Myanmar Frihet med forbehold
Til tross for at sensuren ble opphevet i 2014, fengsles ennå journalister i Myanmar.
Myanmar kommer svært dårlig ut på pressefrihetsmålinger. Både i 2014 og 2015 innførte myndighetene lover som begrenser pressefriheten. Det skjer for eksempel ved at alle som vil utgi noe, må søke myndighetene om lov først.
Journalister fengsles
Myanmar opphevet sin systematiske sensur av medier i 2014. Landet har riktignok ingen blokkeringer på sosiale medier, som for eksempel Facebook, men bloggere og andre nettbrukere er likevel blitt arrestert for ytringer på nettet.
Freedom House, en organisasjon som fremmer menneskrettigheter og demokrati, melder at den tidligere regjeringen la stort press på befolkningen for å la være å dele innhold som stilte militæret
Men fordi dette er såpass nytt, er folk flest uvante med og skeptiske til situasjonen.
Bryter menneskerettighetene
Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) la i 2015 fram en rapport som viste at Myanmar var blant topp ti av land i verden som sensurerer mest.
De mener også at Myanmar ligger på topp når det gjelder fengsling av journalister.
Regimet er ofte blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene, og for å holde politiske fanger.
Både Hillary Clinton og Barack Obama har vært på besøk for å diskutere landets økonomiske og politiske utfordringer. Utfordringene påvirker spesielt minoritetene i landet.
Fra mektig til avmektig
På 1700-tallet var Burma det mektigste monarkiet i Sørøst-Asia, men i 1886 ble Burma invadert av Storbritannia. Under andre verdenskrig tok Japan kontroll over deler av landet, men Storbritannia vant det tilbake i 1945. Etter krigen ønsket befolkningen sterkt å bli uavhengige.
Faren til den nylig folkevalgte partilederen, general Aung San, var både geriljaleder og politisk leder i en sterk posisjon, og han ledet forhandlingene med Storbritannia. Like før avtalen var i boks, ble Aung San drept i et attentat. Likevel ble Burma uavhengig i 1948.
Da uavhengigheten var et faktum, så det ut til at Burma hadde en lys fremtid. Men det var store politiske uroligheter i landet, og i 1962 tok militærjuntaen makten og innførte en ettpartistat og diktatur. I 2011 ble det etablert et parti med et tidligere juntamedlem som partileder.
Dette var starten på en demokratisk prosess som i november i fjor førte til at Myanmar for første gang avholdt et demokratisk valg. Valget ble vunnet av Nasjonalligaen for demokrati (NDL) og Aung San Suu Kyi, datter av drepte general Aung San. De fikk opp mot 80 prosent av stemme ved valget. Dette ble sett på som en stor demokratisk seier.
Minoritetsfolket rohingyane
Rohingyane er en gruppe, hovedsakelig muslimer, som omtales som ”folket uten hjem”. De er statsløse fordi ingen land vil ta imot dem. Gruppen er én av de mest forfulgte minoritetene i verden, og har så å si ingen rettigheter. Det er usikkert hvor mange de er, men det kan være så mange som 1,2 millioner mennesker bare i Myanmar. Rohingyane har bodd i Myanmar i mange generasjoner, men landet nekter likevel å anerkjenne dem. Rohingyane lever i ekstrem fattigdom og nød, og er et svært betent tema for myndighetene. Dette gjør det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å komme til stedene de befinner seg.
Håpet er at nå som landet har fått en ny lederskikkelse i Aung San Suu Kyi, vil det bli bedre levevilkår for rohingyane. Hun har ikke uttalt seg offentlig om dette ennå.
– Aung San Suu Kyi har nok ikke tatt opp temaet rohingyaene ennå fordi hun har vært redd for å miste velgere. Men hun er tvunget til å gjøre noe for å styrke rohingyanes rettigheter om hun skal beholde støtten fra verdenssamfunnet, sier Ingrid Stange i Partnership for Change.
Fra Burma til Myanmar
I tillegg føler mange at navnet Burma symboliserer at det er burmesernes land. Det har aldri blitt holdt en folkeavstemming om hva landet skal hete. I Norge kan man bruke begge deler, men offisielt sier man Myanmar. Mange mener det er et mer inkluderende navn.