Mesterskapets bakteppe

Fotball-VM i Brasil 2014 var et mesterskap mange som er glad i fotball har et kjært minne av. Noen, blant annet sjef fotball korrespondenten i engelske The Telegraph, mente at det var et av tidens beste mesterskap.

I sommer er det fem år siden VM, og for mange av oss er mesterskapet bare gode sommerminner om fotballkunst og fine scoringer. Men i Brasil har mesterskapet skapt varige mén.

Selv om det som skjedde på banen var spektakulært er det mange grunner til at man kan se tilbake på mesterskapet i Brasil og få en litt dårlig smak i munnen.

Brasil har Latin-Amerikas største økonomi, men har likevel store økonomiske utfordringer. Høy gjeld, korrupsjon og mangel på utdannet arbeidskraft er blant problemene som i har ført til økonomiske nedgangstider siden 2014. Det har ført til stor arbeidsledighet blant de fattigste, som igjen har ført til en sterk vekst av kriminelle gjenger.

Brasil største mediehus, O Globo, rapportere om at det i 2018 ble brukt over 800 millioner norske kroner av offentlige midler på vedlikehold av stadionene som brukt under mesterskapet i 2014. Det er penger som kommer i tillegg til de over 18 milliardene det estimeres at ble brukt på å konstruere de gigantiske arenaene.

En kilometer unna den verdensberømte fotballstadion Maracanã, som ble renovert for over fire milliarder kroner i årene før mesterskapet i 2014, ligger det en favela delvis i ruiner. Favelaen Metro-Mangueira var hjemmet til over 700 familier, men i dag er den tatt over av en av Rios kriminelle gjenger. De som bor der i dag er enten en del av den kriminelle gjengen, narkomane eller så er de så fattige at de ikke har noen andre steder å dra.

Favelaen bestod av familier som hadde bodd i området i flere generasjoner, og var ikke spesielt preget av verken kriminalitet eller narkotika. Brorparten av de som bodde i Metro-Mangueira fikk inntekten sin fra bil- og motorbransjen, i såkalt «uoffisielle jobber». Slike jobber er viktige for de fattigste i Brasil, og «den uformelle økonomien» utgjorde 16 prosent av landets BNP i 2012.

Familiene ble kastet ut og omplassert fordi brasilianske myndigheter ville at det skulle bygges en parkeringsplass til Maracanã i forkant av VM. Det er i det minste det de ble fortalt. Menneskene ble kastet ut, men parkeringsplassen ble det aldri noe av.

De som stod imot utkastelsene lengst fikk bedre vilkår, men de som godtok myndighetens første betingelser mistet både hjem og jobb, og ble flyttet 50 kilometer ut av sentrum.

Livene forandret seg drastisk for de som ble kastet ut. Svært få ønsker å snakke om den vonde tiden de gikk gjennom under utkastelsene, både fordi de ikke ønsker å gjenoppleve traumene og fordi de er redde for konsekvenser fra myndighetene dersom de kommer med kritikk. 

Mer enn halve jordas befolkning følger med på fotball på et eller annet nivå, og over 3,5 milliarder fikk med seg VM i 2018. Fotball har alltid vært folkets idrett, men nå kan det virke som folkets idrett ikke lenger er for folket, det er kun de som betaler for den

Under mesterskapet hadde ingen lov å selge varer eller tjenester innen en to kilometer radius rundt VM-stadionene, der skulle kun FIFAs offisielle sponsorer tjene penger. Å arrangere et verdensmesterskap er en utrolig stor økonomisk byrde for lokalbefolkningen, og det er altfor få som får noen goder tilbake igjen.

Neste verdensmesterskap spilles i Qatar 2022. Amnesty International har påvist elendig arbeidsforhold for de som driver med konstruksjonen av de gigantiske arenaene, likevel pågår utbyggingen av disse arenaene som planlagt.

For oss som elsker fotball er det knapt noe større enn VM. Milliarder av seere er oppslukt av dramatikken som utspiller seg mens turneringen pågår i en måneds tid. Men så er det ferdig. Vi kan tenke tilbake på enkeltkamper, prestasjoner og scoringer, men altfor sjelden ser vi grundigere på hva konsekvensene er for arrangørene og folket etter mesterskapet er ferdig spilt. Vi går over på det neste, neste mesterskap, neste sesong, neste kamp.