2014: Undersøker utenlandske journalisters arbeidsvilkår
I store deler av verden er det farlig å jobbe som journalist. For sjette gang fordyper journaliststudentene seg i pressefrihetens kår i verden.
2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011
Ytringsfriheten og retten til informasjon er viktige grunnsteiner i et fungerende demokrati. Samtidig blir journalister forfulgt, drept og fengslet i store deler av verden som følge av arbeidet sitt.
Fordyp deg i pressefriheten i de ti landene:
De siste par årene har vist rekordmange drap på journalister i verden. I 2013 ble 70 journalister drept, og hittil i år er 15 journalister bekreftet drept. Det viser tall fra Commitee to protect journalists (CPJ).
Samtidig blir journalister kneblet uten at det er synlig i statistikken. I Bangladesh opplever journalistene trusler og vold når de skriver om regjeringen i landet sitt, mens egyptiske journalister må forholde seg til stadig strengere lover som hindrer pressefriheten.
Dette er to av de ti landene førsteårsstudentene ved journalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har fordypet seg i under arbeidet med pressefrihetsrigget.
Helhetlig journalistikk
For sjette gang har journaliststudentene undersøkt pressefrihetens kår i verden. Hensikten er å gi studentene et innblikk i hvordan det er å jobbe som journalist i land hvor ytringsfrihet ikke er en selvfølge.
Studentene har jobbet sammen i grupper om å produsere flermedial journalistikk om et gitt land. Gjennom tekst, lyd og bilder har gruppene forsøkt å gi et helhetlig bilde av situasjonen for journalistene i landet.
– Arbeidet har åpnet øynene mine for hvor heldige journalister i Norge har det, sammenlignet med andre land, sier hun.
Granlund har jobbet med Egypt denne perioden, men forteller at hun for eksempel ble overrasket over hvordan det sto til med pressefriheten i USA.
– Jeg tror det er viktig at vi ikke lever i en boble og tror at siden pressefriheten er stor her i Norge, så er den stor i resten av verden. De siste ukene har jeg lært at det er helt feil.
Aktuelle kilder
Lærerne har hjulpet studentene med å finne aktuelle kilder i landene, men studentene har selv måttet ta kontakt og innhente informasjon.
Det har vært viktig at rigget ikke skal representere et norsk blikk på pressefriheten i verden. Derfor ble studentene oppfordret til å ta kontakt med kilder i det landet de jobber med, ikke bare norske eksperter.
– Vi ser nok av navlebeskuende journalistikk, der eksperter skal uttale seg på vegne av andre, sier Solveig Steien, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sammen med førstelektor Elsebeth Frey har Steien ansvaret for undervisningsopplegget.
– Det krever litt mer arbeid, men det bør være et journalistisk prinsipp å snakke med dem det gjelder, sier Steien.
Historier fra virkeligheten
De 60 førsteårsstudentene ved journalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har dette året fordypet seg i pressefriheten i ti land fra fire verdensdeler. På Journalens nettsider presenterer gruppene historier fra virkeligheten til internasjonale journalister.
Et av de mest aktuelle landene i år er Ukraina. Studentene skriver at pressefriheten for første gang på lenge betegnes som ufri i 2014. Situasjonen kan være farlig for ukrainsk presse, men journalistene tar heller risikoen enn å få statlig beskyttelse.
Andre historier forteller at journalistene i Hviterussland må velge mellom å sensurere seg selv eller å flykte fra landet, i Bangladesh kan det være livsfarlig å skrive om korrupsjon, mens i USA er journaliststudenter redde for pressefrihetens fremtid.
Dette er bare noen av historiene du kan lese fra årets presserigg. I tillegg har hver av gruppene jobbet med en hovedsak som skal ta for seg bakgrunnsinformasjon om hvordan det står til med landets pressefrihet.