvor motbydelig du er mot dem vil takke deg når du skal gå, og som for enhver pris vil være høflig mot deg?

Under en studietur til Thailand tidligere i vår spurte jeg turister om hvor mye de visste om menneskerettighetene i landet de var på ferie i. Ingen av de jeg pratet med visste noe særlig. Kanskje ikke så rart? De var jo der for å ligge på stranden og vifte med tærne.

Samtidig som turistene fortalte meg om sin uvitenhet skjedde viktige ting i Thailand. De avholdt sitt første valg på åtte år. Valget hadde da blitt utsatt fem ganger siden 2016.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner, og thaier flest, var det latterlige mengder fusk i valget. I det ellers så høflige og stille Thailand trendet hashtags om valgfusk på Twitter. På toppen av det hele var valget allerede lagt opp til seier for militærjuntaen som har hatt makten siden kuppet i 2014.

Akkurat nå er landet i et vakuum hvor de venter på valgkommisjonens uttalelse. De vet ikke om resultatene er gyldige, og de vet ikke hvem som får flertall eller hvem som kommer til å danne regjering. De vet heller ikke om militærjuntaen kommer til å benytte seg av “Article 44” som sier at militæret når som helst kan gå inn og ta makten dersom det er nødvendig - en artikkel som de selv har skrevet inn i grunnloven. Om man ser på Thailands politiske historie er det ikke usannsynlig med et nytt kupp.

Siden begynnelsen av 1900-tallet har Thailand i snitt hatt et kupp hvert fjerde år. Statskupp i stedet for valg, der altså.

Det var statskupp i 2006 også. Politisk uro er ikke noe nytt for Thailand, og siden begynnelsen av 1900-tallet har de i snitt hatt et kupp hvert fjerde år. Statskupp i stedet for valg, der altså.

Mange i Thailand er klare på at de vil ha demokrati, selvbestemmelse og ytringsfrihet, men militærjuntaen har de siste fem årene brukt maktposisjonen sin til å sikre videreføring av makten.

Under deres, som med alle andres, maktperiode, har det fortsatt å komme turister til ferieparadiset Thailand. Og samtidig som turistene har ridd på elefanter og koset med tigre, har aktivister sittet i fengsel for å ha brukt ytringsfriheten sin, og krevd demokrati.

Og mens thaiene kjemper for grunnleggende rettigheter som demokrati, selvbestemmelse og ytringsfrihet, ligger feite turister på skitne strender eller i grumsete vann og drikker drinker som ikke er særlig velsmakende.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg mener at turister må slutte å reise til land som har dårlige menneskerettighetssituasjoner, og bildet er ikke svart-hvitt.

Vi er så stolte, så stolte av de “norske” verdiene demokrati og ytringsfrihet. Kanskje bare ikke akkurat på ferie?

Samtidig er vi så stolte, så stolte av de “norske” verdiene demokrati og ytringsfrihet. Kanskje bare ikke akkurat på ferie? Samvittigheten må få slappe av den også, eller? Men våre penger er makt, og turister som reiser til Thailand og legger igjen penger, legitimerer på én måte militærregimet. Ifølge aktivistene er ikke militærjuntaen ukjent for å bruke turismen, som går bedre enn aldri før, til å legitimere seg selv. “Ja, vi kuppet makten, men det går jo fint. Turistene fortsetter å komme som aldri før,” kan de si fordi vi fortsatt kommer.

Men nå vet du i alle fall litt mer om situasjonen i landet. Du kan ta et bevisst valg før du bestemmer hvor du legger ferien, og pengene, neste gang.