– Ikke lett å se to sider når det ligger lik i gatene

En vanlig måte å beskrive journalistikkens idealer på er pressen som fri og uavhengig, nøytral og sannferdig.

– Journalister skal være vaktbikkjer som kontrollerer politikerne. Vi skal være kritiske mot alle - uansett parti. Journalister skal ikke ta side i konflikter, mener den ukrainske journalisten Sergei Leschenko.

Men hvor tydelig er skillet mellom journalisten og borgeren i revolusjon og krig?

Ansvar og selvidentifikasjon

Mustafa Nayyem er journalist i nettavisen Ukrayinska Pravda og Hromadske TV. Han mener at dersom et land er i krig, er det ikke journalistenes rolle kun å være journalister, de skal også være borgere.

– Vi er ikke subjektive fordi det er enklere. Som journalist er det viktig å stå på folkets side, og huske på at man også er en borger i tillegg til å være journalist. Dersom journalister blir subjektive i krig, er det på grunn av at selvidentifikasjonen blir sterkere.

Han mener det er vanskelig å unngå ubalanserte fremstillinger under slike konflikter.

– Det er ikke lett å si at det er to sider av en sak når du ser lik i gatene, avslutter han.

Starten på en revolusjon

EuromaidanMustafa Nayyem taler til demonstrantene under Euromaidan. Foto: Aleksandr Andreiko/https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/Nayyem er en av de første som oppfordret folk til å demonstrere mot Viktor Janukovitsjs styre.

21. november 2013 oppfordret han ukrainere til å demonstrere ved uavhengighetsplassen i Kiev sentrum på en Facebook-status.

Dette ble starten på Euromaidan- demonstrasjonene som senere ledet til slutten på Janukovitsjs regime.

­– Jeg kunne aldri forestilt meg at den første demonstrasjonen skulle bli starten på en revolusjon. Under revolusjonen stod jeg på min side - ved min generasjon, våre verdier og nasjon. Jeg støttet ikke bestemte politikere og var kritisk også mot opposisjonen.

Journalistikk blir propagandavirksomhet

Rune Ottosen er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har blant annet forsket på journalister i krig. Han forteller at det er problematisk som journalist å dekke borgerkrig i hjemlandet.

- Det er forståelig, men ikke ideelt, at journalister tar side i slike konflikter. Det fører til selvsensur av egen sides feil, og fremming av den andre sides forbrytelser. Journalister bør ha som ideal å unngå å ta side, men ha et utenfor-blikk, forteller han.

På samme måte som den norske Vær Varsom-plakaten mener han at FNs menneskerettigheter bør brukes som et prinsipielt grunnlag. Den journalistfaglige modellen bør alltid være å avdekke menneskerettighetsbrudd på begge sider.

- Hvis journalistene i Ukraina sier de er på folkets side, er mitt spørsmål: Hvem er folket? Landet er splittet, og de i øst er også borgere.

­Søker klare posisjoner og sider

Inna Shevchenko mistet jobben som journalist og ble senere forvist fra landet grunnet aktivismen. Foto Ragnhild SkjeldnesInna Shevchenko er kjent som toppløs aktivist i feministgruppa Femen. I desember 2010 ble hun arrestert fordi hun delok i en protest. Det gjorde at hun mistet jobben sin ved ordførerens pressekontor i Kiev.

­­– Hvis du ytrer deg på måter regjeringen ikke liker, kan du enkelt bli fengslet i fem år eller miste det viktigste du eier. Jobben er avgjørende for ukrainere fordi den er vanskelig å få. Mister du jobben, mister du alt, forteller hun.

Myndighetene anser journalister som sterke aktører. Det gjør at det ikke er enkelt å dekke hendelser. De som er modige nok, søker alternative medier hvor de kan ha klare posisjoner og klare sider i en sak.  

– Journalister er aktivister. De må være det. I Ukraina kan man ikke nyte ytringsfrihet og pressefrihet. De som tar i bruk frihetene, er modige. Det burde ikke være sånn – det burde vært en selvfølge, sier hun i et intervju til Journalen i februar 2014. På dette tidspunktet satt Viktor Janukovytsj fortsatt med makten.