- Verden har glemt Tunisia

Et drøyt år etter at presidenten flyktet landet, mottar fremdeles den regimekritiske bloggeren Lina Ben Mhenni drapstrusler.

Lina Ben Mhenni mener Tunisia fremdeles har et stykke å gå før de har full pressefrihet. Derfor reiser hun rundt og holder foredrag, og fortsetter å blogge kritisk. Foto: Siri Vikøren

Lina Ben Mhenni er den unge aktivisten og forfatteren av bloggen «A tunisian girl», som ble kjent under Jasminrevolusjonen i 2010-2011.

- Overalt hvor jeg drar blir jeg sjokkert over at folk sier at en ny, demokratisk æra har startet i landet mitt. Ja, vi har hatt rettferdige og transparente valg, men den nye regjeringens arbeid er svakt og middelmådig, sa Ben Mhenni under sitt oslobesøk tirsdag 8. mai.

- Verden tror Tunisia er OK nå. De har glemt Tunisia. Men den nye grunnlovsforsamlingen, som skulle få ett år til å formulere en grunnlov, har ennå ikke skrevet én linje.

Se video der Lina beskriver hvordan hun fortsatt blir hindret i å snakke fritt

[[{"fid":"57477","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]

 

 

For andre år på rad deltar Lina Ben Mhenni på Oslo Freedom Forum. Foto: Siri Vikøren

Sensur og propaganda

Under regimet til diktator Zine El Abidine Ben Ali ble bloggen til Lina Ben Mhenni sensurert. Det samme ble hennes facebook- og twitterkontoer.

- De tunisiske mediene fremstilte ikke situasjonen slik den var, sier Ben Mhenni.

Da opprørene startet i slutten av 2010, begynte hun å reise rundt og dokumentere det som skjedde i landet. Hun filmet og tok bilder av opptøyer i gatene, og fikk vist verden hva som faktisk skjedde i revolusjonen. Hun mener den nye regjeringen fortsatt bruker mediene til propaganda, for å gi et bilde av Tunisia som et nytt demokrati.

- Noen cyberaktivister prøver å fortelle om den reelle situasjonen, men det er myndighetene som sitter med pengene og makten.

Ben Mhenni er daglig aktiv på blogg, Facebook og Twitter, hvor hun fortsetter å kritisere tunisiske myndigheter. Foto: Siri Vikøren

Fortsatt mottar Lina Ben Mhenni draps- og voldstrusler daglig, ofte på Facebook og Twitter.

- Menneskerettighetsforkjempere og cyberaktivister mottar trusler hele tiden, og noen ganger går det så langt som fysisk vold, sier bloggeren.

Turnerende aktivist

Den første uken i mai var Ben Mhenni i Norge for å delta blant annet i en paneldebatt på Oslo Freedom Forum, en konferanse der frihet og menneskerettigheter står i sentrum for diskusjon. Selv om 27-åringen fortsatt ikke er fornøyd med situasjonen i Tunisia, peker hun på at det har vært en klar bedring.

Med disse ordene avsluttet hun paneldebatten på Christiania Teater:

- Tross alt er jeg positiv. Vi ser en forandring i Tunisia, og den forandringen finnes i tuniserne selv. Tunisere, og arabere generelt, har kvittet seg med redslene sine. De vil ikke lengre la seg styre av slike diktatorer.

- Det vil alltid finnes slike journalister

Ben Ali styrte Tunisia i 23 år, og satte i løpet av den tiden en total stopp for fri presse i landet. Det som ble produsert av tunisisk media, var propaganda som støttet presidenten og regimet.

Bloggeren har liten tro på at de regimetro journalistene vil kunne skape fri journalistikk i fremtiden.

- Disse journalistene vil ikke forandre seg. Nå lager de propaganda for den nye overgangsregjeringen. De vil alltid skrive for de autoritære i samfunnet, sier Ben Mhenni.

 Lina Ben Mhenni var en av ytterst få som åpent kritiserte president Ben Ali. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Nobelnominert

Ben Mhenni vant stor anerkjennelse og popularitet etter Jasminrevolusjonen, og har mottat en rekke internasjonale priser, som den tyske kringkasteren Deutsche Welles bloggpris, og spanske El Mundos internasjonale journalistikkpris. I 2011 ble hun nominert til Nobels fredpris for sitt arbeid under den tunisiske revolusjon.

Til vanlig jobber Ben Mhenni som lærerassistent i lingvistikk ved Universitetet i Tunis. Hun har ikke tenkt til å slutte å blogge med det første.

- Så lenge vi ikke har demokrati eller pressefrihet i Tunisia, vil jeg kjempe min kamp.