Mediesuksess med bismak
India har i dag verdens største avismarked og lesertallene stiger. Men på internett øker myndighetene sensuren, og kjente personer betaler for å få omtale.
Journalistikk er et stort felt i India og landet har 130 millioner avislesere. Ifølge The Economics har India nå verdens største avismarked. For å tekkes næringsinteresser og nå ut til den engelskspråklige eliten, unngår mediene å skrive om fattigdom og sosial ulikhet.
India har 250 radiostasjoner, 850 TVkanaler og 93 000 registrerte aviser og magasiner. Til sammenlikning har USA 127 TV-kanaler.
Bedre lese- og skriveferdigheter
En av grunnene til mediesuksessen i India, er økende lese- og skriveferdigheter. I 1974 kunne 12 prosent av befolkningen i India lese og skrive, mot 74 prosent i dag.
India deles opp i tre, det utviklede India med tjue millioner engelskspråklige indere, et India i utvikling og det underutviklede India. Engelsk er språket for bedriftene og beslutningstakerne.
Lokale journalister i fare
De lokale avisene går dypere inn i nyhetsverdenen enn de regionale avisene og graver etter saker rundt om i landet. Lokaljournalistene lager saker fra konfliktrammede områdene og opplever mye vold og trusler, forteller Sissel Egden fra utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun forteller videre at korrupsjon, fattigdom og kommersialisering begrenser pressefriheten. Journalistene har også en rekke begrensninger som går utover journalistikken.
Regjeringen har brukt lover og avgifter for å dempe kritiske røster. I september 2012 ble tegneren Aseem Trivedi arrestert i Mumbai etter anklager om oppvigleri for et sett av tegneserier som kritiserte og gjorde narr av regjeringens korrupsjon, men anklagene ble droppet i oktober.
Betaler for omtale
Kjente personer betaler for å få omtale i aviser. Annonser blir skrevet av redaksjonene og blir betalt av filmstjerner, cricketstjerner og politikere som ønsker promotering.
Det er ikke så viktig at omtalen er betalt, annonsørene er viktigst. En avis koster i snitt 40 øre, sier Bhaskar.
Det som blir skrevet i indiske aviser blir lest med overbevisning og tiltro. Mediene har skaffet seg stor troverdighet blant leserne, og folket klarer ikke alltid å skille mellom reklame og nyheter, sier Anil Chamada til Media studies group India.
Valgkandidater sender inn annonser til de store avisene for å promotere seg selv. Dette er en normal valgstrategi som blir brukt av mange. Regjeringen manipulerer mediene gjennom å sende inn annonser, forteller Chamada.
Se Sissel Egden fortelle om pressesituasjonen i India:
Strenge restriksjoner
I 2013 økte restriksjonene på internettbruken, rette mot innhold som setter politikere i dårlig lys. I desember i 2010 ba indiske myndigheter Google om fjerne 282 saker på internett som var kritikk mot indiske politikere.
Google gikk med på å fjerne 22 prosent av sakene. I 2011 ble det holdt flere møter mellom Indias kommunikasjonsminister Kapil Sibal og representanter fra ulike nettsteder. Sibal ønsket at disse selskapene skulle ha en forhåndsvisning på innholdet, slik at man kunne sensurere det som ville true Indias samhold.
I 2011 ble det også innført internettregler hvor internettselskaper ble tvunget til å fjerne alt innhold myndighetene fant støtende innen 36 timer. Hvis ikke ville de bli rettsforfulgt. På denne måten har India fått et internett-sensureringspoliti.
I tillegg har de strenge overvåkningskrav til alle cybercafe eiere. I nyere tid har myndighetene presset på mobilprodusenten RIM for at de skal få tilgang til kommunikasjon mellom brukere.
Dominerende aktører
En stor del av pressen er i dag i hendene på færre enn ti mediekonsern. Mange aviser og tv-kanaler er familieeid.
All-India Radio (AIR) er en av verdens største nyhtesorganisasjoner, med 45 regionale avdelinger og 208 stasjoner, som sender til sammen 364 nyhetssendinger i døget på 24 språk og 38 dialekter.
AIR hadde monopol på radio- og fjernsynssendinger fram til 1976. Da ble fjernsynet utskilt som en uavhengig enhet under navnet Doordashan India.
De private mediene er mange og store. Etterforskning og granskning av politikere gjør mediene en av de viktigste komponentene i Indias demokrati.
Avsløringer av nære relasjoner mellom politikere, nærlingsivsledere, lobbyister, og noen ledende mediepersonligheter har likevel svekket den offentlige tilliten til pressen de siste årene.
Fjernsyn og trykte medier har blitt utvidet betraktelig det siste tiåret, med mange nye tilbud rettet mot spesifikke regionale eller språklige lesere/seere. Pressefriheten er garantert i grunnloven fra 1950.
Samtidig innskrenkes den av straffeloven, som bare beskytter pressefriheten så lenge informasjonen ikke er i konflikt med Indias suverenitet og integritet. India har signert FNs menneskerettighetserklæring der retten til menings- og ytringsfrihet, og å søke, motta og meddele opplysninger er nedfelt i artikkel 19.