Frykter internasjonal konflikt

– Han jeg hilste på, er en gammel venn av meg fra Lviv. Jeg har kjent ham lenge. En skikkelig tøffing – en biker – akkurat som meg. Jeg er glad han er her med meg.

På Uavhengighetsplassen i Kiev mimrer Mikhailo Kravtsyv (34) om hverdagen i hjembyen Lviv, like ved den polsk-ukrainske grensen. En hverdag han forlot for å bekjempe det nå avsatte Janukovitsj-regimet. Presidenten er borte, men erstattet av en ny og enda mer formidabel motstander – Vladimir Putins Russland.

– Dette er bare begynnelsen. Hendelsene her i Kiev er bare en liten del av en langt større konflikt – muligens en verdenskrig. Alt er i endring, alt er mulig. Vi kan ikke gi bort områder til russerne, da kommer de bare til å fortsette å plukke land. Bare se hvordan de har oppført seg andre steder – Abkhazia, Georgia. Vi er nødt til å stoppe dem, sier Kravtsyv alvorlig.

Den revolusjonære kunstneren

Den 34 år gamle tobarnsfaren er utdannet tannlege. Etter ti år gikk han lei og søkte lykken andre steder. Han jobbet blant annet som bygningsarbeider og direktør hos en eiendomsmegler før han fant sin nåværende lidenskap – crowdsourcing.

Politi på barrikadenePå motsatt side av demonstrantenes barrikader i Hrusjevskohos gate stod den menneskelige muren av opprørspoliti. Foto: Frode Nagel DahlNå er han på vei til postkontoret for å kopiere opp kampplakater han har tegnet – plakater av Putin som blør tårer og russiske dokker som inneholder atombomber. Han er en mann med mange jern i ilden.

– Jeg er en del av 2. borgervernsenhet, men akkurat nå skal jeg bort på Uavhengighetsplassen for å henge opp plakater. Jeg liker å kalle verkene mine for revolusjonær kunst. Forhåpentlig forblir de bare det, sier Kravtsyv og hinter til den overhengende faren for krig.

Den svært betente situasjonen i landet har vært sentrum for mye oppmerksomhet de siste månedene. Etter at Russland annekterte Krim-halvøya den 21. mars, har flere land innført sanksjoner mot landet. Likevel opprettholder russiske tropper sin tilstedeværelse i Øst-Ukraina. I flere byer har sammenstøt mellom ukrainske nasjonalister og prorussiske aksjonister ført til tap av menneskeliv.

Krigsveteranen

Mange av dem som har tatt turen til Kiev, reiste fra kone og barn for å delta i demonstrasjonene. Nikolai Sjtoyundo (45) jobber som baker i hjembyen, men fikk sjefens velsignelse til å bli med på demonstrasjonene. Når situasjonen igjen er stabil i Ukraina, er han velkommen tilbake på jobb.

– Jeg klarte ikke tanken på at unge folk skulle stå i fare for å dø, mens jeg, en med lang krigserfaring, satt hjemme. Det var min plikt å reise hit, som soldat, som patriot, sier Sjtoyundo.

Veteranen har tidligere deltatt i tre kriger. Dette kaller han den fjerde. Han er ikledd en blass kamoflasjeuniform fra tiden i den sovjetiske hæren. Om den er fra krigen i Afhganistan eller Transnistria, husker han ikke. Kanskje er den fra konflikten i Nagorno-Karabakh? Hans lange erfaring er uansett noe borgervernsenheten setter pris på.

DemonstranterI januar hadde store mengder demonstranter samlet seg på barrikadene. Lange dager og 20 effektive kuldegrader så ikke ut til å påvirke dem. Foto: Frode Nagel Dahl– Det er veldig betryggende å ha en veteran blant våre rekker. Jeg har lært mye av ham, sier Kravtsyv.

Forholdet mellom de to kameratene er et interessant studium i gjensidig respekt; den urbane og høyt utdannede businessmannen som snakker flytende engelsk, og den mer landlige bakeren med sin uvurderlige krigserfaring. Begge forlot de hjemmene sine for å kjempe for en felles sak. Begge har de egenskaper som utfyller hverandre. Begge har de drømmer de ønsker å oppnå.

– Jeg har lyst til å bli bonde, sier Sjtoyundo. Dessverre er det umulig med all denne korrupsjonen. Pengene jeg trenger for å kjøpe en bondegård, blir jeg nødt til å bruke på inspeksjoner og tillatelser. Korrupte betalinger tvers gjennom.

Risikerte politisk karriere

Korrupsjonen i landet er noe framtidens ukrainske politikere må få bukt med. Én korrupt regjering har gått av, og nå blir det viktigste for den nye regjeringen, en regjering mange på gaten i Kiev har et avventende forhold til, at de tar i bruk alle midler for å hindre videre korrupsjonen i landet. 25. mai er det tid for presidentvalg og det vil stilles store krav til de nye politiske kreftene i landet.

Ved Parlamentet venter en ung mann i dress. Mikhail Pluzjnikov (27) var blant de første som tok turen til Uavhengighetsplassen da Ukraina stoppet EU-integrasjonen den 21. november. Han er født på Kamtjsatka-halvøya helt øst i Russland, omtrent så langt unna Ukraina man klarer å komme, geografisk sett. Likevel identifiserer han seg selv med Ukraina hvor han har bodd mesteparten av livet.

– Jeg er ukrainer, men jeg snakker russisk. Det var noe i meg som protesterte den ettermiddagen. Jeg ringte to venner og dro til Uavhengighetsplassen. Vi var ikke nøyaktig sikre på hva vi skulle gjøre, men vi var sikre på at vi måtte bli der til noe skjedde, sier Pluzjnikov.

Med fra begynnelsenMikhail Pluzjnikov var en av de første som tok turen til Uavhengighetsplassen i november. Foto: Eskil WieSom 24-åring kom han til Kiev for å satse på en karriere innen politikken. Han oppnådde mye på kort tid og klatret, til tross for sin unge alder, raskt i gradene. Hans deltakelse i demonstrasjonene skulle få konsekvenser.

– Jeg hadde en veldig lysende karriere, men på grunn av min deltakelse i revolusjonen led jeg økonomiske tap, og karrieren min har fått seg en skrape. Det var prisen å betale, sier Pluzjnikov.

– Føler du det var det verdt det?

– Ja, uten tvil.

Bred deltakelse

Våren er i full blomst i Ukrainas hovedstad. Sola skinner og snøen i sandsekkene som utgjorde barrikadene, er for lengst borte. Alyona Stadnyk (25) husker godt de kalde dagene i slutten av januar da det stormet som verst på barrikadene.

– Det var veldig kaldt i januar. Jeg var på vei til barrikadene for å dele ut te da en fremmed mann slo følge med meg. Det viste seg at han var professor ved universitetet. Jeg blir stolt når jeg ser hvordan folk fra alle sosiale lag bidrar. Jeg hørte at til og med sjefen for Microsoft Ukraina var her, sier Stadnyk opprømt.

Til vanlig jobber hun på en av Kievs mange kinoer. Nå sprader den unge kvinnen rundt i kamoflasjeuniform. I likhet med baker Sjtoyundo slapp hun alt hun hadde i hendene og ilte ned på Uavhengighetsplassen i januar.

– Da volden eskalerte, sluttet jeg i jobben. Sjefen min ringte og sa at han støttet avgjørelsen, at han bare hadde registrert fraværet som ferie. Litt senere så jeg sjefen min gå rundt og samle snø til barrikadene, sier Stadnyk.

– Åpnet Pandoras eske

Ivrig bidragsyterAlyona Stadnyk har meldt seg inn i en av de mange borgervernsenhetene på Uavhengighetsplassen. – Jeg er litt sånn alt-mulig-kvinne her.Situasjonen i landet er fortsatt høyst prekær. Den uavhengige republikken Krim ble annektert etter at et overveldende flertall stemte for en gjenforening med Russland, og den 12. mai ble en ny folkeavstemning avholdt. Denne gangen stod Øst-Ukrainas framtid på agendaen. Stadnyk er urolig for utviklingen.

– Ved å gjøre våre fredelige demonstrasjoner til et blodbad, åpnet man Pandoras eske, sier hun.

Tilbake i basen til 2. borgervernsenhet er plakatene til Kravtsyv klare. Han får med seg Sjtoyundo og et par andre og setter av gårde for å spre budskapet. En av plakatene henger han opp på et tre i Mikhaila Hrusjevskohos gate, like foran minnetavlen demonstrantene har reist til ære for sine falne helter, de såkalte Himmelske Hundre.

– Du vet hvordan kunst kan koste så absurd mye? Jeg kan for eksempel selge dette bildet for en god slump penger. Dette er en av grunnene til at jeg liker kunst, det er så irrasjonelt. Akkurat som at verden er irrasjonell, sier Kravtsyv.

– Tenk, vi hadde verdens største land mot dette lille området, Krim, og det kan i verste fall være en medvirkende årsak til en ny verdenskrig.