Kommentar

Toro-arven

Kokebokforfatter Monica Csango mener vi har glemt hvordan vi lager hjemmelaget mat. I NRKs “Debatten” den 9. april kritiserer hun nordmenn for å ha blitt for late. Hva har egentlig skjedd med nordmenns matvaner i en stadig økende tidsklemme og en voksende “generasjon prestasjon”?
Tirsdag, 14 mai, 2019 - 11:25

Lurer en utlending på hva som er typisk norsk mat i dag, er det lett å snakke om julematen. “We eat a lot of lutefisk and smalahove”. Sannheten er kanskje heller at grandis og taco har blitt nasjonale symboler på helgekos, og at posemat fra Toro og Fjordland har kapret hverdagsmiddagen. I NRKs debatt kommer det frem at 90 prosent av nordmenn spiser frossenpizza. I tillegg har importen av ferdigmat til Norge har økt med 70 prosent bare de siste åtte årene, ifølge Hegnar.

På andre siden av kloden, utenfor Oaxaca i Mexico, står en gammel dame med en lang, grå flette ned til korsryggen og et hjemmelaget forkle over en takke. Hun sto opp klokken fem for å begynne dagens viktigste gjøremål, å lage tortilla-lefser til familiens frokost, lunsj og middag. Idet hun serverer maten, er hun merkbart stolt over tiden og kreftene hun har lagt i denne lefsa. Mange meksikanere skryter av tradisjonene sine. De viser stolt frem, og de ønsker å dele. Kanskje er ikke det så rart når maten deres er oppført som verdensarv på Unescos velrenommerte liste.

Vi nordmenn foretrekker lefse pakket inn i plast

Mens meksikanerne legger maiskorn i en basisk løsning over natta, som dagen etter kvernes (ofte for hånd), knas, presses i en tortillapresse, og stekes, foretrekker vi nordmenn vår lefse pakket inn i plast. Den skal varmes på 200 grader i ovnen i 5 minutter i sølvfolie, og kan ligge i kjøkkenskapet i flere måneder før den blir dårlig.

Ifølge NRK, øker også nordmenns appetitt for hurtigmat-burgere. Ikke bare spiser hver nordmann 5,4 kg frossenpizza årlig, men Burger King utvider snart sitt utsalg fra 79 steder i landet til 10 nye utsalg. Vi har ikke tid, vi orker ikke, vi skulle egentlig, men så var det masse annet som skjedde. Men av alle ting, er kanskje maten den vi bør prioritere i en stadig mer stappfull hverdag.

For med denne fremveksten av burgerkjeder, og økning i frossenpizzasalget, er det også vanskelig å vite hva vi egentlig får i oss. Mens bøndene overproduserer norsk lammekjøtt av høy kvalitet, kommer det frem i debatten at Orkla Foods sitt “pizzakjøtt”, altså kjøttet som brukes på frossenpizzaen Grandiosa, består av utvannet soyaprotein med 40% kjøtt. Kokken Eyvind Hellstrøm forsøkte uten hell å få svar på innholdet i dette mysterieproduktet i 2014, da han besøkte Orklas Grandiosafabrikk.

Selv om åpenheten rundt produktene har blitt bedre de siste årene, så er det fortsatt ikke allment kjent hva E250, hydrolysert vegetabilsk protein, maltodextrin, eller sitrusfiber er. Er det denne typen ingredienser som gjør at 30 prosent av menn og 17 prosent av nordmenn står i fare for å bli ekstremt overvektige innen 2030? Nordmenns inntak av stadig mer sukker, fett og mat med høyt energiinnhold er ifølge Folkehelseinstituttet i hvert fall én av årsakene til den økte overvekten.  

Det kan bli et stort helseproblem om vi mister kontrollen på hva vi får i oss gjennom hurtigmaten. I tillegg skaper det en distanse til dyrene vi spiser, og til hvor maten vår kommer fra. Før i tiden fikk man lære å bake lefser, å slakte kyr og å koke lapskaus av foreldre og besteforeldre. Er det tiden og temperaturen på en perfekt stekeskorpe på Grandiosaen som nå skal gå fra generasjon til generasjon?

Csango har rett. Vi har blitt late, og vi taper ferdigheter, kunnskap og tradisjoner på latskapen. Vi bør alle ta en telefon til en bestemor og be om en oppskrift. Det er nemlig ikke sikkert den tar mer enn 20 minutter å lage.