Direktør sultestreiker for en selvstendig presse
Siden 9. mai har Nebil Jridet sultestreiket for rettferdig behandling av systemkritiske medier.
Grunnleggeren og direktøren av den uavhengige nettavisen Al Oula Attounisia, Nebil Jridet, går nå inn i sin andre uke med sultestreik. Han streiker for at Tunisias uavhengige medier skal få rett til statlig reklame, på lik linje med avisene fra eks-president Ben Alis regime.
– Vi har valgt en åpen og brutal sultestreik, og vil ikke slutte før regjeringen finner en løsning som gjør at statlig reklame blir tildelt på en åpen og rettferdig måte, sa Jridets i et offentlig brev som han publiserte samme dag som sultestreiken startet.
Mens Ben Ali regjerte var det diktatoren selv som bestemte hvilke av landets medier som skulle få tildelt statlig reklame. Da var mediene underlagt sterk statlig sensur, og det var kun de regjeringsvennlige mediene som fikk statsreklamen.
Jridet mener Tunisias nyvalgte regjering i dag følger i den gamle regjeringens spor når Al Oula nå, over et år etter presidentens avgang, fortsatt ikke har fått statlige annonser.
Les Jridets offentlige brev her
Korrupsjonens etterlevninger
I tillegg til de statlige annonsene får mediene annonseinntekter fra Tunisias største selskaper. Heller ikke disse annonsepengene har nådd ut til de uavhengige avisene. Jridet mener dette er fordi de fleste av Tunisias private selskaper var eid av Ben Ali, hans venner og familie.
Carl Morten Iversen, leder i Norsk P.E.N, har fulgt Tunisias utvikling siden 2005. Han sier dette er et gjennomgående problem i landet.
- Flere av nøkkelpersonene fra Ben Ali-regimet besitter fortsatt høye posisjoner i landet også etter revolusjonen, både i regjeringen, i mediene og i det private næringslivet, sier Iversen.
Nye aviser sliter mest
Al Oula var den første avisen som ble etablert etter Jasminrevolusjonen brøt ut. De profilerer seg som en uavhengig avis, og har siden sin oppstart kritisert situasjonen for uavhengige tunisiske medier.
Al Oula har blant annet skrevet om hvor vanskelig det har vært for uavhengige aviser å få kiosker og supermarkeder til å selge avisene sine. Dette har ført til at uavhengige, systemkritiske aviser har slitt økonomisk.
Kamel Labidi, leder i Det uavhengige nasjonale råd for informasjon og kommunikasjon (INRIC), forstår at den økonomiske situasjonen har utløst frustrasjonen hos Al Oulas sultestreikende direktør.
– Statsreklamene er ikke tildelt på en god måte, og nå kan ikke de selvstendige avisene betale sine ansatte, forklarer han.
Ifølge Labidi bunner frustrasjonen også i at det ikke er noen klare regler for hvem som får statlig hjelp og ikke.
– Det er et stort problem at det ikke er noen kriterier for hvem som får støtte. Avisene har ingen retningslinjer for tildelingen, sier Labidi.
Ble angrepet av politiet
Direktør Nebil Jridets valg om å gå til sultestreik er også et resultat av lang tids frustrasjon over hvordan flere av avisens journalister er blitt behandlet. Den 18. januar i år skal journalist Mouhamed Ali Ltifi ha blitt utsatt for vold og senere arrestert av tunisisk politi da han tok metroen i hovedstaden.
Al Ouda oppdaterte informasjon om hendelsen på sin facebookside da dette skjedde.
Klokka 16.43 skrev de: "Kollegaen vår ble av politibetjenter truet med vold til å forlate metroen på et ukjent stopp. Vi vet ennå ikke detaljene rundt saken eller hvor han nå befinner seg."
Klokka 18.05 oppdaterte de og skrev: "Mouhamed Ali Ltifi ble dratt ut fra metroen av to politimenn, foran øyenene på journalistkolleger. Til tross for at det var flere øyevitner til stede, nekter sikkerhetsvaktene for at det skjedde."
Etter episoden gikk sjefredaktøren i Al Oula, Moez Zayoud, ut i mediene og sa at episoden ikke var unik:
– De siste ukene har presset økt på avisen vår, og vi er blitt trakassert flere ganger. Men det gjelder ikke bare Al Ouda. Alle selvstendige og gravende medier utsettes for press, forklarte Zayoud etter episoden.
Ifølge den franske avisen l'Express har minst 25 journalister så langt i år blitt skadet som følge av politivold. Alle tilfellene skal ha skjedd da journalistene dekte demonstrasjoner.
Les mer om dagens situasjon for journalister i Tunisia her
Flere sultestreiker
Nebil Jridet er ikke den første som har sultet seg for tunisisk pressefrihet. Senest 28. mars i år startet journalist og sjefredaktør Salah Attia en sultestreik.
Salah Attia ville ikke avslutte streiken før han fikk lov til å skrive som han ville i avisen Essabah, som han da jobbet i. Bare tre dager senere avsluttet han likevel streiken, til den tunisiske journalistforeningens lettelse.
Også da Ben Ali fortsatt regjerte ble sultestreik tatt i bruk. I år 2000 sultestreiket en av Tunisias fremste journalister, Taoufik Ben Brik. Han streiket mot regimets gjentatte forsøk på å holde hans ytringer og arbeid vekk fra offentligheten. Han holdt streiken gående i 43 dager, før han 16. mai begynte å spise igjen - 30 kilo lettere.
Ben Brik pekte da på Europa som Ben Ali-regimets største hjelper, og mente EU var et hinder for tunisias pressefrihet.
– Europa har vært et skjold for Ben Ali, og for hvitevasking av regimet hans. EUs medlemsland har beskyttet ham, og gjort hans 13 år med makta mulig, forklarte Ben Brik etter at han avsluttet streiken.